Terje I Olsson

frifagbevegelse@lomedia.no

Den tyske regjeringen vedtok onsdag et endelig forslag til lov om minstelønn. Ordningen innføres fra 1. januar 2015. Tyskland blir dermed det 22. av 28 EU-land med en lovfestet minstelønnssats. Forslaget skal riktignok gjennom Forbundsdagen for endelig godkjenning i begynnelsen av juni, og så godkjennes av Forbundsrådet i september, men en regjering med cirka 80 prosent flertall i parlamentet, trenger ikke frykte noen ubehagelige overraskelser.

Forslaget om 8,50 euro er helt i tråd med kravene fra en samlet tysk fagbevegelse. Landsorganisasjonen DGB har siden 2006 krevd innføring av en minstelønnssats på først 7,50 euro, senere økt til 8,50. Reaksjonene i fagbevegelsen på regjeringens vedtak onsdag er da også meget positive. Både fra DGB og fra de enkelte særforbundene strømmer det på med gratulasjoner.

Regjeringens vedtak er en følge av at det sosialdemokratiske partiet SPD, som opprinnelig var motstander av alt snakk om minstelønn, i løpet av 2012 revurderte store deler av sin økonomiske politikk og ved forhandlingene i høst om en ny koalisjonsregjering med de kristelige unionspartiene krevde minstelønn som del av den politiske plattformen for en storkoalisjon.

Førtidspensjon møter kritikk

Torsdag hadde man også en første diskusjonsrunde i Forbundsdagen om regjeringens forslag til førtidspensjon, mammapensjon og en forbedret uførepensjon. Forslagene har ligget på bordet en stund, men er ennå ikke endelig vedtatt. Det dreier seg om en omfattende pensjonsreform som er beregnet å koste inntil 160 milliarder euro eller 1.340 milliarder norske kroner fram til 2030.

I motsetning til forslaget om minstepensjon, møter imidlertid regjeringen mye kritikk når det gjelder pensjonspakken. Forslaget om at man kan ta ut førtidspensjon uten avkortning fra og med fylte 63 år hilses velkommen i fagbevegelsen, men møter motstand på arbeidsgiversiden. Forutsetningen er at man har 45 år opptjening, men forslaget innebærer også at man får full pensjon selv med inntil tre år arbeidsledighet. Fra arbeidsgiverhold sies det rett ut at de frykter mange vil melde seg ledige når de fyller 61, gå på ledighetstrygd i to år for så å heve full pensjon uten fradrag fra fylte 63 år.

Statsråd Andrea Nahles avviser denne kritikken og mener at frykten for at noen skal misbruke ordningen er fullstendig overdrevet.

Lite mammapensjon for DDR-kvinnene

Også når det gjelder den andre og desidert dyreste delen av pensjonspakken, nemlig mammapensjonen, møter regjeringen kritikk. Regjeringens forslag innebærer at alle kvinner skal få en tilleggspensjon for barn født før 1992 slik at de blir likestilt med kvinner som allerede på 1990-tallet fikk pensjonspoeng for å være hjemme med barn.

Men regjeringen har hatt en lite heldig hånd med mammapensjonen. For det første skal mammapensjonen finansieres over pensjonskassene, og ikke over skatteseddelen, slik SPD lovte før høstens valg. Det betyr at nær to millioner embedsmenn som ikke er med i pensjonskassene, samt et minst tilsvarende stort antall personer i såkalt «frie yrker», vil nyte godt av mammapensjonen uten å bidrag med en eneste cent. Spesielt fagbevegelsen har vært meget kritiske til denne finansieringsmåten.

DDR-kvinnene «mindre verdt»

Men problemene med mammapensjonen stopper ikke med finansieringen. Da arbeidsminister Andrea Nahles fremmet forslaget om mammapensjon i januar, ble satsen for kvinner i det tidligere Vest-Tyskland satt til 28,61 euro per barn, mens øst-kvinnene bare skulle få 26,39 euro. Denne forskjellsbehandlingen skapte selvsagt mye kritikk 24 år etter gjenforeningen av de to tyske stater.

Men etter hvert er det blitt klart at mange tidligere DDR-kvinner ikke vil få noen mammapensjon i det hele tatt eller i beste fall svært lite. Pensjonen vil nemlig bli samordnet med den ordinære pensjonen, hvor mange pensjonspoeng og hvor lang opptjening man har. De østtyske kvinnene, som stort sett var i fullt arbeid (90 % yrkesaktive) og gikk tilbake i ordinært arbeid så snart fødselspermisjonen var slutt, kan derfor risikere å komme tomhendte ut av hele reformen.

Motsatt er det for de tidligere vest-tyske kvinnene. Yrkesaktivitet blant kvinner i Vest-Tyskland var på sitt høyeste med 37 prosent ved Murens fall i 1989. De aller fleste kvinnene var hjemmeværende med barn og stelte hus og hjem til mannen kom hjem. De vil dermed få full pott.

Da pensjonspakken ble behandlet i Forbundsdagen torsdag, lovte statsråd Nahles nok en gang å gjennomgå hele saken og se om noe bør endres før et endelig forslag legges fram. Men det er neppe urettferdighetene med mammapensjonen som står øverst på dagsorden. Mammapensjonen er heller ingen sak som fagbevegelsen er spesielt opptatt av, men de motarbeider den heller ikke.

Harmoniske forhold

Går vi tilbake til regjeringens minstelønnsvedtak onsdag, og ser det i sammenheng med at man mandag kom fram til enighet om et akseptabelt lønnsoppgjør for offentlig sektor, skaper dette et avslappet, nesten harmonisk forhold mellom regjeringsflertallet og fagbevegelsen.

Noe kritikk kommer det tross alt, og det gjelder spesielt at langtidsledige delvis unntas fra minstelønnsordningen. Det samme gjelder studenter som utfører praksisarbeid i feriene. Den sterkeste kritikken kommer imidlertid fra arbeidsgiverhold som mener at en minstelønn utgjør en fare for tyske arbeidsplasser.

Arbeidsminister Andrea Nahles (SPD) avviser kritikken og viser til at minstelønnsordningen er del av en stor pensjonspakke som også omfatter rett til førtidspensjon uten avkortning fra 63 år og en egen mammapensjon for kvinner som fødte barn før 1992.

Lov med store konsekvenser

–Det er utenkelig at en så stor reform som denne ikke vil møte kritikk og at de opprinnelige forslagene ikke vil bli bearbeidet litt under veis. Minstelønnsloven er den mest komplekse lov vi har vedtatt på flere tiår og som har de mest omfattende konsekvenser, sier Andrea Nahles.

Hennes departement har regnet ut at hele 3,7 millioner arbeidstakere i Tyskland vil få en direkte pluss i lommeboken når minstelønn innføres fra nyttår. Det forteller mye om den enorme lavlønnssektoren som finnes i Tyskland.

Under forarbeidene med minstelønnsloven har det spesielt fra de konservative unionspartiene kommet krav om unntak. Det har vært krav om at pensjonister, ungdom under 25, sesongarbeidere og en rekke andre grupper skulle unntas fra minstelønnsordningen. Dette presset har statsråd Nahles og SPD stått imot, og det gjøres nå kun unntak for langtidsledige og studenter.

Ingen minstelønn de første seks måneder

For langtidsledige betyr unntaket at dersom de får en ny jobb, vil de først komme inn under minstelønnsbestemmelsene etter seks måneder. I teorien vil det kunne bety at inntil en million arbeidstakere i en periode på seks måneder vil kunne fungere som en slags lavlønnsreserve. I praksis ser tallet litt annerledes ut. Man regner med at maksimal en av fem langtidsledige noen gang vil komme inn igjen på arbeidsmarkedet.

Når den ene fagforeningslederen etter den andre står fram og roser regjeringens minstelønnslov, men samtidig henger på en setning, der de beklager at det gjøres unntak for langtidsledige, oppfattes det derfor mer som en pliktmessig besvergelse enn virkelig kritikk.

Derimot er de fleste enige om at man må gjøre noe på kontrollsiden. Spesielt det venstresosialistiske opposisjonspartiet Die Linke har vist til at kontrollapparatet er for dårlig.

–Staten må opprette minst 5.000 nye stillinger i kontrollapparatet ellers blir det bare minstelønn light, sier Katja Kipping, en av de to lederne for Die Linke.