JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Regjeringens a-krimstrategi er svekket:

Politiet må stå utenfor når tilsynene er på a-krimkontroll

Regjeringens satsing mot arbeidslivskriminalitet slår sprekker. Politiet kan ha arbeidet uten hjemmel i loven, og får ikke lenger bli med Arbeidstilsynets, Skatteetatens og Navs folk ut på aksjoner.
MÅ STÅ UTENFOR: Da FriFagbevegelse var med a-krimsenteret i Oslo med på kontroll i 2018, var politiet med. Men fra og med desember i fjor må politiet vente på utsiden av gjerdet ved a-krimkontroller.

MÅ STÅ UTENFOR: Da FriFagbevegelse var med a-krimsenteret i Oslo med på kontroll i 2018, var politiet med. Men fra og med desember i fjor må politiet vente på utsiden av gjerdet ved a-krimkontroller.

Håvard Sæbø

torgny@lomedia.no

Regjeringens fremste våpen i kampen mot arbeidslivskriminalitet, a-krimsenterne knaker i sammenføyningen. En rapport fra Økokrim viser at politiet ikke har lovhjemmel til å bistå de andre kontrolletatene i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet.

Rapporten som kom i august, har ført til at politiet har redusert sin innsats ved de ulike a-krimsenterne.

Rett før jul var det stopp på at politiet ble med ut på aksjoner.

Mandag kommer en ny strategi

Regjeringens fjerde strategi mot arbeidslivskriminalitet blir lagt fram mandag 7. februar. Her vil nok en gang a-krimsenternes betydning trekkes fram.

Denne strategien er ment å være et viktig dokument for regjeringa i årets valgkamp. Det er med strategien mot arbeidslivskriminalitet at høyresida skal vinne en politiske kampen om arbeidslivet.

Det første a-krimsenteret ble opprettet i 2014 i Stavanger. Etter hvert er det etablert sju slike sentre fordelt på store deler av landet.

Ideen med senteret er at her skal de ulike kontrolletatene som Arbeidstilsynet, Nav og Skatteetaten samarbeide med politiet for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

A-krimveteran: Politisjefene har visst om at politiet har drevet ulovlig i mange år

Andre etater kan ikke be om ID

Politiet har vært spesielt viktig for arbeidet. Politiet har videre fullmakter enn de andre etatene når det gjelder å samle inn informasjon, og de har også større fullmakter til å stoppe personer.

For eksempel er det straffbart å nekte å legitimere seg for politiet, men hvis det kommer en inspektør fra Arbeidstilsynet ber om legitimasjon kan en nekte uten at det får direkte konsekvenser.

Det er Det sentrale samarbeidsforumet som for nesten to år siden ba Økokrim om å utrede politiets hjemmelsgrunnlag i a-krimsamarbeidet.

Det sentrale samarbeidsforum er forumet for sjefene for alle kontrolletatene, politidirektøren, riksadvokaten og sjefen for Økokrim møtes og vurderer hvordan arbeidet mot arbeidslivskriminalitet går.

Mye lest: A-krimsenterne krever lovendring for å kunne gjøre en bedre jobb mot skurkene i arbeidslivet

Politiet ble hjemme rett før jul

Rapporten konkluderer med at politiet deltar i aksjoner gjennomført av a-krimsenteret uten å ha lov til det. De mener at politiloven ikke gir politiet rett til å bli med inn når Skatteetaten og Arbeidstilsynet kontrollerer for eksempel en byggeplass.

– Det er akkurat dette rapportene jeg har fått fra mine medlemmer forteller om, sier Bengt Eriksson.

Eriksson er tillitsvalgt for de NTL-organiserte i Arbeidstilsynet og jobber selv ved a-krimsenteret i Oslo.

Rett før jul ble det slutt på at politiet ble med ut på aksjoner.

Fagbevegelsen kritiske til regjeringas satsing: – De er harde i ord, men silkemyke mot de kriminelle

Aksjon uten politihjelp

Hvor akutt dette er, illustreres av NTL-tillitsvalgt Odd Magne Persson. Han jobber ved a-krimsenteret i Bergen, men er ansatt i Skatteetten. Han er med i NTLs nettverk mot svart økonomi, og uttaler seg som tillitsvalgt.

Når FriFagbevegelse får kontakt med Persson, er han i siste fase med å forberede en aksjon mot et sted de har mistanke om at det foregår arbeidslivskriminalitet.

– Vi har et godt samarbeid med politiet, men når vi i kveld skal gå til aksjon er det Arbeidstilsynets, Skatteetatens og Navs folk som kan gå inn. Politiet er ikke med inn. De må vente på utsiden. Men vi har en avtale om at de holder seg i nærheten, forteller Persson.

Dette er det beste de kan få til. I verste fall må de ringe etter politiet hvis det oppstår en kritisk situasjon.

Les også: Dårlig info-flyt er fortsatt et problem i kampen mot kriminelle aktører i arbeidslivet

Røsker vekk teppet

– Dette røsker teppet vekk under beina på hele a-krimarbeidet, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.

LO er ganske oppgitt og sjokkert over det som nå kommer fram.

– Hver gang vi har tatt opp situasjonen med arbeidslivskriminalitet så har vi blitt møtt med at regjeringa har gjort så mye, de har oppretta sju a-krimsentre. Nå er disse sentrene reelt sett blitt svekka, sier Tinnlund.

På LO-kongressen i 2013 tok vi opp arbeidslivskriminalitet for første gang, og siden de første a-krimsenterne kom, har LO mast for å få på plass skikkelige hjemler slik at samarbeidet fungerer best mulig.

– I begynnelsen trodde vi det var oppstartsproblemer, og det har vært store problemer knytta til informasjonsdeling. Det er ikke på plass ennå. Vi har også jobbet for at sentrene skulle ha en felles styring. Så plutselig får vi vite at politiet ikke kan være med ut på kontroll. Da blir vi ganske oppgitt, sier Tinnlund til FriFagbevegelse.

Alle operative enheter

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Arild Grande har stilt spørsmål til justisminister Monica Mæland om det er riktig at politiet trekker ut alle operative enheter fra alle tverretatlige kontroller.

Mæland har svart ved å vise til Økokrim-rapporten. «Politidistriktene har fått føringer om å følge anbefalingene i Økokrims utredning», skriver Mæland. Men hun mener at denne endringe ikke får så store følger.

«I praksis er det ikke nødvendigvis behov for store endringer for politiet sammenlignet med tidligere når det gjelder deltakelse og tilstedeværelse ved a-krimsentrene», skriver ministeren.

Regjeringens halmstrå

– A-krimsentrene er regjeringens halmstrå når vi utfordrer dem på den mangelfulle satsingen mot arbeidslivskriminalitet, sier Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Arild Grande til FriFagbevegelse i en kommentar til Mælands svar og situasjonen på a-krimsenterne.

– Når regjeringen ikke engang har sørget for å rydde unna tvil om politiets hjemler, sier det alt om den manglende handlekraften. Det er rett og slett skandaløst dårlig og de kriminelle ler seg sikkert fillete mens de seriøse bedriftene og vanlige arbeidsfolk er de som opplever konsekvensene av en regjering uten kontroll, sier Grande.

Annonse

Flere saker

Annonse