HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Den normale arbeidstiden på åtte timer per dag og 40 timer per uke skal i utgangspunktet beholdes, mens den lovlige maksimale arbeidstiden på 10 timer per dag og 50 timer per uke utvides til henholdsvis 12 timer og 60 timer.

Tilsvarende hovedregel i Norge er ni timer og 40 timer.

– Dette setter oss langt tilbake i tid. Denne reformen har kun arbeidsgivers profitt i tankene og ikke hva som er best for befolkningen, heter det i en uttalelse som en europeisk arbeidslivskonferanse nylig vedtok i Wien.

– Dette er et stort tilbakeskritt. Forsøket på å presse igjennom arbeidstidsutvidelsen på kort tid, uten noen form for involvering av partene, bryter med Østerrikes demokratiske tradisjon. Dessuten kan det føre til en kraftig reduksjon i folks livskvalitet og sette mange familier i en vanskelig situasjon, sier første nestleder i fagforbundet Negotia, Eirik Bornø, som deltok på konferansen.

Negotia er et YS-forbund som organiserer privat sektor og har i overkant av 21 000 medlemmer.

• Ett mandat skiller de rødgrønne og Alliansen i Sverige

Stor konferanse

Bornø deltok nylig på en stor europeisk arbeidstidskonferanse i Wien. Konferansen i regi av UNI Europa, som representerer sju millioner fagforeningsmedlemmer, vedtok en protest mot den planlagte utvidelsen av grensene for lovlig arbeidstid i Østerrike, stilet til forbundskansler Sebastian Kurz.

Han kommer fra det høyrenasjonalistiske Frihetspartiet og styrer landet sammen med Det konservative folkepartiet.

Ikke framtidsrettet

I protestskrivet som er sendt den østerrikske forbundskansleren, påpekes det at framtidens arbeidstidsbestemmelse må se mot framtiden, ikke sette arbeidslivet tilbake i tid.

– Fleksibiliteten i arbeidstiden vil fungere bare hvis både representanter for arbeidslivet og fagbevegelsen involveres og at det følges opp av reduksjon av arbeidstiden. Denne innføringen av økt arbeidstid er et ekstremt brudd på prinsippet om en sosial dialog i arbeidslivet og er ikke den østerrikske tradisjonen verdig. Hvis dette gjennomføres forverres livskvaliteten til arbeidere og presser både familier og single foreldre inn i en umulig situasjon, hevder den europeiske fagorganisasjonen.

Selv om endringen ikke direkte får konsekvenser for arbeidsdagen, får innføringen konsekvenser på mange områder.

Det åpner i praksis for en adgang til 12 timers arbeidsdag i stedet for 10. Og fra 50 til 60 timers uke. Eneste kravet er at dette er nødvendig for å utføre jobben. Tidligere har dette bare vært mulig med en avtale med strenge restriksjoner.

– Antall lovlige overtidstimer per uke økes fra 10 til 20 timer. Antall lovlige årlige overtidstimer økes fra 320 til 416 timer. Tillatt antall overtid økes med 30 prosent.

I Norge settes grensen på maksimalt 10 timer overtid i løpet av ei uke, maksimalt 25 timer i løpet av fire uker og 200 timer i løpet av et år

Ved tariffavtale kan man avtale dobbelt så mye overtid som i hovedregelen, men maksimalt 300 timer per år. Arbeidstilsynet kan ved dispensasjon tillate enda flere overtidstimer.

(saken fortsetter under bildet)

Eirik Bornø er første nestleder i Negotia.

Pressefoto

Erna skapte storm

Erna Solberg skapte en mediestorm etter å ha antydet en mulig økning av antall arbeidstimer under Arendalsuka.

– Hvis vi ikke får flere folk ut i arbeidslivet kan svaret være at vi må jobbe 43 timers uker for å opprettholde finansieringen av samfunnet. Alternativet er kutt i velferdsordninger og offentlige budsjetter, eller å få flere ut i arbeidslivet. 43 timers uke er et regnestykke-eksempel, sa Solberg og fortsatte:

– Så lenge arbeid er kjernen i velferden og finansieringen i vårt samfunn, blir arbeidstid viktig i framtiden. Jeg har et mål om at vi skal ha en 37,5 timers arbeidsuke også i framtiden. Det er ikke noe mål å jobbe 43 timer i uka. Å gi seks timers arbeidsdag som svaret på utfordringen framover, er ikke riktig.

• Solberg måtte presisere: – Ingen ønsker 43-timers normalarbeidsuke