Underslag i fagbevegelsen:
På ni år forsvant mer enn fire millioner fra fagforeningskassen til Rogaland energiforening uten at noen oppdaget det
Dette er historien om hvordan det kunne skje.
Colourbox.com
Det er juni 2019. Ute er det strålende sommervær, men Arne Sele sitter i bilen. Kjøreturen fra Sandnes til Suldal tar drøye to og en halv time. Han har smurt niste. Sele vet at dette møtet kommer til å ta ham hele kvelden, men han er ikke i tvil. I sju år har han kjent uroen vokse. Nå vil han ha svar.
Det ekstraordinære årsmøtet i Rogaland energiforening nærmer seg med stormskritt. Som leder for den største klubben i foreningen ser Arne Sele fram til endelig å få i gang aktiviteten igjen. I 13 år har Rogaland energiforening, med sine rundt 650 medlemmer, vært ledet av «Bjørn». De ni siste årene har medlemsaktiviteten vært fullstendig fraværende. Det har ikke vært avholdt årsmøter, ikke medlemsmøter, ingenting. Noe fungerende styre finnes ikke lenger. Ingen vet hvordan det står til med økonomien. Ingen utenom lederen selv.
«Bjørn» tar imot Arne Sele på arbeidsplassen der han jobber. Det blir en lang samtale der inne på kontoret. Tonen er rolig, men ikke spesielt hjertelig. De snakker om det ekstraordinære årsmøtet som er rett rundt hjørnet. Det skal velges nytt styre. Det er naturlig at fagforeningslederen lar stafettpinnen gå videre, nå som han har fått en lederstilling i bedriften, påpeker Sele. «Bjørn» er ikke uenig, og foreslår straks en kar han mener kan egne seg. Men kasserer-vervet, det vil han gjerne beholde, sier han.
Har han med seg regnskapene? lurer Sele på. Det er ikke første gang han spør etter papirer. Helt siden han overtok som konserntillitsvalgt i Lyse for sju år siden har Arne Sele jevnlig etterspurt referater og regnskaper. Mang en gang har han blitt lovet å få dem, men det har aldri blitt noe av. Nå har han lagt press på «Bjørn». De skal snart ha årsmøte. Det nye styret må selvsagt få oversikt over økonomien. Men nei, permene har han fortsatt hjemme, svarer «Bjørn». Det er visst noen ting som mangler. Han må få litt orden i papirene først.
Når Arne Sele vender tilbake til bilen, er det uten regnskaper og uten mere svar. Men ett vet han: At noe er riv ruskende galt. Han setter seg inn i bilen og ringer straks til lederen for EL og IT Forbundets distriktskontor i Rogaland.
Kontoen tømt
– Hvorfor tok det så lang tid å oppdage? Det har vi spurt oss selv om mange ganger, sier Arvid Erga.
Han er mannen som svarte i den andre enden da Arne Sele plukket opp telefonen den junikvelden i 2019. Det var også han som i august 2019 tok kontakt med Økokrim da den økonomiske statusen kom for en dag.
Fra 2010 og fram til 2019 var det jevnlig overført beløp fra kontoen til Rogaland energiforening og til «Bjørns» private konto. 5.000 kroner. 10.000 kroner. 15.000 kroner. Med jevnlige uttak hadde medlemmenes kontingentpenger forsvunnet litt etter litt. Den største overføringen var på 125.000 kroner.
– Det var ikke gjort noe forsøk på å skjule det engang, sier Erga.
Til sammen var mer enn 4 millioner kroner forsvunnet fra fagforeningskassa til Rogaland energiforening. Nå var kontoen tom og vel så det. Forfalte regninger var ikke betalt.
MÅ TA LÆRDOM: Arvid Erga (t.v.) og Arne Sele er opptatt av at fagbevegelsen skal lære av det som har skjedd i Rogaland energiforening. Sele er i dag foreningens leder.
Ragnhild Heyerdahl
Godt likt
Siden underslaget ble oppdaget har Erga vært gjennom hele følelsesregisteret, forteller han. Fra skuffelse og sinne til en følelse av medynk med mannen. «Bjørn» var en høyt betrodd og respektert tillitsvalgt. Godt likt og med et stort kontaktnettverk.
– Alle likte «Bjørn». Han var fantastisk med folk, forklarer Erga.
– Ja, selv de som ikke likte «Bjørn», likte «Bjørn», skyter Arne Sele inn.
Selv hadde Sele kjent på en voksende uro helt siden han overtok som konserntillitsvalgt i Lyse i 2012. Det var noe som ikke stemte.
PÅ ETTERSKUDD MED BETALINGENE: Kontingentmidlene fra energiforeningen til distriktet og til forbundet sentralt ble betalt, men kom stadig på etterskudd. Bortforklaringene var mange, som her per SMS til distriktsstyret. ↔
Ragnhild Heyerdahl
En voksende mistanke
Til å begynne med handlet uroen mest om måten energiforeningen ble drevet på. Gjentatte ganger hadde han etterspurt mer aktivitet. Hvorfor hadde de ingen medlemsmøter? Svaret han fikk fra «Bjørn», var at det var så få som kom uansett.
Arne Sele savnet det kollegiale miljøet i fagforeningen. Han savnet koordinering og samarbeid, noen å sparre med. Det hendte han ringe «Bjørn» for å få hjelp. Som regel tok han ikke telefonen. I stedet fikk han en SMS: «Ringer deg senere».
– Av og til gjorde han det, og av og til ikke, sier Sele.
«Bjørn» var en mann med mange og sentrale verv i Rogaland. I flere år var han også medlem i forbundsstyret sentralt. Alt dette på toppen av ledervervet i energiforeningen.
– En mann som har så mange verv, klarer ikke å fylle alle sammen hvis jobben skal gjøres skikkelig, sier Sele.
I begynnelsen var det dette som frustrerte ham mest. Men etter hvert som tiden gikk, vokste også følelsen av at det var mer som var galt fatt. Det fantes ingen dokumentasjon på noe som helst. Ingen hadde sett et regnskap siden 2009. Hva slags økonomisk rot kunne han ha stelt i stand? Arne Seles tanker kvernet, men han holdt dem for seg selv. For hva om han tok feil? Det var først da Arvid Erga overtok som leder av distriktskontoret i 2016, at Sele turte å dele sine bekymringer med noen.
– «Bjørn» var en veldig uryddig person. Jeg tenkte at han kanskje var flau på grunn av rotet, forteller Arvid Erga i ettertid.
Imidlertid var det én ting som beroliget ham: «Bjørn» hadde i hvert fall sendt regnskapene inn til forbundet sentralt, slik vedtektene krevde. I forbundets oversikter over hvilke foreninger som hadde levert, og hvilke som ikke hadde levert regnskaper, var det satt en grønn hake for Rogaland energiforening. Det hadde Arvid Erga selv sett på sentrale samlinger.
Regnskapene borte
Da våren 2019 kom, var styret i EL og IT Forbundet Distrikt Rogaland blitt enige om at det var på tide å dra i gang aktiviteten i energiforeningen igjen. De kalte inn til et ekstraordinært årsmøte. Et nytt styre skulle velges, og valgkomiteen ønsket ikke å ha «Bjørn» med videre. Men fortsatt hadde ingen sett snurten til regnskapene. «Bjørn» lovte å komme på flere møter, men dukket ikke opp. Arvid Erga ringer derfor til hovedkontoret og ber dem sende regnskapene for de siste tre årene.
Litt senere får han en telefon fra én av de ansatte i Oslo. Hun har dårlige nyheter. Hun finner ikke regnskapene.
– Da skjønte jeg at det ikke fantes noen regnskaper. Hva som har skjedd, har vi fortsatt ikke fått svar på. På en eller annen måte har han klart å manipulere systemet, tror Erga.
– Fagbevegelsen må lære
Det er først når det nye styret er valgt, og den nyvalgte kassereren får tilgang til foreningens konto at Arne Sele og Arvid Ergas mistanke blir til visshet. De to skriver ut alle de månedlige kontoutskriftene helt tilbake til januar 2010 og går til politiet med dem.
Det skulle vært oppdaget før, erkjenner Erga. Mest av alt er han lei seg på medlemmenes vegne. Det var deres penger. Medlemskontingenten som de hadde innbetalt år etter år – alt sammen er vekk.
Nå er han og Arne Sele opptatt av at fagbevegelsen skal lære av hendelsen.
– Hvordan kan en så sterk og karismatisk personlighet manipulere så mange over så lang tid? Det er det dette handler om, sier Sele.
I dette tilfellet har kontrollmekanismene sviktet på alle nivåer, mener de. «Bjørn» nøt stor tillit som fagforeningsleder. Tilliten ble for stor.
– Vi har kontrollkomiteer og revisorer i alle ledd. Likevel var det ingen som fant ut av dette. Skal vi lære noe av denne saken, må det være at ingen mann eller kvinne må bli så sentral som det «Bjørn» ble, sier Sele.
Arvid Erga oppfordrer tillitsvalgte og medlemmer i alle fagforeninger til å være årvåkne og kritiske.
– Aldri må vi la en mistanke flyte rundt i så mange år. Er du i tvil, spør om å få se regnskapet, sier han.
Årsmøtet er en god anledning for å se på økonomien med et kritisk blikk, påpeker Sele. Om medlemmer og tillitsvalgte bruker den anledningen, går det i hvert fall ikke mer enn ett år før misligholdet blir oppdaget.
– Jeg har ingen problemer med å være ydmyk på at det er mye vi kunne ha gjort annerledes. Vi kan ikke skru tiden tilbake. Vi kan bare lære av de feil som har blitt gjort. Så håper jeg at det aldri igjen går ti år før et underslag blir oppdaget. For da har ikke rørsla lært noen ting, sier Arvid Erga.
Selv om mange i miljøet kjenner den underslagssiktedes identitet, har LO-Aktuelt i denne saken valgt ikke å identifisere mannen med navn. Grunnen er at vi ikke ønsker å påføre en tidligere tillitsvalgt og hans familie ytterligere belastning i en vanskelig tid. LO-Aktuelt har tatt kontakt med den siktede og hans forsvarer. Han har ikke ønsket å fortelle sin versjon av hva som er hendt. Den tidligere fagforeningslederen har innrømmet å ha underslått over 4 millioner kroner fra Rogaland energiforening, ble i starten av september dømt til fengsel i to år og tre måneder. Han må også betale tilbake 4.060.000 kroner til fagforeningen. Ni måneder av straffen er gjort betinget, det vil si at han må sone 15 måneder av straffen i fengsel.
ragnhild@lomedia.no
EL og IT: – Har skjerpet rutinene
Forbundsleder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen sier til LO-Aktuelt at forbundet har tatt lærdom av underslagssaken i Rogaland.
– Den grunnleggende lærdommen er hvor ekstremt viktig det er at en fagforening har aktive tillitsvalgte. Et levende medlemsdemokrati og kontroll nedenfra er det mest effektive verktøyet vi har for å forebygge slike saker. Hvis det ikke blir rapportert inn et styre og ikke blir levert inn regnskaper, så bør alarmklokkene begynne å ringe, sier Andersen.
Sissel Rasmussen
– Det som har gjort det mulig å underslå penger i denne saken, er at vedkommende har passivisert hele fagforeningen. Det har ikke vært avholdt årsmøter på årevis. Det har ikke vært behandlet regnskap og ikke vært noen kontrollkomite. Ingen har hatt innsyn i økonomien i foreningen. Organisasjonsdemokratiet har vært fullstendig kortsluttet, forklarer forbundslederen.
I praksis har foreningen blitt betraktet nesten som et «ikke-eksisterende organisasjonsledd», forklarer Andersen.
Forbundet har hele tiden hatt i sine vedtekter at foreningenes regnskaper skal sendes inn til forbundet sentralt og at alle transaksjoner skal signeres av to personer. Men rutinene for å følge dette opp har ikke vært gode nok, vedgår forbundslederen.
– Vi har nok hatt et litt for lemfeldig forhold til egne rutiner. Her må det enkelte organisasjonsledd ta ansvar og sørge for at det som står i vedtektene, blir implementert, sier han til LO-Aktuelt.
– Tidligere leder for EL og IT Forbundet Distrikt Rogaland, Arvid Erga, forteller at han trodde regnskapene var sendt inn til forbundet sentralt fordi han hadde sett at det var krysset av for at de var levert. Hva er forklaringen på det?
– Det stemmer at regnskapene ikke var levert. At det var satt kryss, kan jeg ikke verifisere uten videre. Noe av problemet her er at vedkommende har sittet i så mange verv på så mange nivåer og på den måten har hatt kontrollen. Har har selv sittet i forbundsstyret og har brukt sin autoritet til å bortforklare spørsmål om økonomi og regnskap, mener Andersen.
I etterkant av underslagssaken har forbundet pålagt den sentrale kontrollkomiteen å ta stikkprøver av lokale foreninger. Dersom forbundet ikke mottar regnskap, skal kontrollkomiteen kunne reise ut og sjekke forholdene lokalt.
