JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidsavklaringspenger (AAP) og karensåret

Regjeringa vil skrote «året uten penger» for syke og skadde som ikke er ferdig avklart i Nav

Syke og skadde skal slippe å grue seg til at Nav stopper arbeidsavklaringspengene deres.
SEIER: Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen sier de har vunnet fram med sitt viktigste krav. Ap-Sp-regjeringa vil fjerne loven som gjør at Nav kan stanse arbeidsavklaringspengene til syke og skadde som ikke er ferdig avklart i Nav eller helsevesenet.

SEIER: Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen sier de har vunnet fram med sitt viktigste krav. Ap-Sp-regjeringa vil fjerne loven som gjør at Nav kan stanse arbeidsavklaringspengene til syke og skadde som ikke er ferdig avklart i Nav eller helsevesenet.

Nanna Aanes Wolden

yngvil@lomedia.no

– Fire års kamp er snart krona med seier. Jeg er kjempelettet, sier Elisabeth Thoresen, leder for AAP-aksjonen.

Slik reagerer Thoresen da FriFagbevegelse ringer og spør om kommentarer til lovutkastet som arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik sender ut på høring i dag. Regjeringa vil fjerne loven om «karensperioden».

Det gjorde at Nav kunne stanse arbeidsavklaringspengene til syke og skadde ett helt år, selv når de ikke var ferdig avklart i helsevesenet og Nav mot uføretrygd eller arbeid, eller en kombinasjon av trygd og jobb.

– Tusener er «redda»

Det er uklart hvor mange mennesker som har opplevd å miste AAP-stønaden siden de borgerlige innførte karensperioden.

– Hvis vi ikke hadde fått gjennom dette, hadde kanskje 16 000 mennesker blitt fratatt arbeidsavklaringspengene sine. Det viser tallene fra Nav. Vi har redda dem. Og tenk på alle menneskene som nå får redda sin økonomiske trygghet framover i tid, sier Elisabeth Thoresen.

FriFagbevegelse spør Hadia Tajik hva hun tenker om de mange som nå kan puste lettet ut.

– Jeg forstår dem godt, svarer arbeids- og inkluderingsministeren.

Hun sier også at det har vært «underlig å følge Høyres resonnementer knyttet til karensåret».

– Den eksisterende kunnskapen om effekten av karensåret tilsier ikke at man kan konkludere med at det avklarer flere til arbeid, legger hun til.

– Det er få eller ingen indikasjoner på at folk har blitt friske av å bli kastet ut i et års usikkerhet, sier arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik.

Høyre: – Avklaring kan ta lenger tid

Høyres arbeids- og sosialpolitiske talsperson Henrik Asheim reagerer slik overfor NRK på nyheten om karensåret.

– Alle de som er på AAP ønsker å få den avklaringen, men ofte har det tatt for lang tid. Hvis du fjerner karensperioden, kan det ta enda lengre tid, sier Asheim til NRK.

Denne skaper debatt: Kronisk syke Elin har ventet i 16 år på avklaring fra Nav. Dette svarer ministeren

– Fantastisk!

– Jeg klarer ikke helt ta det innover meg ennå, sier Elisabeth Thoresen.

– Vårt viktigste krav er oppfylt, sier hun.

– Det er helt fantastisk at Arbeiderpartiet holdt det de lovet med 100 dagersplanen sin, og fikk med seg Senterpartiet. De har klart å få det til. All honnør til dem, sier hun.

Rosen fra AAP-lederen hagler også over SV.

Arbeids- og inkluderingsministeren sier hun syns det er «veldig hyggelig» med gode ord fra Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen.

– AAP-aksjonen har bidratt til å fram de menneskelige konsekvensene av karensperioden og til å øke folks bevissthet om den, sier Hadia Tajik til FriFagbevegelse.

Mye delt: Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Rød jubel: – Veldig bra!

Etter at den borgerlige regjeringa endret AAP-reglene i 2018, har SV gjentatte ganger fremmet ganger forslag om å fjerne karensåret uten å få flertall for det.

– Veldig bra og et skritt i riktig retning, sier Kirsti Bergstø, nestleder i SV, og leder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

– SV har lenge jobbet for å fjerne karensåret, for å hindre at syke folk blir kastet ut i fattigdom, sier Bergstø.

Også LO-leder Peggy Hessen Følsvik er glad for at «enda et av de usosiale tiltakene fra Erna Solbergs regjeringstid er historie».

LO advarte mot endringene den gang, men for døve ører, sier Følsvik.

– Det nytter ikke å skremme folk tilbake i jobb.

Rødts Mimir Kristjánsson roper «hurra» for seieren etter «en langvarig kamp der særlig Elisabeth Thoresen og AAP-aksjonen skal ha æren». Det er ikke ofte trygda mennesker har fått politisk gjennomslag i Norge de siste årene, skriver han på sin Facebook-side.

Aktuelt: Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Tajik vil undersøke mer om AAP

Regjeringa vil nå evaluere hele AAP-ordningen.

– Vi trenger mer kunnskap om hvordan AAP-ordningen fungerer, og hvilke endringer som bør gjøres, slik at folk får den hjelpen de trenger. Alle som har lyst og evne til å jobbe skal få en ekte sjanse til å gjøre det, sier Hadia Tajik til FriFagbevegelse.

– Mange på arbeidsavklaringspenger sier avklaringen tar lang tid fordi det tar lang tid å få den nødvendige hjelp i helsevesenet. Har ditt departement samarbeidet med Helsedepartementet i utformingen av de foreslåtte endringene i AAP-ordningen?

­– Arbeids- og inkluderingsdepartementet har hatt kontakt med Helsedepartementet og Kunnskapsdepartementet om behovet for sterkere samarbeid. Det er i brytningen mellom våre departementer at vi finner de viktigste virkemidlene til å få flere i arbeid. Dette vil være viktig i evalueringen av AAP-ordningen, svarer Tajik.

Dette forslår regjeringa nå:

• Skrote karensperioden i arbeidsavklaringspengeordningen (AAP).

• Endre unntaksreglene for forlengelse av stønadsperioden utover den ordinære stønadsperioden på tre år.

• Evaluere AAP-ordningen for å få mer kunnskap om hvordan den fungerer.

• Etablere en overgangsordning. Det er for å sikre at AAP-mottakere med stønadsperiode som utløper 30. juni 2022 ikke blir stående uten ytelse inntil videre rett til AAP har blitt vurdert.

• For at forslag til regelendringer skal kunne omfatte alle som er inne i AAP-ordningen nå, må forslaget sendes på offisiell høring i løpet av januar. Da kan regelendringene tre i kraft 1. juli 2022.

• Høringsnotatet sendes derfor på en forkortet offentlig høring på seks uker.

Hva er egentlig karensperioden?

Høyre-regjeringa innførte i 2018 endringer i ordningen for arbeidsavklaringspenger. De borgerlige innførte blant annet stans i arbeidsavklaringspenger på ett år, karensperioden.

Det gjorde at Nav kunne pålegge folk ett helt år uten arbeidsavklaringspenger, selv når de ikke var ferdig avklart i helsevesenet og Nav mot uføretrygd eller arbeid, eller en kombinasjon av trygd og jobb.

Først når de hadde gått ett helt år uten arbeidsavklaringspenger, kunne de søke seg inn i AAP-ordningen igjen.

Maksperioden for hvor lenge man kunne få arbeidsavklaringspenger ble kortet ned fra fire til tre år, det ble stilt strengere krav til å komme inn i ordningen og til å forlenge maksperioden.

Annonse
Annonse

Dette forslår regjeringa nå:

• Skrote karensperioden i arbeidsavklaringspengeordningen (AAP).

• Endre unntaksreglene for forlengelse av stønadsperioden utover den ordinære stønadsperioden på tre år.

• Evaluere AAP-ordningen for å få mer kunnskap om hvordan den fungerer.

• Etablere en overgangsordning. Det er for å sikre at AAP-mottakere med stønadsperiode som utløper 30. juni 2022 ikke blir stående uten ytelse inntil videre rett til AAP har blitt vurdert.

• For at forslag til regelendringer skal kunne omfatte alle som er inne i AAP-ordningen nå, må forslaget sendes på offisiell høring i løpet av januar. Da kan regelendringene tre i kraft 1. juli 2022.

• Høringsnotatet sendes derfor på en forkortet offentlig høring på seks uker.

Hva er egentlig karensperioden?

Høyre-regjeringa innførte i 2018 endringer i ordningen for arbeidsavklaringspenger. De borgerlige innførte blant annet stans i arbeidsavklaringspenger på ett år, karensperioden.

Det gjorde at Nav kunne pålegge folk ett helt år uten arbeidsavklaringspenger, selv når de ikke var ferdig avklart i helsevesenet og Nav mot uføretrygd eller arbeid, eller en kombinasjon av trygd og jobb.

Først når de hadde gått ett helt år uten arbeidsavklaringspenger, kunne de søke seg inn i AAP-ordningen igjen.

Maksperioden for hvor lenge man kunne få arbeidsavklaringspenger ble kortet ned fra fire til tre år, det ble stilt strengere krav til å komme inn i ordningen og til å forlenge maksperioden.