Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Han har gjort et dypdykk og forsket på politiske skandaler. Bokverket «Politiske skandaler – Sex, korrupsjon og maktkamp» på forlaget Res Publica foreligger i landets bokhandlere onsdag. Tittelen sier det meste.

Utgangspunktet er hans masteroppgave i statsvitenskap fra Universitetet i Bergen. Han synes temaet hørtes interessant ut. Også foreligger det lite forskning på dette området.

p

– Politiske skandaler er politikk på sitt mest stereotypiske og melodramatiske. Det er blitt stemoderlig behandlet i statsvitenskapen. Men skandalene er ikke unntakstilstander som har midlertidig påvirkning på politikken. Snarere setter det langvarig merker på hele politikken, mener Kim Arne Hammerstad.

Sylvi på topp

41 politiske skandaler er listet opp i forskjellige temaer. Hammerstad er imidlertid ikke i tvil om hvem som har stått for den største skandalen.

– Det må være Sylvi Listhaug. Skandalen fra 2018 er på mange måter gullstandarden når det kommer til moderne politiske skandaler i Norge. I antall medieoppslag er det den største. Sett bort fra lekkasjeskandalen til Per Borten i 1972, er det saken som har hatt størst sprengkraft, skriver han i boka.

For dem som ikke husker så godt: Facebook-meldingen «Arbeiderpartiet mener terroristers rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet. Lik og del» skapte enorm oppmerksomhet, kanskje mye fordi hun var justisminister. Da innvandringspolitisk talsperson i Frp, Jon Helgheim sa det samme noen timer tidligere samme dag

p

– Mediedekningen var ikke bare stor i Norge, men også utenfor landets grenser. Den førte til enormt mange kronikker og et stort engasjement, både for og mot. Og blant vanlige folk. Den kunne også fått enorme konsekvenser. Hadde ikke Sylvi trukket seg selv, ville hele regjeringen trukket seg, sier Kim Arne.

Per Borten (Sp), Anne Lise Bakken (Ap), Manuela Ramin-Osmundsen (Ap), Audun Lysbakken (SV) og Per Sandberg (Frp) har alle trukket seg etter lekkasjer eller kostnadssprekk. For Olemic Thommessen kostet en kostnadssprekk hans posisjon som stortingspresident.

– Den minste skandalen?

– Fatma Jynge var den første kvinnen med minoritetsbakgrunn i en høyeste stilling i regjeringsapparatet, som statssekretær for Sylvi Brustad. Hun har den raskeste retretten på grunn av en skandale. Og det var en liten sak. Hun hadde en garasje med tre ulovlige kjøreporter. Etter åtte dager i stolen var det over og ut.

Audun Lysbakken var kanskje den mest uheldige. Han hadde nettopp fått barn, og han skulle krones som ny leder i SV, kom nyheten om at hans departement hadde gitt penger til den nystartede organisasjonen «Jenteforsvar». En organisasjon underlagt Sosialistisk Ungdom.

Fordi Lysbakken var ute i omsorgspermisjon, tok det lang tid før han kommenterte saken.

– Det kunne kanskje endret utfallet hvis han hadde tatt tak i denne saken fra første dag, tror Hammerstad.

Lysbakken måtte trekke seg, og som ny partileder måtte han kjøre privatbil fra SV-landsmøtet rett til budsjettkonferansen til regjeringen på Thorbjørnrud. Der deltok han som partileder, ikke statsråd.

Åslaug Haga ble også rammet av noe som andre hadde gjort. Ektemannen var ansvarlig for en bryggeskandale. Det samme gjelder Tor Mikkel Wara, som måtte gå for noe hans kone ble siktet for.

Størst konsekvenser

Tore Tønne-saken er skrekkeksempelet på hvor hardt en skandale kan gå inn på en politiker. Etter et 16 dagers intenst mediekjør ble den tidligere helseministeren for Arbeiderpartiet funnet død i bilen sin.

– Antall artikler var ikke mange, men fikk jo enorme konsekvenser. Vi så et taktskifte på mediebildet etter denne saken. Oppslagene ble mindre personfokusert og mindre sensasjonsfokusert, sier Hammerstad.

Økonomiske skandaler har rammet 14 politikere. 10 måtte trekke seg, tre ble sittende og en tok livet sitt.

p

Hele 14 saker dreier seg om privatskandaler. Ofte sex, alkohol eller saker som omfatter bruk av rus. Av slike saker involverer halvparten politikere fra Fremskrittspartiet. Fem trakk seg – mens Per Sandberg ble sittende etter å ha vært beruset på Stortingets talerstol.

Pratskandaler

Hammerstad tror såkalte pratskandaler vil prege framtidens skandaler. Pratskandalene er en type skandaler hvor det blir en stor sak ut av et utspill som politikeren kommer med. Det vanligste er at politikeren selv kommer med utsagnet helt upresset, men i noen tilfeller kan det også være snakk om lekkede utsagn som for eksempel er blitt tatt opp på bånd.

Her har Fremskrittspartiet vært i ensom majestet, men også Venstre-leder Trine Skei Grande og Abid Raja slo følge med Carl I. Hagen, Øystein Hedstrøm og Sylvi Listhaug på dette området.

Hammerstad tror vi har sett det meste av metoo-saker.

p

– Her tror jeg sløret har lagt seg. Slike saker dukker i hovedsak opp i forbindelse med personvalg og nominasjoner. Da kan det gå en kule varmt, mener forfatteren.

Han spår at såkalte pratskandaler vil dominere bildet i framtida.

– Vi ser tegn på en stadig mer polarisert politisk virkelighet. Kjell Ingolf Ropstads utspill om krigen mot julen og at menneskeverdet trues av miljøbevegelsen er eksempler på det.

Politikerne pumper stadig ut utsagn bevisst for å skape debatt og er opptatt av å tekkes sin egen menighet, og ikke bygge politiske koalisjoner. Det synes å være suksessoppskriften i dagens politiske debatt.