NTB

Regjeringen bruker 238 milliarder kroner av oljefondet – 7 milliarder mer enn i statsbudsjettet for i år. Og det til tross for at farten og optimismen i norsk økonomi har tatt seg opp til et nivå som er det høyeste siden oljeprisene stupte i 2014.

Det fører til at revidert nasjonalbudsjett regnes som kraftig ekspansivt, og har en påvirkning på økonomien som eksperter, analytikere og kommentatorer trodde var forbeholdt krisetider – som under finanskrisen og oljekrisen.

Men vi er ikke i noen økonomisk nedtur, snarere har regjeringen økt sine vekstanslag, påpeker sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets overfor NTB.

p

– På kort sikt vil dette fyre ytterligere opp norsk økonomi, som allerede går veldig godt. På lengre sikt vil det føre til at det økonomiske handlingsrommet blir mindre, og det i en situasjon hvor vi vil ha store utgifter til eldre og helse om bare noen få tiår, påpeker hun.

– Det er derfor vi ser at ungdomspartiene jevnt over hele linjen nå ber moderpartiene moderere seg og ikke bruke opp alt nå. Det hadde vært et godt tidspunkt å stramme inn nå, sier Haugland.

Kraftig ekspansivt

Den økte pengebruken bidrar til å gi budsjettet en offensiv vekstimpuls – hvordan den offentlige pengebruken bidrar til å skape fart og vekst i økonomien – på 0,5 prosent. Regjeringen venter at BNP for Fastlands-Norge skal vokse med 2,7 prosent i år og 2,5 prosent neste år. Det er høyere enn den langsiktige trenden.

De positive utsiktene for norsk økonomi gjenspeiler seg også i den forventede utviklingen på arbeidsmarkedet. Ledigheten er ventet å synke ytterligere i år, til 3,7 prosent, mens sysselsettingsveksten faller fra 1,5 prosent til 1,4 prosent.

p

– Samlet impuls 2018/19 går likevel fra svak brems til svak gass. Som regjeringen godt vet, er dette unødvendig når økonomien vokser over normal marsjfart og pengene behøves senere, skriver NHOs sjeføkonom Øystein Dørum på Twitter.

Jensen: – Nøytralt samlet sett

Finansminister Siv Jensen gikk i rette med kritikerne da hun holdt pressekonferanse om revidert budsjett tirsdag formiddag, og ba dem lese grundig analysene og vurderingene som ligger til grunn for finanspolitikken.

– Det er ingen god idé å stirre seg blind på budsjettimpulsen alene, sa Jensen og argumenterte for at det av og til er fornuftig å se på budsjettpolitikken i et toårsperspektiv, som hun hevder også Stoltenberg-regjeringen gjorde i 2012 og 2013.

– Det er ikke fordi vi gir mer gass i år, men fordi vi brukte mindre penger i fjor at budsjettimpulsen er positiv. Sett samlet for 2018 og 2019 er impulsen tilnærmet nøytral, sa hun.

p

Reduserte inntekter, først og fremst som følge av økt andel elbiler og senere salg av klimakvoter, samt uforutsette utgifter, blant annet knyttet til Helge Ingstad-forliset, er grunnen til at regjeringen faser inn mer oljepenger i år.

DNB: Skulle vært nøytralt

– Første test på økonomisk ansvarlighet etter at regjeringen ble utvidet, og det ble som ventet: Norsk økonomi går godt, derfor pøser regjeringen på med enda mer oljepenger. Dere får stemme på dem, dere som gidder, skriver politisk kommentator Jan Arild Snoen i Minerva på Twitter.

Budsjettforslaget blir trolig vedtatt slik det er lagt fram, i og med at Solberg-regjeringen har flertall i Stortinget. Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets mener budsjettet reder grunnen for ytterligere to renteøkninger i år – i juni og i september.

– Et nøytralt budsjett ville vært å foretrekke framfor enn et ekspansivt budsjett, skriver Aamdal i en kort kommentar til budsjettforslaget.