Valg 2017
Rødgrønn seier hvis valgkamphistorien gjentar seg
Det ligger an til rødgrønn seier i høst dersom valgkamphistorikken fra 2000-tallet gjentar seg, viser en gjennomgang fra valganalytiker Svein Tore Marthinsen.
HVEM VINNER? Ap og Jonas Gahr Støre har gått fram ved alle valgene på 2000-tallet. Statsminister Erna Solberg og Høyre har hatt tre valg med nedgang og et med oppgang siden årtusenskiftet.
Heiko Junge/NTB scanpix
– Alle valgkamper lever sitt eget liv, med unike forutsetninger. Min gjennomgang er ingen spådom, men jeg synes likevel det er interessant å se på hvordan partiene tradisjonelt gjør det i løpet av valgkampen, sier Marthinsen til NTB.
Marthinsen har blogget om valgkamphistorikken ved alle valg på 2000-tallet og beregnet utfallet dersom trendene gjentar seg ved høstens stortingsvalg.
• Allerede nå kan du stemme i stortingsvalget
Konklusjonen er 86 mandater og flertall til Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Med SV, Rødt og MDG ender de rødgrønne med 95 mandater, mot 74 til Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF.
Ap har gått fram ved alle de fire valgene på 2000-tallet. Mest beskjedent i 2001, med 2 prosentpoengs vekst. Det største løftet kom i 2005, med en vekst på 3,5 prosentpoeng, mens 2009 og 2013 ga et pluss på 2,6 og 2,2 prosentpoeng fra juni til valgdagen.
– Snittet for Ap på målingene i juni er snaut 32 prosent. Plusser vi på et «gjennomsnittsløft» på 2,5 prosentpoeng, ender Ap på rundt 34 prosent, sier Marthinsen.
Høyre har hatt to bratte valgkampfall på 2000-tallet, ett svakt fall og et valg med framgang. I 2001 gikk Høyre tilbake 8 prosentpoeng, mens partiet steg nesten 4 prosentpoeng fra juni til valgdagen i 2009. I snitt legger Marthinsen til grunn en tilbakegang på 3 prosentpoeng for Høyre.
– Fra et juni-snitt på drøyt 23 prosent ender Høyre dermed rundt 20 prosent, ifølge Marthinsen.
Valgkampene ga små endringer for Fremskrittspartiet i 2001 og 2013. I 2009 falt Frp 3 prosentpoeng og i 2005 løftet de seg 2 prosentpoeng.
– Frp er nå litt over 13 prosent, noe som også kan bli i nærheten av valgresultatet hvis vi ser valgkamphistorikken under ett, sier Marthinsen.
Senterpartiet har en sterk valgkamphistorikk, og løfter seg normalt 1 prosentpoeng fra juni til valgdagen.
– Spørsmålet er om Sp allerede har hentet ut potensialet, og om valgkampen mer vil handle om å holde på tilveksten enn å vokse ytterligere, sier Marthinsen. Han spår likevel at 13-tallet er innen rekkevidde, og at Sp kan gi Frp kamp om å bli landets tredje største parti.
KrF har gått både opp og ned de siste valgkampene.
– KrF ligger rundt 4,5 prosent i juni. De kan håpe på 5-tallet med en utvikling som i 2013, men de kan også frykte sperregrensen med en utvikling som i 2009, sier Marthinsen.
Venstre har vokst på tre av de siste fire valgkampene.
– De historiske tallene gir Venstre grunn til et berettiget håp om å kare seg over sperregrensen fra dagens drøyt 3 prosent, lyder Marthinsens konklusjon.
SV har falt ved tre av de fire siste valgkampene. Bare 2001-valget er unntaket, fra 9-tallet til over 12 prosent.
– Historikken tilsier at SV kan falle under sperregrensen, sier Marthinsen.
For MDG er det sparsomt med historiske data, men i 2013 klarte «nykommeren» å vokse et drøyt prosentpoeng fra 1,5 i juni. Snittet nå er litt over valgresultatet i 2013.
– Med tilsvarende vekst i år, kan MDG bryte sperregrensen, sier Marthinsen.
Rødt falt i 2009 og i 2013, mens det ble en pen vekst i 2005.
– Faller Rødt rundt et halvt prosentpoeng, slik de gjorde i 2009 og 2013, ender de på rundt 2 blank, sier Marthinsen.
• Studie: Nye jobber viktigst for nordmenn før valget
