Rauma ullvarefabrikk
Rauma ullvarefabrikk mener tradisjonsplagg bør strikkes i Norge
Rauma Ullvarefabrikk er blant de første tekstilbedriftene i verden som kan produsere hele, ferdigstrikkede plagg med flerfargede mønster.
På det lille tettstedet Veblungsnes i Romsdal, i fabrikklokalene til Rauma Ullvarefabrikk står en mer enn ett tonn tung 3D-strikkemaskin. Shima Seiki Mach2x kan, med sine fire nålsenger noe ingen andre strikkemaskiner klarer, nemlig å strikke hele, flerfargede plagg med mønster. Slik blir Rauma en av de første fabrikkene i verden med strikkeautomatisering. Målet er å gjøre strikk lønnsomt i Norge.
– Som konkurranseutsatt industri er vi helt avhengig av teknologi som kan bidra til å øke produktiviteten per ansatt. Det er en av de grunnleggende forutsetninger for å kunne holde tritt med med lønnsutviklingen, sier daglig leder Arnstein Digernes på telefon til Dagsavisen.
– Denne teknologien gjør oss i tillegg i stand til å produsere et helnorsk kvalitetsprodukt der råstoffet også er norsk.
Tidligere måtte man sammenføye plaggene manuelt. Et tungt og tidkrevende arbeid, som gjorde det vanskelig med lønnsom produksjon av maskinstrikkede plagg med tradisjonelle mønstre i Norge. Men med den nye teknologien har fabrikken i Romsdal plutselig fått en mulighet for firedobling i produktiviteten per ansatt.
• Sanja har et av Norges sjeldneste yrker
Løft for norsk tekstilindustri
Kari Rømcke, bransjeleder i bransjeforeningen Teko, mener ny strikketeknologi gir nye og uante muligheter og kan gi norsk tekstilbransje et skikkelig løft.
– Dette er et spennende eksempel på hvordan norsk tekstilindustri blir digitalisert. For å klare oss i konkurranse med lavkostland må vi satse på teknologi og innovasjon. Samtidig må vi ligge helt i forgrunnen på kvalitet og design, skriver hun i en pressemelding
Under Oslo Runway i år skrev Dagsavisen om norske motegründere som spår at tekstilindustrien er på vei tilbake til Norge. Nå begynner altså industrien å røre på seg.
Tradisjonsplagg bør strikkes i Norge
Foruten Rauma Ullvarefabrikk er det én italiensk og én engelsk tekstilprodusent som har anskaffet strikkemaskinen. For tiden strikker maskinen på Veblungsnes både Marius- og Varde-gensere for harde livet. Etter hvert skal den også få bryne seg på plagg med Setesdal-, Fana- og Islender-mønster.
– Et av produktene Norge er mest kjent for er tradisjonsstrikken vår. Vi er av den oppfatning at norske tradisjonsstrikkeplagg bør produseres i Norge, med norske råvarer, og ikke for eksempel i Kina. Derfor er det så viktig at vi nå kan gjøre dette på en lønnsom måte, selv med norske lønninger, sier Digernes.
• De kunne lagt ned, flagget ut, gitt opp. Men Janusfabrikken i Bergen spinner videre
Avansert
Anskaffelsen av den nye strikkemaskinen er et resultat av et mangeårig utviklingssamarbeid mellom Rauma Ullvarefabrikk og Shima Seiki. De siste 15 årene har Arnstein Digernes og hans kolleger gjort mange forsøk på å kombinere helplaggteknologi med flerfarget mønsterstrikk og kardegarn for å oppnå lette, funksjonelle plagg i tråd med det beste i norsk strikketradisjon.
– Dette er en krevende teknologi hvor det ikke bare er å trykke på en knapp og så kommer det ut ferdigstrikkede plagg. Den setter store krav til kompetanse både når det gjelder programmering, betjening av maskinen og ikke minst vedlikehold, sier Digernes.
Maskinen stiller også strenge krav til garnkvaliteten.
– Igjen har vi fått bekreftet hvor viktig det er å ha full kontroll på råvarene, altså ullen. Vi har i mange år jobbet med Nortura og datterselskapet Norilia for å få utsortert den beste lamullen til vårt eget spinneri, der vi kan gjøre de nødvendige tilpasningene. Norsk ull er kjent for god elastisitet og spenst, noe som gir lette og luftige plagg som ikke siger, sier Digernes og legger til:
– Med norsk ull og alle prosesser utført i Norge blir disse plaggene blant et fåtall produkter som med rette kan betegnes som 100 prosent norske.
Bygget fabrikk i nedgangstider
Fra midten av 1800-tallet spratt det opp veverier og spinnerier over store deler av landet, men etter andre verdenskrig gikk industrien inn i en langvarig nedgangsperiode. Innen 70-tallet var mesteparten av norsk tekstilproduksjon lagt ned eller flyttet til lavkostland. Én av produsentene som ble igjen var Rauma Ullvarefabrikk.
– Lokalsamfunnet vårt er lite og avhengig av arbeidsplasser. I tillegg hadde vi et nært samarbeid med en lojal kundekrets, deriblant de norske husflidsutsalg. Derfor bestemte vi oss allerede på 70-tallet for å forbli norske. Takket være datidens mer dynamiske skatteordninger kunne vi i løpet av noen år sette av kapital til å bygge en moderne fabrikk med nye maskiner, forteller Digernes.
• Det har blitt nesten umulig å drive garnindustri i Norge. Men Sandnes Garn gir seg ikke
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin