NINA SANDÅS

nina.sandaas@lomedia.no

Vi stilte følgende tre spørsmål til YS, Unio og LO Stat:

1.Hva mener deres organisasjon om Erikssons utspill?

2.Hvordan vurderes levedyktigheten til dagens offentlige tjenestepensjonsordninger?

3.Har deres organisasjon fått signaler fra «grasrota» om misnøye med nåværende ordninger?

Pål N. Arnesen, leder i YS Stat:

– YS er positive til at statsråden nå tar et initiativ for å samle partene og diskutere fremtidens offentlige tjenestepensjonsordning. YS Kommune og YS Stat har i lang tid ønsket å få satt pensjonsordningen på dagsorden og er forberedt på de kommende samtalene.

Dagens ordning er ikke levedyktig over tid, da levealdersprinsippet dramatisk reduserer nivået på fremtidig pensjon med dagens ordning og ny folketrygd. At samordningsreglene fra og med 54-årgangen ikke er på plass skaper også stor usikkerhet blant de som nærmer seg muligheten til å ta ut tidligpensjon.

Medlemmene, spesielt de yngre ser at det fremtidige pensjonsnivå ikke sikrer dem 66%. Dårligere mulighetene til å kombinere lønn og pensjon enn i privat sektor, ingen muligheter til å kunne opptjene tjenestepensjon utover dagens 30-års regel og utsiktene til å få minimalt igjen av det de innbetaler til tjenestepensjonsordningen er momenter som medlemmene er misfornøyd med. Det er sterkt begrensede muligheter i dagens ordning for den enkelte til å kompensere for den innførte levealdersjustering – og det er uheldig.

Dag A. Th. Westhrin, sekretær LO Stat:

– Dagens offentlig tjenestepensjon er moderne. Den er forutsigbar for arbeidstakerne. Det vil vi at pensjonen fortsatt skal være. For øvrig føyer Erikssons utspill seg inn i rekken av utspill fra regjeringen, hvor de kommer med utspill, men ikke forholder seg til partene i arbeidslivet, jfr. utspillet etter LOs høring om arbeidsmiljøloven.

Dagens offentlig tjenestepensjon er levedyktig, men det må gjøres nødvendige tilpasninger slik at den kan kombineres med ny folketrygd. Vårt mål er å få til en ordning som sikre alle en pensjon som gir 66% av lønn ved 65 år. Vi er rede til å gå inn i reelle forhandlinger om nødvendige tilpasninger for å nå dette målet. Det kan være verdt å minne om at banklovkommisjonen har fått i oppdrag å utrede mulighetene for å ha ytelsespensjoner i privat sektor. Det skulle vise at det er mulig å få til fornuftige tilpasninger også for offentlige ytelsespensjoner.

Vi har ikke fått mye signaler om misnøye, men vi får stadig spørsmål om hvorfor SPK og NAV ikke kan gi svar på hva man får i pensjon for personer født etter 1954. Det skyldes at regelverket ikke er klart ennå. Dette henger først og fremst på arbeidsgivermotparten vår i staten, vi er rede til reell dialog om dette.

Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio:

– Fra Unios side er vi fornøyd med at arbeidsministeren på direkte spørsmål bekreftet at en eventuell ny tjenestepensjonsmodell skal forhandles mellom partene i arbeidslivet og ikke bare kjøres som lovsak i Stortinget. Eriksson skulle forøvrig satt av tid til å høre flere av foredragene på konferansen. Han ville da fått med seg at dagens ordning er meget god sammenliknet med det meste av ordningene i privat sektor. Hvis det er dette han vil by oss vil forhandlingene bli tøffe.

Det ikke er noe krav fra grasrota i Unios medlemsforbund om å endre dagens ordning. På de områdene hvor dagens videreførte ordning har de største svakhetene er det Stortinget som i lovprosessen i 2010 kjørte over synspunktene til en samlet arbeidstakerside. F.eks. kan regjeringen med et pennestrøk gjøre det mer lønnsomt for offentlig ansatte å stå i arbeid ved å gjøre små justeringer i samordningsregelverket.

Skal vi ha en ny modell må den også være god for de som må gå tidlig, det var her det skar seg i 2009-forhandlingene, det er her regjeringen må finne bedre løsninger hvis vi skal være med på en ny modell-runde.

Det er også påfallende at arbeidsministeren trekker fram effektene av levealdersjusteringen. Den er innført i både folketrygden, privat AFP og i offentlig tjenestepensjon. De unge må stå lenger i arbeid uansett modell, det er ikke noe som spesielt rammer ansatte med offentlig tjenestepensjon.

Ellers ble det lagt merke til at statsråd Eriksson viste til den første pensjonsavtalen på Stortinget, og at «alle» stod bak denne avtalen, rett nok med unntak av Fremskrittspartiet.