HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Som ventet innstilte arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget på tvungen lønnsnemnd i den såkalte sykepleierstreiken. Mens de tre regjeringspartiene ikke hadde noen merknader, ga imidlertid opposisjonen i komiteen en knusende kritikk av regjeringens håndtering av konflikten da arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) varslet tvungen lønnsnemnd for litt over to uker siden.

– Regjeringen fikk et pålegg fra ILO for to år siden. Hadde regjeringen fulgt opp dette pålegget hadde tvungen lønnsnemnd ikke vært nødvendig, sier Leif Sande (Ap) til FriFagbevegelse.

ILO er den internasjonale arbeidsorganisasjonen til FN og FNs vaktbikkje i arbeidslivet. Sande mener altså at regjeringen burde tatt hensyn til pålegget de fikk fra to år siden.

• NHO brøt taushetsplikten, konkluderer Riksmekleren

Ble klaget inn

I 2014 gikk 190 ansatte i vaskerier og renserier ut i streik, etter brudd i meklingen mellom NHO-foreningen Norsk Industri og LO-forbundet Industri Energi. Daværende arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) varslet tvungen lønnsnemnd fordi Statens helsetilsyn ga beskjed om at streiken ville sette liv og helse i fare. Det skjedde før det var snakk om noen lockout.

Daværende forbundsleder i Industri Energi, Leif Sande, møter for tiden som vararepresentant på Stortinget og sitter nettopp i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget som behandlet innstillingen om tvungen lønnsnemnd torsdag. Han kjenner derfor spesielt godt til hva som skjedde i etterkant:

Regjeringens bruk av tvungen lønnsnemnd ble klaget inn for ILO av LO og Industri Energi, som fikk medhold i klagen. ILO uttalte den gang at myndighetene hadde opptrådt i strid med ILOs regler og ba regjeringen om å «ta opp med partene i arbeidslivet hvordan grunnleggende tjenester kan opprettholdes i forbindelse med en streik hvor konsekvensene kan true befolkningens liv eller helse».

Sagt på godt norsk: Kom sammen og bli enige om hvordan man kan streike eller gå til lockout uten at det setter liv og helse i fare.

• Kommentar: «Lockout i privat helse og omsorg setter fagbevegelsen sjakk matt»

Sande mener det nå er helt nødvendig at regjeringen følger opp pålegget fra ILO slik at man ikke nok en gang kommer opp i en liknende situasjon.

– Partene i arbeidslivet og myndighetene må sammen komme sammen og lage spilleregler slik at man finner en ordning som gjør det mulig å ha streikerett – eller lockout for den saks skyld – i helsesektoren uten at det går ut over liv og helse, poengterer Sande.

Han er klinkende klar over at en ILO-avgjørelse ikke har noen rettslig betydning eller kan sammenlignes med et EU-direktiv.

– Det tar seg usedvanlig dårlig ut at Norge ikke tar hensyn til avgjørelser i ILO, mener Sande.

• Unio utfordrer frontfagsmodellen etter sykepleierstreiken

Undergraver streikeretten

Opposisjonen hevder i tillegg at de private leverandørene har et selvstendig ansvar for å sørge for forsvarlige tjenester etter samme lover som de offentlige.

– Fram til NHO Service og Handel varslet lockout var det ikke meldt om fare for liv og helse ved konflikten. Utløsende for Helsetilsynets vurdering var den varslede lockouten fra NHOs side. Helsetilsynets vurdering innebærer at en lockout ville sette pasientenes liv og helse i fare. Det er klart at kommuner og sykehus som hadde satt tjenester ut til private heller ikke var i stand til å ta over disse tjenestene for å oppfylle sitt lovpålagte ansvar, mener opposisjonen.

• – NHOs bruk av lockout tar i praksis streikeretten fra sykepleierne

Sp-representanten Per Olaf Lundteigen går enda lenger i en egen merknad, som de andre i opposisjonen ikke ble med på.

– Bakgrunnen for streiken var at de bedriftene som inngikk i Pleie- og omsorgsoverenskomsten med NHO Service og Handel har en dårligere lønnsavtale enn ansatte i kommunene. Dette er avtaleregulert gjennom KS og de ulike fagforbund. Når en lovlig streik møtes med lockout fra avtaleparten, noe som ville medføre at mennesker ikke får nødvendig pleie og stell, undergraver dette den reelle streikeretten. Det er derfor viktig for Stortinget å legge til rette for at slikt ikke skal kunne skje i framtida, sier Per Olaf Lundteigen til FriFagbevegelse.

– Ved konkurranseutsetting av offentlige ansvarsoppgaver skal ikke lønns-, arbeids- og pensjonsforpliktelser brukes som argument for konkurranseutsetting. Det offentlige kan i sine avtaler eller anbudsdokumenter stille krav om de rammer som gjelder for dette. Erfaringene med denne streiken tilsier at det offentlige må stille samme krav til lønns- og arbeidsbetingelser som for egne ansatte for å unngå at man skal komme i en tilsvarende situasjon senere, hevder han.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) var ikke tilgjengelig for kommentar torsdag.

• Denne lockouten endret spillereglene i norsk arbeidsliv