Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

FriFagbevegelse har tidligere skrevet om den personlige treneren «Knut». Han leies inn av treningskjeden Fresh Fitness som selvstendig næringsdrivende. Han opplevde imidlertid at avtalen han hadde inngått la en rekke begrensninger på måten han kunne drive virksomhet på.

Han mente forholdene i bransjen var på grensen til det ulovlige.

Blant annet måtte han signere en kontrakt som sluttet seg til en manual på 24 sider, med krav og restriksjoner på hvordan han kunne utføre arbeidet sitt.

Knut mente avtalen utnyttet mange personlige trenere som billig arbeidskraft, og undergravde mulighetene til å drive selvstendig næring.

– Tendensen er at vi ser det er flere som engasjeres som selvstendige næringsdrivende, men som i realiteten er arbeidstakere.

Det sier Lars Christian Fjedlstad, advokat ved LOs juridiske avdeling, som bistår mange selvstendig næringsdrivende med kontrakter og avtaleforhold.

En vanskelig gråsone

Hvor mye kan oppdragsgiver egentlig pålegge en selvstendig næringsdrivende, før det blir snakk om et reelt arbeidstaker- arbeidsgiver-forhold?

Det finnes en vanskelig gråsone, som ikke alltid er like lett å definere, understreker Fjeldstad.

– Det forekommer ikke lovregler som direkte avgjør spørsmålet, men i rettspraksis og teori er det slått fast en rekke momenter som er relevante å ta hensyn til i en konkret vurdering.

p

Kjernen i vurderingen handler imidlertid om hvorvidt arbeidstaker er underlagt arbeidsgivers ledelse og kontroll for hvordan en utfører jobben:

– Om hvorvidt man selv kan bestemme tid og sted for utøvelsen av arbeidet, og hvordan man utfører arbeidet, og om det er en personlig arbeidsplikt, eller om vedkommenda kan benytte vikar, sier Fjeldstad.

Han legger til:

– Jo mer pålegg i form av ledelse og kontroll som gis, jo mer trekker det i retning av at det er et arbeidsforhold.

Kan medføre risiko for lovbrudd

LO-advokaten understreker at svært detaljerte og omfangsrike kontrakter, hvor selvstendige skal etterleve flere bestemmelser, ofte trekker i retning av den selvstendige i realiteten befinner seg i et arbeidsforhold. Han understreker at hvert enkelt tilfelle må vurderes konkret.

– Er det et reelt arbeidsforhold må arbeidsgiver blant annet forholde seg til arbeidsmiljøloven, og har også lovbestemt plikt til å innbetale arbeidsgiveravgift.

– Det innebærer at dersom arbeidsgiver feilaktig innretter seg at det er et oppdragsforhold, når det i realiteten er et arbeidsforhold, bryter arbeidsgiver både arbeidsmiljøloven og andre lovbestemmelser, sier Fjeldstad.

p

Flere selvstendige underleverandører

– Vi ser en oppblomstring i kraft av at mange arbeidsgivere ikke ansetter fast, men heller vil ha selvstendige underleverandører, sier Per-Ole Hegdahl til FriFagbevegelse. Han er advokat og rådgiver i Skattebetalerforeningen.

Hegdahl mener det norske arbeidsmarkedet har sett mer til aktører som undergraver den enkelte næringsdrivendes selvstendighet:

– Det er en del nye næringer som presses over til å være selvstendig, fordi aktører ønsker å slippe unna arbeidsgiveransvaret, sier Hegdahl.

p

Blant dem som har merket det i større grad er bud, som for eksempel Foodora-syklister, eller underleverandører som samler inn EL-sparkesykler, påpeker advokaten.

Nylig ble vedtatt at Foodora-bud som ønsker å levere med bil eller moped, må ha på plass enkeltpersonforetak eller AS.

Disse engasjeres ofte som selvstendige oppdragstakere, fordi arbeidsformen tillater selvstendige oppdrag.

– Hvis man ansetter er det utrolig vanskelig å avslutte arbeidsforholdet, vi har et sterkt oppsigelsesvern i Norge. Da er det enklere for disse aktørene å ha en selvstendig underleverandør som man kan velge bort hvis man finner noe billigere eller bedre, påpeker Hegdahl.

Vær klar over rettigheter – og forpliktelser

Antallet selvstendig næringsdrivende i Norge har ligget stabilt over de siste årene, med rundt 330.000 enkeltpersonforetak, ifølge SSB.

Ifølge en nylig undersøke blant fagorganiserte i Akademikerne, ønsker 4 av 10 medlemmer å si opp sin faste jobb for å bli selvstendig næringsdrivende.

Skattebetalerforeningen ser at mange oppretter eget foretak etter at de selv har vært lønnsmottakere.

p

– Vår erfaring er at den klassiske feilen er å tenke at skatt ordner seg selv i et arbeidstakerforhold, men som selvstendig får man skatte- og avgiftsforpliktelser som kan komme overraskende på hvis man ikke kan så mye om å drive næring, sier Hegdahl.

Advokaten mener det derfor er viktig å sette seg inn pliktene man har overfor det offentlige, som at man selv er ansvarlig for forskuddsskatt.

– Det er en risiko, fordi man driver butikken fra den ene siden av lommeboken sin, men det er samme person som er virksomhetsutøver som privatperson.

Ta kontakt ved tvil

LO-advokat Fjeldstad understreker at det er viktig å være bevisst på om man er klassifisert riktig – for en har ulike rettigheter som selvstendig eller arbeidstaker, etter arbeidsmiljøloven.

– En må se på hvorvidt man er arbeidstaker eller oppdragstaker. Dette har med skatt å gjøre. Hvorvidt arbeidsgiver anser arbeidstaker for næringsdrivende eller ikke går på om det betales arbeidsgiveravgift.

p

– Hva gjør man hvis en mistenker å bevege seg i denne gråsonen mellom oppdragstaker eller arbeidstaker?

– Hvis man er organisert bør man ta kontakt med forbundet sitt og legge fram saken om dette er et reelt oppdragsforhold eller ikke. I tilfeller hvor det er åpenbart at man er feilklassifisert i henhold til gjeldende rettspraksis, vil en advokat kunne uttale seg.

Kun 6 prosent av de selvstendig næringsdrivende er organisert, mot nærmere 60 prosent blant arbeidstakerne, viser en 2016-rapport fra Menon Economics.

Forbundet Industri Energi har en egen selvstendig-avdeling, i tillegg til grupperingen innad i LO – LO Selvstendig, som bistår med råd og oppfølging til selvstendig næringsdrivende.