JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Varsling

«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen

Kvinnen i 20-årene følte seg fanget på samme båt som skipperen hun hevder presset seg på henne. Skipperen avviser anklagene.
– Jeg låste meg inne på do og på lugaren min. Da følte jeg meg tryggere, sier «Sara». Hun var redd for skipperen. Det blei en stor psykisk påkjenning – tre uker på samme båt var lenge.

– Jeg låste meg inne på do og på lugaren min. Da følte jeg meg tryggere, sier «Sara». Hun var redd for skipperen. Det blei en stor psykisk påkjenning – tre uker på samme båt var lenge.

Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Tre uker på sjøen, tre uker av. Det er kun én kvinne på den lille båten utafor kysten i Midt-Norge.

Hun kom godt overens med de fleste på båten. Men én person gjorde det vanskelig.

Skipperen pressa henne mot kjøkkenbenken når hun lagde mat; han klådde på henne; han prøvde flere ganger å få henne til lugaren sin, forteller kvinnen selv.

– Jeg følte meg fanga, sier kvinnen i midten av 20-åra når hun skildrer sin opplevelse. Vi kaller henne «Sara».

Skipperen kjenner seg ikke igjen i noen av anklagene som blir trukket fram i varselet, sier han til FriFagbevegelse.

– Det henger ikke på greip, sier skipperen.

Denne artikkelen er anonymisert av hensyn til varsler, personen det ble varsla om og arbeidsgiver. FriFagbevegelse kjenner identiteten til – og har snakka med – alle partene.

Låste seg inne på lugaren

Selv etter å ha sagt tydelig ifra til skipperen, opplevde «Sara» at trakasseringa fortsatte, forteller hun.

– Jeg låste meg inne på do og på lugaren min, som egentlig ikke var lov, og satte på lyd eller ringte en venninne. Da følte jeg meg tryggere, sier «Sara».

Hun var redd for skipperen. Det blei en stor psykisk påkjenning. Tre uker på samme båt var lenge.

– Jeg vurderte å hoppe på sjøen for å komme meg hjem raskere, legger hun til.

Sykmeldt – vil tilbake i jobb

Først etter å ha fortalt det hele til ei venninne, skjønte hun alvoret: Det var ikke bare et problem i hodet hennes.

Det var da hun kontakta fagforbundet sitt, og sendte et skriftlig varsel til arbeidsgiver.

Nå er «Sara» sykemeldt på grunn av den psykiske påkjenninga av situasjonen. Men hun er bestemt på å komme seg tilbake i arbeid.

– Jeg skal tilbake i jobb. Jeg veit ikke om det blir på båt, men jeg skal i hvert fall prøve, sier «Sara» bestemt.

Hun har også hatt gode opplevelser med å jobbe på andre båter. Nå håper «Sara» at historien hennes kan hjelpe flere med å varsle.

Pressa mot benken

«Sara» beskriver opplevelsen sin detaljert i det skriftlige varselet, og i en skriftlig rapport hun skreiv om opplevelsen av tida etter varselet.

FriFagbevegelse har fått begge dokumentene fra Norsk Sjømannsforbund, som «Sara» er medlem av.

Vi har også fått tilgang til epost-tråden mellom varsler og rådgiver i forbundet.

Forbundet har hjulpet og gitt råd til varsleren gjennom hele prosessen.

I dokumentene har «Sara» skildra konkrete hendelser:

• « … Jeg gikk opp trappa til styrhuset, og han kom bak meg og tafsa meg på rumpa hele veien opp, dette var ikke greit, sa jeg»

• «Videre har han daska meg på rumpa mange ganger.»

• «En gang kom han på byssa når jeg laget mat og stilte seg bak meg og tok på rumpa mi. Jeg sa at det der får du ikke lov til. Da sa Skipperen til meg «Jeg måtte bare kjenne hvor stor den var»»

• «Han har ved flere anledninger kommet bort til meg og holdt meg bakfra, ved å samtidig presse meg mot benken mens jeg står og lager mat eller rydder på kjøkkenet.»

Skipperen skal også ha tatt snikbilder av «Sara», i tillegg til å sende bilder og meldinger over Snapchat. Han skal også ha prøvd å få varsleren til å komme til lugaren sin.

Mye lest: Anne fryktet å bli voldtatt på jobb: – Jeg gråt hver dag

Kjenner seg ikke igjen

Skipperen kjenner seg ikke igjen i anklagene, sånn som varsler legger de fram. Han er lei seg for at saken blir trukket fram igjen.

– Jeg har egentlig lagt det bak meg, sier han.

– Om hun følte at noe var trakassering, så kunne hun bare sagt det til meg, legger han til.

Skipperen mener konflikten mellom dem starta etter en annen hendelse på båten. Dette var en alvorlig hendelse der både liv og båt kunne stå i fare.

Det var ikke noen problemer på båten før det, sier han.

La hånda på rumpa fordi hun gikk sakte

Noen av «Saras» varsler kan han forklare. Flere hevder han aldri har skjedd.

Først hendelsen der han blir anklagd for å ha tafsa på rumpa til «Sara» på vei opp trappa:

– Vi seila i en ganske trang led, og jeg måtte pisse. Når jeg måtte raskt opp i styrhuset igjen for å ta en sving, så gikk hun sakte opp. Da la jeg hånda på rumpa hennes for å dytte henne opp, sier skipperen.

– Hun sa at jeg ikke får lov til det. Jeg sa det ikke var meninga, det var bare for å få fart på henne opp trappa.

Les mer: Seksuelt trakassert på jobb? Dette gjør du

– Ser ikke noe galt i det

Når det kommer til anklagene om snikbilder, så sier skipperen at Snapchat blei mye brukt blant mannskapet om bord.

Både varsler og lærlingene på båten tok mange bilder av hverandre, og sendte det til hverandre.

– Jeg skjønner ikke hva hun mener med snikbilder, de blei jo sendt til henne. Det var noe vi satt og flirte av, så jeg ser ikke noe galt i det. Hvis hun ikke likte det, så kunne hu sagt at jeg ikke skulle ta bilder av henne, sier han.

At han pressa henne opp mot benken mens hun lagde mat, sier han at overhodet ikke stemmer.

– Jeg var nede ved flere anledninger for å hente kaffe eller spørre hva hun lagde til lunsj, men jeg jobba og blei ikke lenge, sier skipperen.

Varsler sier at hun gjentatte ganger måtte avvise skipperen, men han er tydelig på at han aldri har prøvd seg på henne.

Sa opp etter suspensjon

Varselet førte til at skipperen blei suspendert fra båten. Da valgte han å si opp på dagen.

– Det var en rimelig kort prosess. De klaska et dokument i bordet, og jeg blei ikke spurt om det var sant eller noe sånt, sier skipperen.

– Jeg valgte lett bare å gå. Når sånne ting kommer opp, kan man ikke samarbeide med de andre om bord uansett, fortsetter han.

Etter at skipperen slutta, skal arbeidsgiver ha sagt til resten av mannskapet på båten at saken ikke skulle snakkes om, og at den skulle holdes innafor mannskapet, hevder «Sara».

Dette av hensyn til personen det blei varsla om.

Rederiet vil tilrettelegge for «Sara»

Varsler skriver at hun opplever at arbeidsgiver tok varselet seriøst, men opplever at håndteringa og oppfølgninga ikke var god nok.

Rederiet der «Sara» er ansatt ønsker generelt ikke å kommentere utdypende om saken siden det er en personalsak.

– Vi kan likevel bekrefte at personen det blei varsla om ikke lengre er ansatt i selskapet, skriver daglig leder i rederiet i en epost.

– Vi opplever å ha en god dialog med varsleren, og vil fortsatt tilrettelegge for at hun kan komme tilbake i arbeid når hun er klar for det, skriver daglig leder.

Kjent med rutiner

Enhver arbeidsgiver har ansvar for å både forebygge og håndtere seksuell trakassering, ifølge Arbeidstilsynet.

– Saken med varsleren er håndtert etter gjeldende prosedyrer, vi er likevel ydmyke for at det for rederiet kan være lærings- og forbedringspunkt relatert til prosessen, og vil naturligvis ta dette med oss videre, skriver daglig leder.

Videre skriver arbeidsgiver at de hver dag jobber for at mannskapet deres skal ha en god og trygg arbeidshverdag.

– Dette innebærer at vi har sterkt fokus på arbeidsmiljøet om bord, og en nulltoleranse for trakassering, skriver daglig leder.

Rederiet har hatt svært få utfordringer knytta til denne type saker, hevder hen.

– Alt mannskap er kjent med våre varslingsrutiner som innebærer at de kan varsle både internt og til ekstern varslingsenhet.

Helt til slutt ønsker «Sara» å oppfordre alle som ikke føler at de blir fulgt opp godt nok av arbeidsgiver å si ifra til dem. Det gjorde at arbeidsgiver begynte å følge henne tettere opp.

Rørsla: Camilla jobber for at nulltoleranse for seksuell trakassering skal bli en del av arbeidskontrakten

Annonse

Flere saker

Annonse