HANS HENRIK FAFNER

frifagbevegelse@lomedia.no

Algerie har åpnet grensene for egyptiske gjestearbeidere på flukt fra det konfliktherjede nabolandet Libya.

– De algeriske myndighetene vil gjøre et unntak og utstede visum til egyptere som sitter fast ved grensen, lød det fra den egyptiske ambassadøren i Libya, Ezz el Din Fahmy.

Siden har tusener benyttet seg av muligheten til å komme ut av landet, og de slutter seg til de titusener som allerede har benyttet andre veier til å komme bort fra konflikten og hjem.

De egyptiske arbeiderne satset

Libya er i kaos, og det kan man se på de kompliserte fluktrutene de egyptiske arbeiderne velger. Da opprøret mot oberst Gaddafis diktatur startet i februar 2011, ble byen Benghazi i den østlige delen av landet raskt et slags sentrum for opposisjonsstyrkene. Da Gaddafi ble funnet og drept i oktober samme år, anså man revolusjonen som gjennomført, og en ny overgangsregjering, som ble anerkjent av vesten, satte seg til rette i hovedstaden Tripoli, som ligger lengre mot vest.

Men Benghazi falt aldri helt til ro. Byen ble nå inntatt av islamske grupper, som opponerte mot den formelt sekulære regjeringen i hovedstaden. Denne motsetningen har litt etter litt ført Libya i retning borgerkrig, og der er vi altså nå.

Allerede i 2012, altså rett etter revolusjonen, begynte migrantarbeidere å forlate Libya. Omkring 10.000 vietnamesere reiste hjem, og det samme gjorde vel 16.000 fra Ghana. Men egypterne ble på stedet, i håp om at det ville lykkes det nye styret å gjenreise den libyske økonomien, samt at roen atter ville senke seg over landet. Faktisk har man inntil nylig sett at egyptere har krysset inn i Libya på jakt etter arbeid, på tross av den bekymringsfulle sikkerhetssituasjonen.

– Mange av dem ble også i Libya fordi den økonomiske situasjonen i Egypt også var komplisert, sier den egyptiske journalisten Abdel Razek al Shuwekhi. -De satset på å kunne bli, fordi de ikke hadde så mye å vende hjem til.

Kanskje 1,5 millioner arbeidere

Det finnes ingen sikre tall på hvor mange egyptiske migrantarbeidere som befinner seg i Libya. Organisasjonen IOM (International Organization for Migration) anslår at det mens Gadhafi ennå satt med makten, var et sted mellom 300.000 og 1,5 millioner egyptiske arbeidere i Libya. Det lave tallet er det offisielle antallet arbeidstillatelser, mens det store spriket skyldes at egyptere i veldig stort antall har sneket seg inn i nabolandet for å finne arbeid.

– Jeg heller til å tro at det virkelige tall ligger nærmere 1,5 mill. enn 300.000, tilføyer al Shuwekhi. – Og det kompliserer hjelpeinnsatsen voldsomt når folk er på ulovlig opphold i et krigsherjet land.

Konfliktens geografi har også komplisert forholdene. Den direkte veien hjem var for egypterne å reise gjennom Libyas østlige provinser. Men etterhvert som de islamske gruppene strammete grepet her, ble denne fluktruten stengt. Turen sørover, altså via Sudan, kunne ha vært en mulighe, men fordi det indre av Libya er kontrollert av adnre opprørsgrupper – en ettervirkning av problemene i Mali – er denne reisen også farlig.

Derfor reiste arbeiderne vestover. I første omgang til nabolandet Tunisia, som tok imot 50.000. Regjeringen i Kairo sørget for en luftbro for å transportere dem hjem. Men da de tunisiske myndighetene begynte å frykte følgene av denne trafikken, stengte den også, og det er grunnen til at Algeri nå har åpnet sine grenser.

– Saken er at alle nabolandene er bekymret for at den libyske konflikten skal følge med over grensene, så de er veldig tilbakeholdende med å ta imot flyktninger, tilføyer den egyptiske journalisten.

Hjem til arbeidsløshet

I juli måned omkom 23 egyptiske migrantarbeidere da huset deres i Tripoli ble utsatt for granatbeskytning. Dette var, ikke overraskende, med på å eskalere flukten ut av landet, til en usikkert framtid. For vel en uke siden skjøt og drepte tunisiske soldater en egypter, da han uten tillatelse var i ferd med å krysse grensen fra Libya.

Det store flertallet kommer uskadd hjem til Egypt, men der venter nye problemer. I mai lå den offisielle ledigheten i den egyptiske arbeidsstyrken på 26 millioner mennesker på omkring 13 prosent. Dette tallet er sannsynligvis allerede steget, og det ventes å stige ytterligere.

«De egyptiske arbeiderne i Libya er stort sett alle ufaglærte. De har vært sysselsatte i bygge- og anleggsbransjen, samt i landbruk, og deres muligheter for å finne nye jobber i Egypt er dårlige», lyder det i en uttalelse fra Hamdy Imam, som er formann for sysselsettingsdivisjonen i De Forente Handelskamre.

De komer til og med fra et land der lønningene for migrantarbeidere normalt var vesentlig høyere enn det ufaglærte kan tjene for tilsvarende arbeid i de rike økonomiene i Den persiske bukt. Så bortsett fra at også Egypt frykter at den libyske borgerkrigen kan bre seg inn over landets grenser, får man nå ta imot en stor gruppe arbeidere som må venne seg til den egyptiske levestandarden igjen – uten å ha arbeide. Og det frykter mange kan føre til ny sosial uro.