JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Forskning, korona, helse og arbeidsmiljø:

Omorganisering, nedbemanning og permitteringer kan gi langvarig psykisk knekk, sier forsker

Usikkerheten under koronakrisa kan påvirke helse og arbeidsmiljø i opptil tre år etter at endringene på jobben fant sted, viser norsk forskning.
GOD LEDELSE FOREBYGGER: – Forutsigbarhet i jobben kan fungere som en buffer, eller en slags «vaksine», mot at du skal få det dårlig psykisk, sier STAMI-forsker Lise Fløvik.

GOD LEDELSE FOREBYGGER: – Forutsigbarhet i jobben kan fungere som en buffer, eller en slags «vaksine», mot at du skal få det dårlig psykisk, sier STAMI-forsker Lise Fløvik.

Tri Nguyen Dinh (bilde innfelt: STAMI)

aurora@lomedia.no

Har du vært gjennom en nedbemanning, permitteringer eller stor omorganisering på arbeidsplassen, vet du at det kan være tungt. Det kan være en påkjenning å være usikker på om jobben ryker. Å måtte bytte avdeling, vekk fra kjente og kjære kolleger, og få nye arbeidsoppgaver. Trist å se på at gode kolleger mister jobben.

En ny norsk doktorgrad bekrefter at slike større endringer på arbeidsplassen kan gi en psykisk knekk, både på kort og lang sikt.

Den viser også at det å oppleve flere slike prosesser etter hverandre gjør det vanskeligere og vanskeligere å brette opp ermene og jobbe på.

Flere større endringer vil også gå utover arbeidsmiljøet på jobb. Men med god ledelse kan man forebygge de negative effektene.

– Leders rolle er alltid er viktig, men særlig gjelder det under usikre og uforutsigbare tider. Derfor er det utrolig bra at god ledelse ser ut til å ha en positiv effekt. Det er gode nyheter, gitt at store deler av arbeidslivet står i en svært vanskelig situasjon, sier forsker Lise Fløvik, som forrige uke forsvarte sin doktorgrad ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Universitetet i Oslo, til FriFagbevegelse.

Permitterte på Gardermoen fortviler: – Alt står på vent. Det verste er at vi ikke vet når det tar slutt

Relevant under korona

Selv om de tre studiene i doktorgraden er gjennomført for flere år siden, er resultatene veldig relevante for den krisa koronapandemien har kastet arbeidslivet ut i, mener Fløvik.

– Usikkerhet, som vi har vist at påvirker helsen både på kort og lang sikt, er noe som definerer arbeidslivet nå. Mange i privat sektor er usikre på om de får beholde jobben, mange er permittert og usikre på om eller når de får komme tilbake på jobb. Men også offentlige ansatte, som får beholde jobben, kan kjenne på usikkerhet knyttet til hva jobben vil bestå av i tiden fremover; hvordan ser morgendagen ut?

– Denne usikkerheten som mange kjenner på, kan gå på helsa løs, men dersom ledelsen oppleves som rettferdig, støttende og inkluderende vil det kunne forebygge at folk får seg en psykisk knekk.

Men som Fløviks forskning viser, kan fraværet av god ledelse bety at de krevende prosessene som foregår nå under koronakrisa, vil påvirke arbeidstakerne negativt også på lengre sikt.

– Det er en risiko for at den omstillingen og usikkerhet mange lever med nå, og kanskje vil måtte leve med i lang tid fremover, kan påvirke den psykiske helsen til ansatte negativt i lang tid, sier hun.

Les også: Ledere som bryr seg gjør folk friske og mer produktive, mener Johan Bergh. Se hans tre råd for god ledelse

Jo flere endringer, jo mer sliten blir man

Også utenom krisetid skjer større omorganiseringer og tøffe prosesser stadig oftere, ifølge Fløvik.

– Frekvensen av slike endringer har gått opp, både i privat og offentlig sektor, i Norge og i de fleste land i verden, sier hun.

Dette var noe av bakgrunnen for at Fløvik og kollegene ønsket å se på konsekvensene av at arbeidstakere utsettes for store omveltninger på jobb – gang på gang.

– En av tingene vi var interessert i å finne ut var om man jobber et sted der det skjer store endringer stadig vekk, vil det bli slik at de ansatte tenker at «dette er bare en ny endring», at de får tykkere hud og blir mer motstandsdyktige mot de negative effektene?

Slik var det overhodet ikke, snarere tvert imot: Jo flere endringer over kortere tid, jo mer sliten blir man, viser forskningen.

– Med flere endringer etter hverandre blir man som ansatt, sliten og sårbar for negative effekter. Det krever mye ressurser å omstille seg og hvis ikke det finnes tid og rom for å gjøre det, så har man ikke nok krefter til å takle de nye endringene som kommer, forklarer Fløvik.

Overrasket over hvor lenge de negative effektene varte

Selv om tidligere forskning har vist at bedrifter sjelden oppnår ønsket økonomisk resultat av organisasjonsendringene, har det vært lite forsket på hvorfor organisasjonsendringer har en negativ økonomisk effekt for bedriften.

Fløvik og kollegene tenkte at dette kunne knyttes til helse og det psykososiale arbeidsmiljøet.

– Få hadde sett på hvordan store organisasjonsendringer påvirker hvordan folk har det på jobb, hvordan arbeidet gjøres, om arbeidstakerne får mer eller mindre å gjøre, om de blir forvirret når det gjelder hva som forventes av dem, om det påvirker forholdet til ledere og kolleger. Alt som utgjør det psykososiale arbeidsmiljøet, kan påvirkes av større organisasjonsendringer, sier hun.

I den første av de tre studiene så Fløvik og kollegene på psykisk helse hos arbeidstakere som hadde vært gjennom flere større endringer på arbeidsplassen.

I studie nummer to så de på hvordan flere større endringer på arbeidsplassen påvirket det psykososiale arbeidsmiljøet.

– Resultatene viser at større omorganiseringer eller omstruktureringer kan ha negativ effekt på ansattes helse og på det psykososiale arbeidsmiljøet i lang tid. Vi fulgte deltakerne i opptil tre år og da fant vi fremdeles negativ effekt av endringene.

– Det at disse negative effektene varer over så lang tid, var overraskende. Hva som er årsakene til det, er noe vi skal forske videre på, sier STAMI-forskeren.

God ledelse forebygger

Neste steg var å undersøke om det er noen måte å forebygge at de ansattes helse og arbeidsmiljøet rammes av slike store omstillinger på arbeidsplassen.

– Derfor bestemte vi oss i for å se på hvordan ledelse i slike prosesser kan påvirke de ansattes helse.

Fordi studie nummer to viste at usikkerheten blant de ansatte økte veldig etter organisasjonsendringer, sjekket forskerne i den tredje studien om denne usikkerheten påvirker den psykiske helsen til de ansatte, og om god ledelse kan lette på den påkjenningen.

– Det vi så er at usikkerhet knyttet til jobben har negativ effekt på psykisk helse, både på kort og lang sikt. Samtidig så vi at lav usikkerhet har positiv effekt, slik at jo høyere forutsigbarhet ansatte føler, jo bedre fungerer det som en buffer, eller en slags «vaksine», mot at du skal få det dårlig psykisk.

Når det kom til om ledelsesstil kunne forebygge de negative effektene av store endringer på en arbeidsplass, fokuserte forskerne på tre ulike aspekter ved en leder: om lederen oppleves som rettferdig, som støttende og som inkluderende/bemyndigende.

Sistnevnte dreier seg om lederen inkluderer ansatte i beslutninger, om de ansatte blir ansvarliggjort og er aktivt deltakende i prosessene som skjer i forbindelse med endringene på arbeidsplassen, forklarer Fløvik.

Det er også gjort studier internasjonalt som bekrefter at ansatte oppfatter det som god ledelse når de får lov til å være deltakende, får relevant info underveis og får være med på å fatte beslutninger, forklarer STAMI-forskeren.

Resultatene fra Fløviks studie viser at alle de tre lederegenskapene var like viktige og har en effekt i seg selv, og når alle tre er til stede har det god forebyggende effekt.

– Vår forskning viser at ledere som er rettferdige, støttende og inkluderende vil være med på å øke ansattes grad av opplevd forutsigbarhet, noe som igjen forebygger psykiske helseplager.

– Alt henger sammen med alt

Fordi vi lever i en verden der man ikke kommer utenom store endringer i arbeidslivet og på de enkelte arbeidsplassene, er dette viktig ny kunnskap, mener forskeren.

– Mange av de store endringer som slenges på oss, kan vi ikke gjøre noe med. Vi kan for eksempel ikke stoppe den teknologiske revolusjonen med internett og automatisering – eller koronapandemien. Når vi vet at store endringer kan ha negativ effekt, er det desto viktigere å finne noe som gjør det lettere å takle endringer vi uansett må forholde oss til.

Fløvik forklarer at tidligere internasjonal forskning viser at ansatte med mentale helseplager, som at de er utbrente, slitne eller sover dårlig, også sliter også med motivasjonen, lavere produktivitet og trivsel.

– Dette igjen påvirker bærekraften til en bedrift eller organisasjon. Alt henger sammen med alt, sier STAMI-forskeren til FriFagbevegelse.

Annonse
Annonse