Digitalisering:
Pensjonistleder Bjørg (77) føler på det digitale utenforskapet. – Eldre må møtes med tilbud om å lære, uten at det blir tvang
Mange pensjonister har verken nettbank eller mobil til å betale bussbilletten med. Hvem har ansvaret for de digitale analfabetene?
UTENFOR: – Pensjonistene er oppgitte over at alle må bruke elektroniske reiseregninger, sier Bjørg Hageløkken, leder for pensjonistutvalget i Fagforbundet.
Kathrine Geard
kathrine.geard@fagbladet.no
Nordmenn er i Europa-toppen når det gjelder bruk av digitale verktøy.
Hele 90 prosent mellom 16 og 79 år bruker internett daglig, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB), og 94 prosent av alle husholdninger har bredbånd.
Men ifølge samme undersøkelse mangler 22 prosent av oss gode digitale ferdigheter, og hver femte i aldersgruppa 67 til 79 år har ikke internett.
Teknologi og digitalisering, og hvordan det påvirker arbeidslivet og arbeidsmiljøet, står på dagsorden når LO Kommune arrangerer konferansen Kommunal 2018 denne uken. Men også digitalt utenforskap.
• Pensjonistene kan snart få slippen tilbake
Digitale offentlige tjenester
Digitale analfabeter betaler verken regningene sine i nettbanken, kjøper billetter til offentlig transport med mobilen eller bestiller helsetjenester.
Erfaringene viser dessuten at selv om mange eldre bruker e-post og nettbank, er offentlige tjenester på nett vanskelig for mange.
Samtidig kommuniserer offentlige myndigheter mer og mer digitalt med innbyggerne. Det samme gjør naturligvis også organisasjonene i arbeidslivet overfor medlemmer og tillitsvalgte.
– Skaper A- og B-lag
Fagforbundet innførte høsten 2017 elektronisk reiseregningsskjema, noe som har skapt problemer for tillitsvalgte pensjonister.
Leder i pensjonistutvalget i Fagforbundet Bjørg Hageløkken taler på vegne av alle dem som sliter.
– Mange pensjonister hos oss er oppgitte over at alle nå må levere elektroniske reiseregninger. Det er vanskelig, rett og slett fordi ikke alle har datamaskin eller smarttelefon som de kan gjøre dette på. Fagforbundet lager dermed et A- og et B-lag, mener Hageløkken.
• De sier nei takk til skattelette: Pensjonistforbundet vil heller gi mer til minstepensjonistene
– Naturlig utvikling
Noen har nektet å forholde seg til kravet, og det råder usikkerhet om de da vil få pengene sine. Hageløkken understreker at overgangen til elektroniske reiseregning er en naturlig utvikling, men eldre må møtes med tilbud om å lære, uten at det blir tvang, mener hun.
– Vi skal selvfølgelig gjøre hva vi kan for at våre tillitsvalgte skal kunne levere elektronisk reiseregning, men det er mange grunner til at noen ikke kan bruke data. Det burde fortsatt være mulig å levere det på papir. Jeg kan ikke skjønne at det er lov å ikke godta det.
Forsker: – Må ta hensyn
Tone Bratteteig, professor ved Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo, støtter Hageløkken i dette.
– Man må se realitetene i øynene og ha et tilbud til dem som ikke bruker data, mener hun.
Samspillet mellom mennesker og teknologi, bruk av informasjonssystemer, brukermedvirkning og effekter av tekniske løsninger er blant hennes faglige interesser. Bratteteig mener samfunnet bør ta hensyn til at det alltid vil være noen som ikke har tilgang til eller bruker data, frivillig eller ufrivillig.
(Saken fortsetter under bildet.)
FORSKER: Professor i informatikk, Tone Bratteteig, har kontoret fullt av papir, men forsker på design av digitale systemer.
Kathrine Geard
Kan få hjelp
Pensjonistene i Fagforbundet har fått tilbud om hjelp til å fylle ut reiseregningene på konferanser, men det synes ikke Hageløkken er tilfredsstillende.
Hun vil nå ta opp saken i forbundsstyremøtet.
Grete Buer Sande i Fagforbundets økonomiavdeling opplyser at nytt og komplisert regelverk for diett gjør elektronisk reiseregning helt nødvendig. Blant annet er deler av dietten blitt trekkpliktig.
– Det ville blitt en umulig stor jobb om vi skulle regne ut dette manuelt, sier Sande, som sier de har fått overraskende få henvendelser om utfylling av reiseregning fra ansatte og deltakere på Fagforbundet arrangementer.
– Men det er et problem at vi fortsatt får en del reiseregninger fra eldre på papir selv om vi har satt en stopper for det. Vi kan ikke ha mange manuelle operasjoner.
• Nok et år med svekket kjøpekraft for pensjonister flest. Se endringene her
Får oppgjør
Sande mener eldre som bruker e-post og digitale kvitteringer, burde kunne sette seg inn i hvordan man fyller ut reiseregningen også.
– Vi loset flere gjennom systemet i starten og det er bare å ringe oss så får man hjelp.
– Men noen eldre har verken datamaskin eller smarttelefon?
– Vi kan selvfølgelig ikke tvinge folk til å kjøpe verktøyet som trengs. De som ikke har andre muligheter enn å sende inn på papir, kan ta kontakt med oss. Folk vil få pengene sine, forsikrer hun.
Les også:
Mellom automatisering og mennesker må det være noe fleksibelt. En evne til å bruke skjønn.
Forsker Tone Bratteteig
