JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Illustrasjonsfoto.

Illustrasjonsfoto.

Håvard Sæbø

Politiet henlegger over halvparten av anmeldte brudd på arbeidsmiljøloven

Over halvparten av anmeldte brudd på arbeidsmiljøloven henlegges. Da litauiske Ramunas Gudas (26) ble rammet av en alvorlig arbeidsulykke, ble han ikke en gang avhørt.
2018062616470020180628154228

ola.tommeras@fagbladet.no

22. juli 2013: Ramunas Gudas og to kolleger jobber med å demontere en heis. Brått løsner den. Heisen faller nedover i sjakta. Så skjer det fatale:

En vaier hekter seg fast i Ramunas bein. Han blir dratt etter vaieren, fem etasjer rett oppover. Sekunder senere blir Ramunas kropp brutalt smadret inn i taket.

Med omfattende bruddskader i ryggen og blødende sår fra beinet blir han hengende opp-ned fra taket. Takket være iherdig innsats av redningspersonell fra Asker og Bærum brannvesen overlever Ramunas Gudas arbeidsdagen.

Den da 21 år gamle arbeidsinnvandreren hadde kommet til Norge to uker tidligere. Han skulle legge opp penger for å oppnå drømmen: å ta utdanning som bilmekaniker.

Drømmen ble knust i heissjakten i Kirkeveien 71 på Hasle i Bærum.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

ULYKKE: Da Ramunas Gudas (26) ble rammet av en alvorlig arbeidsulykke, ble han ikke en gang avhørt.

ULYKKE: Da Ramunas Gudas (26) ble rammet av en alvorlig arbeidsulykke, ble han ikke en gang avhørt.

Liutauras Bartasius

Åtte av ti saker henlegges

Ni måneder senere henlegger politiet saken første gang. Historien om Ramunas er neppe unik.

Fagbladet har samlet inn statistikk fra samtlige politidistrikter, som viser at godt over halvparten av alle anmeldte brudd på arbeidsmiljøloven ble henlagt av norsk politi i fjor. Opptil åtte av ti saker henlegges i enkelte politidistrikt.

Det er også store forskjeller på reaksjoner fra politiet. Nordland politidistrikt skrev ut mer enn dobbelt så mange forelegg for brudd på arbeidsmiljøloven, som det nesten tre ganger så store politidistriktet Oslo. 12 av totalt 17 tiltaler i fjor var i ett politidistrikt, Møre og Romsdal.

Bjørn Tore Egeberg i Heismontørenes fagforening tror det finnes flere Gudas-saker blant alle henleggelsene.

– Forskjellen er at Gudas har hatt en fagforening, jurister og enkeltpersoner til å kjempe for seg i Norge, og har fått saken sin gjenopptatt, sier han.

(Artikkelen fortsetter under diagrammet.)

Ved en feiltagelse, ble tallene byttet om for enkelte politidistrikt i en tidligere versjon av artikkelen.

Daglig kamp mot smerter

For litauiske Ramunas Gudas handler dette om mer enn tall og statistikk. Hver dag minner smertene ham om ulykken i heissjakten, om framtidsdrømmer og økonomi som ble smadret.

Nå lever han på cirka 180 euro i trygd fra Litauen og jobber 40 prosent, som er mer enn han selv mener han er i stand til.

Dagene på jobb i det lokale sagbruket er tøffe.

– Å gå på jobb er en daglig kamp mot smerter. Jeg klarer knapt 40 prosent, forteller Ramunas til Fagbladet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

KAMP: – Å gå på jobb er en daglig kamp mot smerter. Jeg klarer knapt 40 prosent, forteller Ramunas

KAMP: – Å gå på jobb er en daglig kamp mot smerter. Jeg klarer knapt 40 prosent, forteller Ramunas

Liutauras Bartasius

Uenighet om oppdrag

Det har gått fem år siden den skjebnesvangre dagen. Etter to henleggelser er Ramunas glad for at saken endelig er gjenopptatt.

Men hvorfor ble ikke saken etterforsket allerede i 2013?

Arbeidstilsynet åpnet rutinemessig tilsynssak på ulykkesdagen. Det viste seg at det ikke var utført såkalt Sikker jobb-analyse før arbeidet i heissjakten begynte, en analyse alle entreprenører er pålagt å gjøre. Gudas hadde verken opplæring eller utdanning som heismontør. Det bestrider ingen. Men deretter spriker forklaringene: Arbeidsgiver innrømmer at det ikke ble gjort risikoanalyse, men hevder overfor Arbeidstilsynet at Gudas selv tok initiativ til å gjøre jobben – ingen hadde beordret ham inn i sjakten. Arbeidstilsynet snakker ikke med Gudas. Regiondirektør Hanne Luthen forklarer senere i åpent brev til LO at det gjør de vanligvis ikke. Det er politiets oppgave.

«Utilsiktet handling», konkluderer Arbeidstilsynet, basert på arbeidsgivers forklaring.

Politiet henlegger. De avhører ikke Ramunas Gudas.

Ble ikke avhørt

Selv hevder Gudas at han og kollegaen fikk klar ordre om å jobbe i sjakten. Det har også arbeidskamerater bekreftet overfor Heismontørenes fagforening, men de har heller ikke blitt avhørt.

– Vi fikk beskjed om å starte jobben med å rive heisen, forteller Ramunas når Fagbladet snakker med ham i mai i år.

Han er forundret over at norske myndigheter ikke viste interesse.

– Jeg mener saken min har blitt trenert og ikke grundig nok etterforsket, sier Ramunas.

Først fire år senere, i mai i fjor, ble Gudas formelt avhørt – via Skype. Dette etter at statsadvokaten beordret ny etterforskning.

Han forteller at informasjonen han har fått, er to ganger «saken er henlagt» og «avslag på uføretrygd» fra Nav.

– I vinter ble jeg bedt om å sende inn en del dokumentasjon. Siden har jeg ikke hørt noe, forteller Gudas.

(Artikkelen fortsetter under diagrammet.)

Arbeidskrim på dagsorden

Statsadvokat Erik Førde, som ba om gjenopptakelse av saken, mener at arbeidslivskriminalitet ikke etterforskes tungt nok.

– I dagens arbeidsmarked finnes det sikkert mange lignende saker som denne, sier Førde til Fagbladet. Han mener likevel at mye har endret seg bare det siste året.

– Arbeidslivskriminalitet har kommet på dagsordenen. Det er i vinden nå, og det er veldig bra. Flere a-krimsentre er opprettet, og det skjer mye forebyggende, påpeker han.

Førde understreker alvoret i disse sakene:

– Får vi ikke bukt med arbeidslivskriminalitet, så forvitrer hele den norske modellen. Det er ganske dramatiske konsekvenser av et arbeidsmarked der det ikke betales skatt og rettigheter ikke respekteres.

Om Ramunas Gudas sin sak spesielt, sier han:

– Det ville vært ønskelig med ordentlig avhør tidligere. Vi vet ikke om det ville gjort en forskjell, men tidlig innsamlede bevis øker alltid sjansen for godt resultat.

Litauisk arbeidstilsyn fattet interesse

Tilbake i 2013: Gudas får akuttbehandling i tre uker på Ullevål universitetssykehus i Oslo, før det bærer direkte til Litauen for videre behandling og rehabilitering. Ifølge Gudas betaler arbeidsgiver billetten mot at han reiser direkte hjem og fraskriver selskapet alt ansvar.

Arbeidstilsynet i Litauen besøker ham på sykehuset. De slår alarm overfor norske myndigheter.

– En farlig utvikling

Bjørn Tore Egeberg og Rune Larsen i Heismontørenes fagforening fattet tidlig interesse for ulykken i Bærum. Det kunne være en av deres medlemmer som var skadet. Det var det ikke, men fagforeningen og medlemmene har likevel engasjert seg sterkt.

– En slik bruk og kast av arbeidstakere som Ramunas Gudas er utsatt for, undergraver også våre medlemmers arbeidshverdag, sier Bjørn Tore Egeberg.

– Vi ser en farlig utvikling der det hentes inn ufaglærte fra utlandet som settes i jobb etter kort opplæring. Liv settes i fare. Å arbeide med heis kan være livsfarlig uten fagkunnskap, påpeker han.

Ingen kontakt med arbeidsgiver

Fagbladet har forsøkt å komme i kontakt med og få tilsvar fra tidligere direktør Vygandas Piaulokas, som var sjefen til Ramunas Gudas, uten hell. Selskapet Ramunas Gudas jobbet for, Norena Services, eksisterer ikke lenger. Det var et norskregistrert utenlandsk foretak, som ble avviklet i oktober 2015. Piaulokas driver i dag videre med selskapet UAB Norena, et selskap registrert i Litauen, men med bare en ansatt og uten telefon, nettsted eller e-postadresse.

Vi har også forsøkt gjennom advokat Sandra Latotinaite, som tidligere har representert arbeidsgiveren. Han har ikke tatt kontakt etter forespørsel.

Arbeidsgiver har heller ikke svart på privat e-postadresse han tidligere har brukt.

Mer komplisert

Når Fagbladet snakker med Ramunas Gudas i mai i år, venter politiet på å få avhørt arbeidskollegaen hans. De bor i dag i Litauen, noe som gjør avhør komplisert.

Det er byttet etterforsker flere ganger. I fjor overtok politioverbetjent Steinar Slotte. Han innrømmet overfor Budstikka at politiet nok hadde støttet seg for mye på Arbeidstilsynets konklusjon i den første etterforskningen. Siden Slotte ble pensjonist i mars i år, venter saken nå på ny etterforsker.

Politiadvokat Jo Faafeng ved Oslo politidistrikt var ikke ved politiet da saken startet, men ut fra dokumentene i saken har han følgende forklaring på hvorfor det aldri ble gjort noe avhør av Ramunas i 2013:

– Etter ulykken var Ramunas Gudas kort tid på sykehus i Norge. Det ser ut til at politiet ikke har vært forberedt på at han returnerte til Litauen såpass raskt, sier Faafeng. Han legger til at politiet mottok skriftlig informasjon fra Ramunas Gudas senere.

Ikke råd til behandling

Ramunas Gudas leier en ettromsleilighet i et hus i utkanten av den lille byen Plunge. Der bor han med kone og datter.

– Vi har ikke råd til noe større. Økonomien er veldig anstrengt. Uten hjelp fra privatpersoner og innsamling fra fagforeningen i Norge hadde det vært vanskelig å overleve, forteller han. Denne jula ble reddet med kronerulling fra Heismontørenes fagforening.

Han burde hatt videre behandling for skadene og mer rehabilitering.

– Men det har jeg ikke råd til.

– A-krim er særskilt prioritert i Oslo

Oslo ligger på topp i antall henlagte saker.

I Oslo ble 50 av 71 arbeidslivskrimsaker henlagt i fjor. Det ble kun utstedt ti forelegg.

Likevel fastslår Rune Skjold, leder av Seksjon for økonomi og spesialetterforskning, at arbeidslivskriminalitet er en særlig prioritert oppgave.

– Vi har styrket innsatsen i a-krimsenteret, gjennomfører hyppig kontrollvirksomhet og etterforsker komplekse saker mot nettverk og bakmenn. Dette er svært ressurskrevende saker å etterforske og føre for retten, men de er særlig prioritert, skriver han i en e-post til Fagbladet.

Rune Skjold viser også til at antall anmeldte saker i distriktet holder seg stabilt, sett over flere år.

– Vi samarbeider godt med politiet

Veldig mange saker henlegges, men Arbeidstilsynets direktør Trude Vollheim mener at samarbeidet med politiet er meget godt.

Arbeidstilsynet og politiet teller antall saker med brudd på arbeidsmiljøloven eller allmenngjøringsloven ulikt. Arbeidstilsynet har sendt anmeldelse til politiet i 269 saker siden 2016.

– Om lag ni prosent av våre anmeldelser er registrert med utfallet henleggelse, de fleste på grunn av bevisets stilling. Hvorvidt en anmeldelse fra Arbeidstilsynet blir prioritert av politiet, må ses i sammenheng med hvilken annen type kriminalitet som er dominerende i det aktuelle distriktet, og som våre anmeldelser må «konkurrere» mot, sier Vollheim.

– Vår utfordring knytter seg først og fremst til lave bøtesatser. Vi vil alltid være i førersetet for at bøtenivået for brudd på vårt regelverk skal være strengt og på den måten gi en god preventiv effekt, sier hun.

Stopper aktører dobbelt så ofte

I 2016 stoppet Arbeidstilsynet dobbelt så mange aktører på arbeidsplassene som to år tidligere. Samtidig ble antall overtredelsesgebyr tidoblet.

Dette framkommer i en ny rapport utarbeidet av NTAES – Nasjonalt tverretatlig analyse og etterretningssenter. Rapporten skal brukes til å utrede nye og mer effektive sanksjonsformer i kampen mot arbeidslivskriminalitet.

NTAES har hentet inn tall fra Arbeidstilsynet, politiet, Nav, Skatteetaten, Utlendingsforvaltningen og Tolletaten.

Arbeidstilsynet stanset virksomheter direkte på arbeidsplassen 1458 ganger i 2016, enten på grunn av brudd på arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven eller på grunn av farlig arbeid. Det er dobbelt så mange som to år tidligere.

Bruk av overtredelsesgebyr, gikk opp fra ni i 2014 til 93 i 2016.

Nær tre ganger så mange godkjenninger ble tilbakekalt i 2016 som i 2014, og litt over tusen firmaer mottok tvangsmulkt.

– Sanksjoner på stedet gir resultater

For syv år siden kjørte Sør-Vest politidistrikt, med hovedsete i Stavanger, hele 124 saker gjennom rettsapparatet. Det ga liten uttelling.

– Det er sanksjoner på stedet som kan sette kriminelle aktører ut av spill, sier politioverbetjent Fred Sherling i Sør-Vest politidistrikt.

Han viser til kjempesjauet mot arbeidslivskriminalitet i politidistriktet i 2011 og 2012. Men evalueringen viste liten effekt. De kriminelle aktørene var fortsatt i markedet.

Sanksjoner gir resultater

– Vi brukte vanvittige ressurser disse to årene, men oppnådde lite. Det kan ta lang tid, gjerne opptil to år før en sak er gjennom etterforskning og rettsapparatet. I mellomtiden opererer aktørene i markedet, forteller Sherling.

Erfaringen får Sherling til å konkludere med at etterforskning ikke alltid er målet.

– Det er sanksjonene i nåtid og proaktivt arbeid som gir oss resultater, mener han.

Bortviser firmaene

Politiloven gir politiet myndighet til å gripe inn for å avverge lovbrudd. Denne brukes i varierende grad mellom politidistriktene når det gjelder arbeidslivskriminalitet. I Sør-Vest politidistrikt bruker de politiloven aktivt.

– Vi bortviser firmaer fra stedet til lov- og regelbrudd er ordnet opp i. Det rammer profitten deres direkte, og er ofte mer effektivt enn anmeldelser, sier Sherling.

De mest kriminelle er like fullt fortsatt en utfordring, som krever etterforskning.

– De tilpasser seg kontrollene, men ikke regelverket.

Bruker mer sjeldent sanksjoner

Mens enkelte politidistrikt velger aktiv bruk av sanksjoner, går bruken totalt nedover.

Fra 2014 til 2016 sank antall bortvisninger eller innbringelser totalt med 30 prosent, fra 2226 til 1558. Antall pålegg om stans av pengetransaksjon for å unngå hvitvasking, gikk fra 23 til åtte.

{"407609":{"type":"m","url":"/image-3.407609.54391.94b4125044","cap":"ULYKKE: Da Ramunas Gudas (26) ble rammet av en alvorlig arbeidsulykke, ble han ikke en gang avhørt. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"407630":{"type":"m","url":"/image-3.407630.54391.8befc95c0f","cap":"KAMP: – Å gå på jobb er en daglig kamp mot smerter. Jeg klarer knapt 40 prosent, forteller Ramunas","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"408678":{"type":"m","url":"/image-3.408678.54391.8ef13a5210","cap":"JOBBER FOR RAMUNAS: Advokat Tone Gjertsen fra advokatfirmaet Halland Ingebrigtsen, heismontør Rune Larsen, Bærum og Bjørn Tore Egeberg, sekretær i Heismontørenes Fagforening før støttemøtet for Ramunas Gudas i 2016.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"408683":{"type":"m","url":"/image-3.408683.54391.15c9e2c60f","cap":"ØNSKER STØRRE BØTER: Arbeidstilsynets direktør Trude Vollheim mener hovedutfordringen er lave bøtesatser.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411294":{"type":"m","url":"/image-3.411294.3a1c7531d7","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411295":{"type":"s","url":"/image-3.411295.d685070dd2","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f3","title":"Arbeidsulykker","closed":true,"place":"Nå lever han på cirka 180 euro i trygd f"},{"type":"f3","title":"Etterforskning","closed":true,"place":"Ble ikke avhørt"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Ramunas Gudas-saken er ikke enestående. Det som er annerledes, er at mange har engasjert seg sterkt i denne saken,og fått den gjenopptatt. ","place":"– En farlig utvikling"},{"title":"Å gå på jobb er en daglig kamp mot smerter.","place":"Uenighet om oppdrag"},{"title":"Arbeidslivskriminalitet har kommet på dagsordenen. Det er i vinden nå.","place":"Førde understreker alvoret i disse saken"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f3","title":"– A-krim er særskilt prioritert i Oslo","closed":true,"place":"Først fire år senere, i mai i fjor, ble "},{"type":"f3","title":"– Vi samarbeider godt med politiet","closed":true,"place":"– Arbeidslivskriminalitet har kommet på "},{"type":"f3","title":"Stopper aktører dobbelt så ofte","closed":true,"place":"Litauisk arbeidstilsyn fattet interesse"},{"type":"f3","title":"– Sanksjoner på stedet gir resultater","closed":true,"place":"Ingen kontakt med arbeidsgiver"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""},"ht30bb81119d":{"type":"m","url":"/html-19.2015.30bb81119d"},"ht83b3403301":{"type":"m","url":"/html-19.2019.83b3403301"},"htea02b849b4":{"type":"m","url":"/html-19.2020.ea02b849b4"}}

Arbeidsulykker

• Tre av fire arbeidsskadedødsfall rammer en utenlandsk arbeidstaker.

• 60 prosent av utenlandske arbeidere som mister livet på jobb, har vært ansatt mindre enn fire år. Tilsvarende tall for norske arbeidere er 25 prosent.

• 80 prosent av utenlandske arbeidere som blir alvorlig skadet på jobb, har vært ansatt i mindre enn fire år. Tilsvarende for norske arbeidere er 58 prosent.

• Utenlandske arbeidere som blir skadet på jobb, er i langt større grad innleid og oftere ansatt hos en underentreprenør.

Kilde: Arbeidstilsynet og Arbeidsmiljøinstituttet.

Etterforskning

• Tall Fagbladet har innhentet fra politidistriktene, viser store forskjeller. Enkelte distrikt henla opptil 80 prosent av sine saker i fjor.

• Arbeidsmiljøkriminalitet har lengst saksbehandlingstid av alle typer saker.

• En utfordring er lojalitet til arbeidsgiver blant ansatte. Ofte tør de ikke snakke av frykt for framtidige jobber her og i hjemlandet.

• Kriminelle aktører tilpasser seg kontroller framfor reglene.

{"407609":{"type":"m","url":"/image-3.407609.54391.94b4125044","cap":"ULYKKE: Da Ramunas Gudas (26) ble rammet av en alvorlig arbeidsulykke, ble han ikke en gang avhørt. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"407630":{"type":"m","url":"/image-3.407630.54391.8befc95c0f","cap":"KAMP: – Å gå på jobb er en daglig kamp mot smerter. Jeg klarer knapt 40 prosent, forteller Ramunas","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"408678":{"type":"m","url":"/image-3.408678.54391.8ef13a5210","cap":"JOBBER FOR RAMUNAS: Advokat Tone Gjertsen fra advokatfirmaet Halland Ingebrigtsen, heismontør Rune Larsen, Bærum og Bjørn Tore Egeberg, sekretær i Heismontørenes Fagforening før støttemøtet for Ramunas Gudas i 2016.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"408683":{"type":"m","url":"/image-3.408683.54391.15c9e2c60f","cap":"ØNSKER STØRRE BØTER: Arbeidstilsynets direktør Trude Vollheim mener hovedutfordringen er lave bøtesatser.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411294":{"type":"m","url":"/image-3.411294.3a1c7531d7","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411295":{"type":"s","url":"/image-3.411295.d685070dd2","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f3","title":"Arbeidsulykker","closed":true,"place":"Nå lever han på cirka 180 euro i trygd f"},{"type":"f3","title":"Etterforskning","closed":true,"place":"Ble ikke avhørt"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Ramunas Gudas-saken er ikke enestående. Det som er annerledes, er at mange har engasjert seg sterkt i denne saken,og fått den gjenopptatt. ","place":"– En farlig utvikling"},{"title":"Å gå på jobb er en daglig kamp mot smerter.","place":"Uenighet om oppdrag"},{"title":"Arbeidslivskriminalitet har kommet på dagsordenen. Det er i vinden nå.","place":"Førde understreker alvoret i disse saken"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f3","title":"– A-krim er særskilt prioritert i Oslo","closed":true,"place":"Først fire år senere, i mai i fjor, ble "},{"type":"f3","title":"– Vi samarbeider godt med politiet","closed":true,"place":"– Arbeidslivskriminalitet har kommet på "},{"type":"f3","title":"Stopper aktører dobbelt så ofte","closed":true,"place":"Litauisk arbeidstilsyn fattet interesse"},{"type":"f3","title":"– Sanksjoner på stedet gir resultater","closed":true,"place":"Ingen kontakt med arbeidsgiver"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""},"ht30bb81119d":{"type":"m","url":"/html-19.2015.30bb81119d"},"ht83b3403301":{"type":"m","url":"/html-19.2019.83b3403301"},"htea02b849b4":{"type":"m","url":"/html-19.2020.ea02b849b4"}}