Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Trygdeoppgjøret avgjør inntekten til over én million alderspensjonister, drøyt 375.000 uføre og andre som mottar ytelser fra Nav.

Den nye alderspensjonen blir først kjent når trygdeoppgjøret legges fram av arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) 20. mai.

Men i revidert nasjonalbudsjett finner vi tallene som viser hvor mye pensjonen kommer til å øke denne våren.

Den årlige økningen skjer nemlig i takt med gjennomsnittet av regjeringens antatte lønns- og prisvekst.

Pensjonen skal samlet sett øke med 4,37 prosent i år, ifølge pensjonistforbundets regnestykke.

Kroner og øre

Dette blir ny pensjon hvis den var 20.000 kroner i måneden i april i år:

• Økning med 4,69 prosent til 20.938 kroner fra 1. mai.

• Det er 938 kroner mer per måned og 11.256 kroner mer i årlig pensjon.

Dette blir ny pensjon hvis den var 25.000 kroner i måneden i april i år:

 • Økning med 4,69 prosent til 26.173 kroner fra 1. mai.

• Det er 1.173 kroner mer per måned og 14.076 kroner mer i årlig pensjon. 

Alt dette er bruttobeløpet, altså før skatt. Utbetalingen av den økte pensjonen, inkludert etterbetaling for mai, kommer 19. juni.

Innsikt: Regnestykket som viser når du kan gå av med pensjon

Mest til de som har minst

Dette krever pensjonistforbundet i årets trygdeoppgjør:

• Minstepensjonen løftes over fattigdomsgrensen

• Ekstra kronetillegg til lave og middels pensjoner

• Gjevendetillegget til etterlatte må oppreguleres på lik linje med øvrig pensjon

– Ingen skal måtte leve av en pensjon under EUs fattigdomsgrense, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Rundt 85.000 pensjonister i Norge levde i 2025 under EUs fattigdomsgrense.

Grensen for enslige er anslått til 339.550 kroner i 2026, mens minste pensjonsnivå er 293.062 kroner fra 1. mai.

Mange minstepensjonister ligger dermed rundt 46 000 kroner under fattigdomsgrensen.

Mye delt: Tusenvis går glipp av pensjon. Nå skal det bli lettere å sjekke

Samme økning i prosent?

I andre lønnsoppgjør legges det ofte inn både krone- og lavlønnstillegg. I oppgjørene for pensjonister og trygdede er det lik prosent for alle.

Det er imidlertid noen unntak, ifølge pensjonistforbundet:

• Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2026, vil du få en noe høyere pensjonsøkning enn andre pensjonister. Det skyldes at pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før uttaket av pensjonen og øke i takt med snittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen.

• Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2026, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 til 100 prosent uttak.  

• Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai. Dette skyldes en lovendring som fikk effekt fra 2024. 

• Offentlig tjenestepensjon følger samme regler for oppregulering som alderspensjon fra folketrygden. 

Aktuelt: Fem gode råd om pensjon i 2026

Slik reguleres pensjonen

Regulering av pensjon og trygder blir hvert år vedtatt av regjeringen.

Pensjonistforbundet har ikke hatt en forhandlingsrett med staten i trygdeoppgjøret siden 2011.

I trygdeoppgjøret er det derfor ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger.

Det synes pensjonistforbundet er usosialt fordi et flatt prosenttillegg gir mest til de som allerede har høyest pensjon. 

Pensjonistforbundet legger likevel fram sine krav til regjeringen, selv om oppgjøret ikke avgjøres med forhandlinger.

Det samme gjør Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og pensjonistorganisasjoner som er tilknyttet fagbevegelsen.

Etter at regjeringen har presentert resultatet av trygdeoppgjøret 20. mai, skal oppgjøret deretter behandles i Stortinget i midten av juni. Det har vært vanlig siden 2021.

Leder Jan Davidsen leverer pensjonistforbundets krav til arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap).

Bjørg Karin Bjåland Buttedahl