JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Senterpartiets landsmøte 2021

Se lista: Her er de viktigste sakene fra Sps landsmøte

Sp vil ha pensjon fra første krone og fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser. Se flere vedtak fra Sps landsmøte.
Senterpartiet og leder Trygve Slagsvold Vedum har vedtatt nytt partiprogram for stortingsperioden 2021-2025.

Senterpartiet og leder Trygve Slagsvold Vedum har vedtatt nytt partiprogram for stortingsperioden 2021-2025.

Jan-Erik Østlie

aslak@lomedia.no

Senterpartiets digitale landsmøte er over. Det betyr at hovedlinjene i partiprogrammet for neste stortingsperiode fra 2021–2025 er vedtatt. Se lista over de viktigste vedtakene her:

Inneleie

Dagens arbeidsmiljølov gir mulighet for at ansatte i bemanningsbyråer erstatter ordinære, faste stillinger.

Sp vil skjerpe regelverket slik at bemanningsbyråer kun benyttes når det er snakk om reelle vikariater, korttidsengasjement eller spesialiserte funksjoner der ordinære faste stillinger er vanskelige å opprette. Partiet vil arbeide for ytterligere innskjerpinger og kontroll knyttet til bygg- og anleggsbransjen.

Les også: Fellesforbundets leder ut mot Sp-vedtak: – Gjør den fagpolitiske valgkampen vanskelig, sier Jørn Eggum

Midlertidighet

Senterpartiet vil fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser, i tillegg til å innskrenke muligheten for ansattkontrakter uten lønn mellom oppdrag og midlertidige ansettelser.

EØS-avtalen

Sp går inn for å utrede alternativer til EØS-avtalen «som styrker norsk selvråderett og sikrer eksportadgangen til det indre marked». Dessuten har partiet vedtatt å «erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU etter reforhandlinger». Ergo: Avtalen skal ikke sies opp før noe nytt er på plass.

Partiet mener folk selv skal påvirke avgjørelsen om Norge skal være medlem av EU eller i inngripende avtaler som EØS gjennom folkeavstemning.

Så lenge Norge er en del av EØS, vil Sp utnytte de mulighetene avtalen gir for å ivareta norske interesser. Partiet mener at Norge må gå imot å avstå fra suverenitet til EU gjennom EØS-avtalen.

I programmet Sp gikk til valg på i 2017, står det kort og greit at partiet vil «erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU».

Senterpartiet vil ta i bruk sikkerhetsklausulen i EØS-avtalen (art. 112) dersom fri flyt av arbeidskraft i EØS truer det norske arbeidsmarkedet.

Partiet vil styrke arbeidsmiljøloven som vernelov og sikre at norske lover, forskrifter og tariffavtaler skal være overordnet EU/EØS-regler på arbeidslivsfeltet.

Bare gjennom nye og tydeligere lovregler vil arbeidslivets parter og myndighetene ha redskaper som gjør det mulig å nå målet om et velorganisert arbeidsliv – og dermed sikre retten til familieliv og fritid.

Fagforeningskontingent

Senterpartiet vil arbeide for å øke andelen fagorganiserte gjennom blant annet å øke skattefradraget for fagforeningskontingenten.

Partibytte for Ap-veteran: Slik har Jan Bøhler påvirket Senterpartiet etter overgangen fra Ap

Heltid

Sp går inn for å styrke lovverk som støtter opp under faste ansettelser og en heltidskultur i arbeidslivet. Det gir tryggere forhold for de ansatte, bedre muligheter for faglig utvikling og mer langsiktighet for bedriftseier.

Derfor jobbes det med å legge til rette for en heltidskultur i arbeidslivet. Alle de som ønsker det, bør, hvis mulig, få tilbud om heltidsstilling.

Nav

Senterpartiet går inn for å flytte mer myndighet og flere ressurser til lokale Nav-kontor. Alle vedtak om midlertidige ytelser og eventuelle forlengelser av disse, skal gjøres av Nav lokalt.

Nav-kontorene i skal ha åpningstider som gjør at de er tilgjengelige for innbyggerne. Dette innebærer at Navs publikumsmottak skal utvides.

Overgang til digitale kontaktflater er positiv for en del grupper, men digitaliseringen av Nav må ikke føre til at de mest utsatte gruppene av sosialhjelpsmottakere ikke får den hjelpen de har krav på.

Sp vil dessuten kreve følgende:

• Et desentralisert Nav med kompetanse, tjenester og økt beslutningsmyndighet på det enkelte lokalkontor. Regelverket må åpne for fornuftige, lokale tilpasninger.

• Sikre at Nav organiseres slik at den enkelte kommune kan ha eget Nav-kontor.

• Flytte beslutningsmyndigheten rundt flere av de midlertidige ytelsene til førstelinja i de lokale Nav-kontorene.

• Sørge for et mer fleksibelt Nav-regelverk og bedre samhandling mellom Nav, kommuner og fylkeskommuner for å hindre at brukere faller mellom flere stoler.

• Endre anbudspraksisen i Nav slik at også mindre tiltaksarrangører kan levere tilbud. Langsiktige avtaler med tiltaksarrangører er å foretrekke for å sikre stabilitet for brukerne.

• Gi Nav et tydelig mandat og tilstrekkelig med ressurser til å følge opp personer på uføretrygd som ønsker å komme inn på arbeidsmarkedet.

Skattepolitikk

Sp vil redusere skatten på lave inntekter og øke skatten på høyere inntekter. Skattesystemet skal bli mer progressivt.

Partiet gjør det også klart at avgiftsnivået i Norge skal reduseres. I formuesskatten går Senterpartiet inn for å øke bunnfradraget og redusere formuesgrunnlaget for driftsmidler.

Les også: 10 spørsmål og svar om helsepolitikken til Senterpartiet

Lærlinger

Sp vil sørge for at fagopplæringstilbudet på en bedre måte speiler samfunnets og arbeidslivets behov. Partiet ønsker å opprettholde kravet om at både norske og utenlandske bedrifter må ha lærlinger for vinne offentlige oppdrag når det gjelder tjenester og bygg- og anleggskontrakter i bransjer med særlig behov for læreplasser.

Sp stiller krav om minst tre lærlingplasser per 1.000 innbygger i kommunen og minst tre per 5.000 innbygger i fylkeskommunen.

Her er flere punkter om lærlinger i det nye partiprogrammet:

• Økt lærlingtilskudd

• Styrke samarbeidet mellom skole og bedrift for å tilby alternative opplæringsløp med større vekt på læring i bedrift.

• Alle videregående skoler skal tilby fleksible opplæringsløp, blant annet veksling mellom skole/læretid slik at flere kan starte læretida allerede fra Vg1.

• Fylkeskommunene i samarbeid med bedrift og opplæringskontor skal ha hovedansvaret for oppfølging av yrkesfagelever gjennom hele det fireårige løpet (både læretid og skoletid). Lærlingene skal ha tilgang til skolenes oppfølgingstjeneste som sosiallærer, skolehelsetjeneste og rådgivningstjeneste.

• Legge til rette for et tettere samarbeid mellom de videregående skolene og bedrifter om lokaler og utstyr i opplæringen i yrkesfagene.

• Sikre utdanning, kompetanse og lærlingplasser i tradisjonshåndverk.

• Satse på internasjonal utveksling, også for lærlinger.

• Sikre etter- og videreutdanningstilbud for fagskolelærere for å opprettholde høy faglig kvalitet på utdanningstilbudet.

• Sikre oppfølging av lærlinger som avbryter lærlingtiden sin uavhengig av ungdomsretten.

Annonse
Annonse