Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Rødt vil fremme kravene i Stortinget når det har gjenåpnet mandag 11. oktober, opplyser partiets stortingsgruppe til FriFagbevegelse.

«Resultatet av å ta fra folk inntekta brått og brutalt slik regjeringa har gjort, er og blir økende fattigdom og økt fortvilelse». Slik beskriver Rødt-leder Bjørnar Moxnes konsekvensene av «karensåret». Karensåret betyr at også syke og skadde som ikke er ferdig med sin avklaring i Nav eller helsevesenet, kan fratas arbeidsavklaringspengene i ett helt år før de kan søke om det på nytt.

«Det bør være rimelig klart nå at arbeidslinjas mantra om at «det skal lønne seg å arbeide», i praksis betyr «det skal straffe seg å være sjuk», skriver Rødt-lederen i en kommentar til FriFagbevegelse.

Aktuelt: AAP-mottakerne kan ikke vente flere måneder. De må ha penger nå, mener Mimir Kristjansson

Bakgrunn: Regjeringa svarer ikke på hva den har oppnådd med karensperioden i AAP-ordningen

– Det haster

Moxnes forteller at Rødt ved første mulige anledning vil kreve hastebehandling i Stortinget av at alle AAP-mottakere skal få forlenget ytelse dersom de ikke er ferdig avklart. Det inkluderer alle som allerede har havnet i karensåret. De må snarest mulig få arbeidsavklaringspenger igjen, krever Rødt.

Bjørnar Moxnes mener det haster å få reversert innstrammingene i AAP-ordninga.

I begynnelsen av oktober har rundt 3900 mennesker fått arbeidsavklaringspenger i tre år, som er den vanlige maksperioden, opplyste Nav til FriFagbevegelse nylig. Nav sa også at «Nav prioriterer avklaringen av makstidssakene høyt, og jobber hardt for at alle får avklart sin situasjon før ytelsen opphører».

Bakgrunn: Nesten 4000 mennesker kan miste arbeidsavklaringspengene i starten av oktober

FriFagbevegelse skrev torsdag om alenemoren «Emilie» som fryktet ett år uten en trygg inntekt, fordi hun nærmet seg makstida på tre år med arbeidsavklaringspenger. Hun pustet lettet ut da hun få dager før fikk svar fra Nav om at hun får forlengelse på ett år.

Les hele saken her: Alenemamma Emilie måtte kaste opp før hun klarte å åpne brevet fra Nav

Endret AAP i 2018

Den Høyre-ledede regjeringa innførte fra 2018 endringer i ordningen for arbeidsavklaringspenger. Maksperioden for hvor lenge man kunne få arbeidsavklaringspenger ble kortet ned fra fire til tre år, det ble stilt strengere krav til å komme inn i ordningen og til å forlenge maksperioden. Regjeringa innførte også stans i arbeidsavklaringspenger på ett år, «karensperioden».

Dette innebar at også syke og skadde som ikke er ferdig med sin avklaring i Nav eller helsevesenet, kan fratas arbeidsavklaringspengene i ett helt år før de kan søke om det på nytt.

Karensperioden på ett år ble innført «for å understreke at AAP er en midlertidig ytelse».

Høyre har forklart at intensjonen med endringene var tettere oppfølging og raskere avklaring av dem som mottar AAP. Høyre påpeker også at AAP er ikke ment å være en ytelse som strekker seg over mange år, og erfaring tilsa at for mange ble gående for lenge som passive mottakere av ytelsen.