Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Over 2000 milliarder kroner av den norske pensjonsformuen er i dag investert i aksjer og obligasjoner i disse selskapene.

Det avdekker Don´t Buy Into Occupation-koalisjonen, som består av mange europeiske og palestinske organisasjoner – blant dem norske Fagforbundet, Handel og Kontor Norge og Norsk Folkehjelp.

Oljefondet troner øverst på lista over de samlede investeringene i selskaper tilknyttet den israelske okkupasjonen.

Rapporten navngir 104 slike selskaper og totalt 1115 europeiske finansinstitusjoner som investerer i disse.

–Ansvar for å være forsiktige

Fagforbundet sier rapporten viser omfanget av selskaper i ulike sektorer som er med på å støtte opp under folkerettsbrudd i Palestina.

– Når Norge har et så stort pensjonsfond, vårt fellesskaps sparepenger, så har vi et særskilt ansvar for å utvise aktsomhet når vi investerer, fastslår Helene Skeibrok, leder i Fagforbundet, i en felles pressemelding med Handel og Kontor og Norsk Folkehjelp.

Stater som Norge har en klar folkerettslig plikt: Å hindre handel og investeringer som bidrar til eller opprettholder den ulovlige situasjonen, understreker organisasjonene.

HK forventer skjerpet etisk rammeverk

Fagforbundet, Norsk Folkehjelp og HK Norge er samstemte:

– Vi kan ikke la sparepengene til fellesskapet vårt være investert i folkerettsbrudd. Vi må kunne sikre god avkastning i fondet, og samtidig oppfylle våre internasjonale forpliktelser, sier Christopher Beckham, forbundsleder i HK Norge.

– Det er viktig og riktig at vi nå tar en gjennomgang av de etiske retningslinjene til Oljefondet. Det er åpenbart at vi trenger et tydeligere regelverk for pensjonspengene våre, sier Skeibrok.

Beckham konkluderer: – Vi forventer at det nye etiske rammeverket for Oljefondet blir betydelig skjerpet. Norge må ta et tydelig etisk standpunkt.

Rapporten understreker at selskapene også har aktiviteter som ikke har noe med Israels okkupasjon å gjøre. 

Ser også på forbindelser til apartheid

«De private aktørene bak økonomien til okkupasjonen og folkemordet» heter årets rapport, som er den femte i rekken.

I tidligere år har koalisjonen konsentrert seg om selskaper med forretninger knyttet til de israelske bosettingene.

Denne rapporten gransker forbindelsene mellom europeiske finansinstitusjoner og selskaper som bidrar til å opprettholde hele den ulovlige okkupasjonen av Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gaza.

Det betyr selskaper som medvirker til fordrivelsen av palestinerne, overvåkingsregimet, apartheid og folkemordet i Gaza. 

FN-domstolens uttalelser

DBIO-rapportens metodologi bygger på den siste rettsutviklingen: Den internasjonale domstolen i juli 2024 fastslo at Israels okkupasjon av Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gaza er ulovlig. Den slo også fast at Israel bryter forbudet mot apartheid og diskriminering basert på etnisitet.

Videre sa den internasjonale domstolen i januar 2024 at det er risiko for folkemord i Gaza. FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene konkluderte i september 2025 med at Israel faktisk begår folkemord.

Tek-selskapene er tatt med

I fjor kartla DBIO at Oljefondet hadde investert 220 milliarder kroner i selskaper tilknyttet de israelske bosettingene.

Per 31. august i år har DBIO regnet seg fram til en nesten ti ganger så stor sum, over 2000 milliarder kroner (over 195 millioner amerikanske dollar).

Den ekstreme veksten i Oljefondets investeringer når det gjelder den israelske okkupasjonen, kommer av at DBIO har tatt med verdens største teknologiselskaper i oversikten.

Teknologi og tjenester fra slike selskapene brukes til kunstig intelligens i våpensystemer, til overvåkning av palestinere og datalagring for det israelske militæret.

Oljefondet eier aksjer i for eksempel teknologiselskapene Microsoft og Amazon. I Microsoft har Oljefondet aksjer verdt over 504 milliarder kroner.

I Amazon har Oljefondet aksjer verdt over 276 milliarder kroner.

Andre teknologiselskaper der Oljefondet har store investeringer er Palantir. Det amerikanske teknologiselskapet leverer kunstig intelligens og overvåkningsteknologi til det israelske militæret og overvåkingspoliti.

Amnesty International argumenterer med at Israel bruker teknologien i sin ulovlige okkupasjon, apartheid, krigsforbrytelser og folkemord mot palestinerne. Oljefondet eier aksjer verdt 36 milliarder kroner i Palantir.

Andre oljefond-selskaper

• RTX: Amerikansk våpenprodusent som leverer både raketter og bomber til Israels militære. Våpnene er ofte integrert i de israelske våpensystemene, som i jagerfly, militære droner og krigsskip. Selskapet het tidligere Raytheon.

Oljefondet eier aksjer verdt over 23 milliarder kroner i selskapet.

• AeroVironment: Amerikansk selskap som lager militære droner. Israel har kjøpt selvmordsdroner fra dette selskapet. Israels bruk av droner er utstrakt, særlig i Gaza.

Oljefondet eier aksjer verdt rundt 766 millioner kroner i selskapet.

• Oshkosh: Amerikansk produsent av pansrede kjøretøyer som de blant annet selger til det israelske militæret. Israelerne bruker dem i både Gaza og på Vestbredden.

Oljefondet har aksjer verdt nesten 1 milliard kroner i selskapet.

• Shufersal: Israelsk selskap som eier supermarkeder og apoteker i israelske bosettinger på Vestbredden, Øst-Jerusalem og de syriske Golan-høydene. Selskapet driver også nettbutikk.

Oljefondet eier aksjer verdt rundt 288 millioner kroner i selskapet.

• Israel Discount Bank: Israelsk bank som gir lån til regionale israelske bosettermyndigheter på Vestbredden, til for eksempel bygging av infrastruktur i store byer for israelske bosettere på palestinsk land.

Oljefondet eier aksjer for rundt 110 millioner kroner i selskapet.