Hanna Skotheim

hanna.skotheim@fagbladet.no

Balansen mellom familie og arbeidsliv oppleves av mange mødre som vanskelig. De føler at de må forsvare seg uansett hva de velger: Å satse mest på jobb eller på familie.

Har du for eksempel valgt å jobbe turnus fordi det passer best med familielivet? Eller har du valgt å jobbe deltid for å få mer tid hjemme?

Nå har en professor og en journalist forsøkt å finne ut hvordan norske kvinners arbeids- og familieliv egentlig ser ut.

p

Resultatet har blitt boka «Mamma i balanse. Fortellinger og fakta om norske mødre og arbeidslivet», og er altså skrevet av Silje Bringsrud Fekjær, professor ved Oslomet - storbyuniversitetet, og journalist Thea Storøy Elnan.

Fagbladet slo av en prat med professoren som har forsket mye på arbeidsliv.

Eliten og grasrota

– Dere skriver at det var vanskelig å nå eliten når dere skulle få tak i mødre som ønsket å dele sin historie. Men grasrota er heller ikke så godt representert i boka. Hvorfor det?

– Vi har prøvd å få et spredt utvalg jobber, men det blir aldri representativt når du skal ha historiene til ti mødre. Det viktigste for oss var å få historiene til folk som har valgt ulike typer arbeids- og familietilknytning som gjelder på tvers av yrker. Det å være deltidsarbeidende, å satse hardt på karrieren, å velge å ikke jobbe i perioder og å ha barn med spesielle behov, gir utfordringer uavhengig av yrke.

– De mødrene det skrives om i boka har valgt å jobbe deltid. Men ifølge Nord Care-undersøkelsen ligger Norge på topp blant de nordiske landene i ufrivillig deltid. Hva med dem?

– Det er en annen historie som jeg er enig i at vi ikke får frem godt nok. Deltidshistoriene som ofte fortelles, viser at det er en måte damer jobber på når de har små barn. Men norske kvinner velger også å jobbe deltid når de studerer og etter at barna er blitt store og har flyttet ut.

Bundet til tid og sted

– Du sier at balansen mellom arbeid- og familieliv gjelder vel så mye for de som ikke har tatt lang utdanning. Likevel mener du mange har en forestilling om at det er karrierekvinner som først og fremst merker hvor vanskelig balansen er. Hva tenker du om det?

– Jeg synes ofte debatten går ut ifra at det er flest kvinner som for eksempel er advokater som må balansere dette mest. Da er det viktig å huske at bare én av tre av Norges befolkning har høyere utdanning.

Fekjær mener det er nok forskning som viser at det ikke bare er karrierekvinner som har utfordringer med å balansere arbeid og familie.

– Ofte handler det om at jobben din er bundet til tid og sted. Er du for eksempel renholder, kan du ikke ta igjen arbeid på kveldstid etter at barna har lagt seg. Du kan heller ikke velge å være hjemme en dag fordi datteren din skal på helsestasjonen. Du må være på et gitt sted til en gitt tid for å gjøre jobben din.

– Hvordan får dere fram denne siden av debatten i boka?

– Blant annet ved å fortelle om mødre som jobber skift og turnus. Dette er jo en utfordring for mange når det kommer til å balansere arbeid- og familieliv. Én av tre norske arbeidstakere jobber for eksempel i helger, på kvelden eller på natta. Skiftfamiliene savner å ha nok tid til rett tid. Mange forteller at det er fint å ha fri på formiddagen slik at de får ordnet praktiske ting. Men de samme forteller at de savner tid med barna, særlig fordi de ofte går glipp av skolearrangementer og fritidsaktiviteter.

p

– Et paradoks

– Dere skriver at velferdsytelser kan føre til mindre likestilling i arbeidslivet fordi det fører kvinner vekk fra jobben. Hva tenker du om det?

– Det er jo et paradoks. Men spør du om velferdsstaten er en forutsetning for likestilling eller et hinder, så ville jeg svart begge deler. Våre permisjonsordninger og vårt barnehagetilbud gjør det mulig for begge foreldrene å jobbe. Men jo mer vi legger til rette med lange permisjoner og kontatstøtte, jo lenger fører det kvinner vekk fra arbeidslivet. Det er fordi det i praksis er kvinner som bruker disse ordningene mest.

– Så vi burde fjerne velferdsytelsene?

– Nei, men vi bør være mer bevisste på at velferdsytelsene har to sider.

Utelukker noen yrkesaktive kvinner

– Dere skriver at visse ordninger forenkler balansen mellom arbeid og familie. Retten til ammefri er en slik ordning. Mange av Fagforbundets medlemmer har sagt at de ikke har mulighet til å amme på jobb fordi arbeidshverdagen gjør det vanskelig. Hva tenker du om det?

– En del av ordningene, som for eksempel retten til ammefri og fleksibel arbeidstid, tar utgangspunkt i andre typer jobber.

– Så velferdsordningene våre utelukker en viss gruppe med yrkesaktive kvinner?

– Ja. Når vi diskutere disse ordningene, virker det som vi tenker at arbeidstakere er annerledes enn hva de er. Det er mange som ikke har fleksitid, mange jobber skift og turnus, og mange har en jobb som er bundet til sted og tid. Hvis vi hadde ført denne debatten mer på premissene om at ikke alle er advokatmødre, hadde vi kanskje fokusert mer på løsningene som kan gjøre arbeidshverdagen enklere blant annet for mødre i helseyrker.

Unyansert

– Det er mye som taler kvinner imot. Kvinner har høyere sykefravær, lavere gjennomsnittslønn enn menn, og flere jobber deltid. Hva tenker du om det?

– Historiene blir fortalt litt for unyansert. Det finnes ulike måter å fortelle om lønnsforskjellene på. Vi kan enten spørre hva norske kvinner tjener og hva norske menn tjener. Eller vi kan spørre hva norske kvinner og menn tjener hvis de jobber like mye og har samme type jobb.

Fekjær mener bildet også blir skjevt når vi snakker om deltid.

– Det blir for eksempel feil å si at kvinner jobber deltid fordi de har små barn. Mange jobber deltid også i andre deler av livet, enten fordi de ikke får heltid eller fordi helsa gjør at de må jobbe redusert.

p

– Dere håper at mødrenes historier kan øke folks forståelse for at mødre velger å kombinere familie og arbeid på ulike måter. Er det mange som ikke forstår dette?

– Til tider er denne debatten polarisert. Normene for hva som er godt nok, særlig for mødre, kan være ganske smale. Du kan få reaksjoner både hvis du prioriterer jobben din for høyt eller hvis du velger å jobbe deltid for å være mer hjemme. Den offisielle politikken i Norge har i lang tid vært at kvinner bør jobbe fulltid, men mange kvinner gjør ikke det. Det kan tyde på at norske kvinner ikke er helt enige i den offisielle politikken som føres.