JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lærlingeordningen og Vg3:

Opposisjonen slår inn åpne dører om lærlingordningen, mener Høyre-politiker

Turid Kristensen (H) står fast på at lærlingordningen med opplæring i arbeidslivet er hovedmodellen. Fagbrev på skolen som elev, er en nødløsning.
Saksordfører i Stortinget for gjennomføringsreformen, Turid Kristensen fra Høyre, mener at forslaget som opposisjonen fikk vedtatt i Stortinget ikke er en seier. – Ingen har foreslått å utvide ordningen med fagbrev på skolen.

Saksordfører i Stortinget for gjennomføringsreformen, Turid Kristensen fra Høyre, mener at forslaget som opposisjonen fikk vedtatt i Stortinget ikke er en seier. – Ingen har foreslått å utvide ordningen med fagbrev på skolen.

Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Mandag denne uka vedtok Stortinget gjennomføringsreformen som er en reform av videregående opplæring.

Opposisjonen som besto av de rødgrønne partiene og Fremskrittspartiet, opplevde at de vant en seier da de fikk stoppet regjeringens forslag om «at søkere som ikke får læreplass, får et likeverdig tilbud.» Flertallet i Stortinget oppfattet regjeringens forslag at de ville likestille fagbrev tatt i skole som elev, med fagbrev etter fullført læretid i bedrift.

Bakgrunn: Stortinget slår ring om lærlingeordningen: Avviser regjeringas forslag om å kunne ta fagbrev på skolen

Ingen uenighet om hovedmodellen

– Dette er helt feil, sier saksordfører for saken i Stortinget, Turid Kristensen fra Høyre til FriFagbevegelse. Hun mener at det opposisjonen fikk vedtatt, er at ordningen med fagbrev på skolen ikke skal utvides.

– Dette er det ingen som har foreslått, og derfor er det heller ikke et forslag som må stoppes.

Kristensen mener at hovedmodellen er, og skal fortsatt være, at en tar fag- eller svennebrev etter å ha gjennomført læretid i en bedrift. Problemet er hva som skjer med de elevene som ikke får læreplass. De får plass i det tredje året på videregående skole, Vg3. Det er enighet om at dette tilbudet i dag ikke er godt nok, selv om elevene får fagbrev etter bestått eksamen.

Mye lest: – Læretida er viktig. Regjeringen burde ikke endre på den, sier tømrerlærling Marius (20)

Forutsigbart tilbud

– Vi må gi elevene på yrkesfag et mer forutsigbart tilbud som gir trygghet for at de kan få fullføre videregående, på lik linje med elever på studieforberedende programmer. Det regjeringen foreslår er å gjøre dette tilbudet mye bedre, forklarer Kristensen. Målsettingen er at skal få mer arbeidsrelevant opplæring, og mer praksis ute i bedrift.

– Vi har allerede eksempler på at skoler gjør noe tilsvarende, og at det faktisk fører til at flere får læreplass i løpet av Vg3.

Opposisjonen foreslo å be «regjeringen, i samarbeid med partene, konkretisere nærmere forbedringer av Vg3 i skole som gir elevene en sluttkompetanse som tilfredsstiller arbeidslivets krav og som har tillit i nærings- og arbeidslivet.»

Mye delt: Pelle (18) fikk ikke lærlingplass. Så kom det en gladmelding fra Nav

Slår inn åpne dører

– Dette er å slå inn åpne dører, sier Kristensen. Hun stemte like vel for forslaget, men mener at det er unødig vedtak. Det er allerede et arbeid i gang mellom partene i arbeidslivet, fylkeskommunene og Elevorganisasjonen for å forbedre Vg3.

Kristensen er en varm forsvarer av lærlingordningen, og kan oppsummere at det har blitt 24 prosent flere lærlinger med hennes parti i regjering. Men det er fortsatt flere tiltak som kan gjøres for å få flere læreplasser, og arbeidet med å skaffe alle som ønsker det en læreplass har høy prioritet. Hun nevner spesielt å forbedre samfunnskontrakten og lærlingklausulen, men også andre tiltak skal videreføres og forsterkes.

I samarbeidet for Samfunnskontrakt for flere læreplasser har aktørene forpliktet seg til å arbeide systematisk og målrettet med å rekruttere flere lærebedrifter og til å styrke det lokale arbeidet for læreplasser.

Forsker: – Hvis inntaket av lærlinger er dødt i ett eller to år, får det drastiske konsekvenser

Lærlingkalusulen

Lærlingklausulen ble innført 1. januar 2017. Den innebærer at offentlige oppdragsgivere stiller

krav til at leverandører er tilknyttet lærlingordningen, og har med lærlinger i arbeidet med å oppfylle

kontrakten.

Ifølge regjeringen har lærlingklausulen ført til 640 flere læreplasser etter 2017. Et av tiltakene Kristensen støtter er å vurdere å senke terskelverdiene slik at også småbedrifter som får mindre kontrakter, må ansette lærlinger.

Denne skaper debatt: Få bruker suksess-ordningen mot frafall: Elevene er ikke interessert, ifølge fylkeskommuner

Annonse
Annonse