LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

IT-folka er ikke egentlig sære, gjerrige eller vanskelig å fagorganisere. Nøkkelen til mangelfull organiseringssuksess ligger hos EL & IT Forbundet. Det er konklusjonene i en fersk IKT-rapport, utarbeidet for EL & IT Forbundet.

– Rapporten avliver myter om at ansatte i IKT-sektoren er «usolidariske og nerdete». Vårt bilde av IKT-sektoren var grunnleggende falskt. Det er ikke IKT-bransjen som har forårsaket vår manglende suksess, sier Henning Solhaug, forbundssekretær i utviklingsavdelingen i EL & IT Forbundet.

Han mener rapporten tilbakeviser IKT-bransjen som lite solidariske arbeidstakere med helt særegne problemer. I tillegg har bransjen egentlig bra organiseringsgrad allerede: I YS' Arbeidslivsbarometer er totalt 57 prosent i IKT-bransjen fagorganiserte, mot et landssnitt på 67.

– Dette betyr at konkurrentene organiserer, mens vi ikke klarer det. Vi får tilbakemeldinger på at vi har levert for dårlig. Vi har ikke klart å fange opp det nye som skjer og omstille oss. Nå må vi sette oss ned og diskutere dette på landsmøtet, internt i distriktene og her på huset, sier han.

Rapporten bygger videre på forrige IT-rapporter «Tillitsvalgte under press» (2013) og «IKT-bransjens fortid, nåtid og fremtid» (organisasjonsundersøkelsen) (2014), og henter info fra Arbeidslivsbarometeret 2013. Den går også bredere og dypere ved å spørre vanlige medlemmer, i tillegg til tillitsvalgte.

Arbeidsforhold topp-pri

IKT-bransjen sliter med mye av det samme som andre bransjer, men i tillegg særlig med utflaggingsproblematikk og hyppige oppsplittelser av selskap og omstillinger. Lønnsomhets- og effektivitetspresset oppleves problematisk. Bransjens ansatte er fornøyde med arbeidsmiljøet, men rundt en av tre er misfornøyde med mangel på medbestemmelse, mangelfull opplæring og oppfølging fra ledelsen, dårlig fysisk arbeidsmiljø og mye overvåkning.

Flertallet av de EL & IT-organiserte fra sektoren ønsker at forbundet prioriterer arbeidsforhold (93 prosent), rett til juridisk hjelp (nesten like mange), pensjonsordninger (89 prosent) og arbeidsmiljø (86 prosent). Medbestemmelse, sosial dumping, sterke klubber på arbeidsplassene, forsikringsordninger og omstilling og utvikling av arbeidslivet ligger alle på 70 prosent.

I motsetning til hva man kanskje skulle tro, er det faktisk bare sju prosent som går på rene individuelle avtaler. 39 prosent har kollektive avtaler. Litt over halvparten har en kombinasjon av de to. Solhaug innser at hva IT-folka vil oppnå via en fagforening handler om solidariske saker som lønn, arbeidsmiljø, juridisk hjelp, pensjon og medbestemmelse.

– Strålende for oss! Vi må bare avlyse tanken om at IKT-bransjen er så annerledes. Det bygger enten på fordommer eller mangelfull kunnskap. Det finnes overhodet intet belegg for å kalle IKT-ansatte for egoistiske nerder, det er noe man i så fall har konstruert opp for å unngå at fagbevegelsen engasjerer seg i bransjens problemer.

Her er misnøyen

Klubbaktiviteten er lav. Det er sjeldent møter, om det er møter i det hele tatt, og få medlemmer deltar. Et problem generelt i EL & IT, men størst i IT-sektoren.

– Det er problematisk at vi ikke klarer følge opp klubbene så de fungerer godt nok. Det er et problem for forbundet sentralt, ikke klubbene og de enkelte medlemmene. Vi må sørge for høyere klubbaktivitet. Det vil også gi oss større innflytelse over arbeidsplassene og samfunnet, sier Solhaug.

Vedtekter som pålegger distriktene opplæring av medlemmer og tillitsvalgte til tross, har bare halvparten av respondentene mottatt slike kurstilbud. 30 prosent har fått tilbud uten å takke ja. 25 prosent mener opplæringstilbudet i liten grad er tilpasset deres behov, 63 prosent vet ikke. Av medlemmer er det bare sju prosent som har deltatt på opplæringstilbud. Andelen er 65 prosent hos tillitsvalgte.

– Det tyder på at opplæringen verken tilstrekkelig eller relevant. Vi fikk tilsvarende tilbakemelding fra organisasjonsundersøkelsen også. Det er distriktet og forbundet som svikter, sier Solhaug.

Rundt 50 prosent av medlemmene har aldri hatt behov for personlig hjelp av forbundet. At arbeid for økt medbestemmelse, bedre arbeidsmiljø og arbeidsvilkår betyr mer for IT-organiserte enn direktefordelene ved å være medlem, tyder på at mange primært anser klubben som et redskap for å påvirke forhold på bedriften. Sånn sett vil Solhaug advare mot å gjøre EL & IT til et serviceforbund.

– Det vil gjøre oss enda smalere. Forbundet må være et medlemsforbund med klare krav og forpliktelser, der medlemmene kan delta og ha muligheten til å påvirke samfunnet, oss og bedriften.

Derfor stusser de på prisen

Den største elefanten i EL & IT-rommet er IKT-bransjens mening om at medlemsavgiften er for høy. 60 prosent av de spurte er misfornøyd med kontingenten, målt mot hva de får igjen fra forbundet. Solhaug tar tyren ved hornene.

– Mange i forbundet blir forarget over dette, og tolker det som manglende solidaritet. Men kontingent er ikke et støttebidrag til forbundet. Kontingent er noe du betaler for å løse dine egne problemer innenfor et kollektiv av andre arbeidstakere. Om man da mener tjenesten som leveres er for dårlig, har man kanskje ikke lyst til å betale prisen det koster i dag, argumenterer Solhaug.

De spurte melder også misnøye med oppfølging fra forbundet sentralt, misnøye med forbundets arbeid med tariffoppgjør og IKT-overenskomst, samt dårlig kjennskap til IKT-feltet generelt hos forbundet. Tilsvarende funn gjenspeiles i organisasjonsundersøkelsen. IKT-folka mener videre at rekrutteringsmetoden ikke er godt nok oppdatert og at forbundet er lite synlig i bransjen.

Må ta grep

Rapporten påpeker at forbundet må være tydelig i sitt arbeid med IKT-ansattes rettigheter, medbestemmelsesmuligheter på arbeidsplassen og gruppeidentitet og vise at forbundet forstår og treffer de ansatte og kravene som settes.

– IKT verver ikke på resultater som i andre bransjer der vi står sterkere, men må verve på fremtidig suksess. Det tror jeg ikke vi har vært flinke nok til, erkjenner Solhaug.

Han innser det er på tide å ta på seg oppvaskhanskene og få organisert bedre i IT-bransjen, som han mener er viktig for hele LO.

– Vi er avhengige av at vi har med oss IKT i fremtiden for å ikke miste enda mer i de andre bransjene også. Med LOs relative tilbakegang i forhold til andre lønnstakerorganisasjoner, og synkende organiseringsoppslutning generelt, er det ekstra viktig å lykkes.

En start kan være de nærmeste gruppene EL & IT allerede organiserer i andre bransjer som kundeservice, 1. linje og dem som jobber med maskinvare og nett. Forbundet må i alle fall legge om, påpeker Solhaug.

Flinke tillitsvalgte

Han legger til at de svake resultatene forbundet har oppnådd ikke er resultat av vedtatt og villet politikk, og at mange tillitsvalgte har gjort mye for å organisere ansatte i IKT bedrifter – noen har også lykkes brukbart. ATEA-saken viste hvor mye medlemmer og tillitsvalgte var villlige til å ofre for å støtte IT-erne. Solhaug tror også at mange arbeidsgivere i bransjen fiendtlig innstilt til fagbevegelsen og fagorganiserte arbeidstakere.

– Vi har også mange dyktige tillitsvalgte og aktive medlemmer i klubber og IKT-fagforeninga, som har gjort mye for medlemmene og virksomhetene de er ansatte i. Men vi har ikke lyktes godt nok som fellesskap, som forbund, sier Solhaug, som tror IT-bransjens smerteområder også smerter i andre bransjer, bare at de er mer synlige hos IT-erne.

– Så hva er løsningen for å bedre IT-organiseringen i forbundet?

– Det finnes ingen kjapp løsning. Det må diskuteres politisk, først på landsmøtet, og så må det gjøres endringer. Disse problemene kommer vi ikke ut av ved å trenere dem, vi må løse dem sjøl. Det krever mot, besluttsomhet og prioritering av ressurser, sier Solhaug.