I BERLIN: Terje I. Olsson

frifagbevegelse@lomedia.no

Lønnsutviklingen i EU anslås likevel å bli noe bedre i år enn i fjor, framgår det av den årlige tariffrapporten som utarbeides av forskere ved den tyske Hans-Böckler-Stiftelsens Institutt for økonomi- og sosialvitenskap (WSI). Gjennomsnittlig vil reallønnen øke med 0,2 prosent i inneværende år mot en nedgang på 0,7 prosent i fjor.

Norske arbeidstakere kan forvente en reallønnsvekst på 1,5 prosent i 2013, sier Stein Reegård, leder for LOs samfunnspolitiske avdeling til FriFagbevegelse.no. Han anslår at lønnsutviklingen kan komme opp på 3,5 prosent, men prisutviklingen spiser opp to av disse prosentene. Norge ville dermed inntatt en åttende plass dersom vi hadde vært med på listen, etter land som Portugal, Bulgaria, Sverige, de baltiske statene og Romania.

Store forskjeller

Det er store forskjeller mellom EU-landene når det gjelder reallønnsvekst i 2013. Som nevnt over er det Portugal, Bulgaria og Sverige som har den sterkeste lønnsutviklingen med realvekst på over to prosent. I den andre enden av skalaen er det spesielt land i Sør-Europa som dominerer.

På Kypros forventes det en reallønnsnedgang på over åtte prosent i inneværende år, mens nedgangen i Hellas anslås til litt over seks prosent. Også Ungarn og Slovenia vil få reallønnsnedgang på 2-3 prosent.

Tyskland har lenge hatt en klar reallønnsnedgang. I perioden 2001 til 2009 var Tyskland eneste land i EU som hadde direkte lønnsnedgang, og reallønnen gikk ned med i alt 6,2 prosent.

Bedring i Tyskland

Nå har dette snudd seg. Etter relativt gode tariffoppgjør i flere bransjer de siste to årene, forventer tyskerne en reallønnsvekst på 0,6 prosent i inneværende år. Det ligger noe over EU-gjennomsnittet på 0,2 prosent pluss.

Forskningsleder dr. Thorsten Schulten peker på at det over hele Europa øves et sterkt press på lønningene. De enkelte EU-landene, EU-kommisjonen, den europeiske sentralbanken (ESB) og det internasjonale Valutafondet (IMF) har en bevisst politisk strategi som går ut på å presse ned lønnsnivået.

–Med Tyskland som forbilde skal lønnsmoderasjon og reallønnsnedgang føre til økt konkurransedyktighet og således føre Europa ut av krisen. Denne strategien har ingen utsikt til å lykkes, sier dr. Schulten.

Statlige inngrep

Forskningslederen viser til at det innenfor rammene av det nye europeiske «Economic Governance» (økonomisk samstyring) er gjennomført massive, statlige inngrep i lønnspolitikken først og fremst ved bruk av lønnsstopp og lønnsreduksjoner i offentlig sektor i flere land. I mange land har man også startet en omlegging av tariffsystemene, en såkalt «radikal desentralisering», som innebærer at stadig flere hovedoverenskomster erstattes av individuelle avtaler eller avtaler for enkeltbedrifter eller konserner. Spesielt gjelder dette Hellas, Portugal og Irland.

Thorsten Schulten frykter at mange EU-land også i årene framover vil satse på en deflasjonspolitikk.