JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Eidsvollbygningen anno 2014.

Eidsvollbygningen anno 2014.

Håvard Sæbø

Signerte grunnloven med påholden penn

Matros Even Thorsen signerte grunnloven av 1814 med påholden penn. Han kunne verken lese eller skrive.


03.03.2014
12:00
21.08.2023 17:14

frifagbevegelse@lomedia.no

Han var den eneste av de 112 riksdagsmedlemmene med røtter i det vi i dag forbinder med arbeiderklassen eller underklassen som var datidas stempel. Men matrosen på Eidsvoll brakte ikke flåten skam, skriver Henrik Wergeland.

Henrik Wergeland tenkte nok også på Peder Johnsen selv om han står oppført som underoffiser i marinen i oversikten over Eidsvoll-representantene. I motsetning til matros Even Thorsen, kunne Peder Johnsen både lese, skrive og regne, og det så godt at han ble skipper samme år som riksforsamlingen fant sted og var regnskapsfører ved Kongens verft i Kristiansand. Blant delegatene finner vi flere militære med lavere grad enn offiser, som korporaler, sersjanter og musketerer.

Vi kan neppe kalle disse for representanter for underklassen eller arbeiderklassen, men i rang sto de under embetsmenn, prester og kjøpmenn. Også adelen var til stede ved Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg. Han står oppført som greve. Den som leter etter arbeidere og håndverkere blant de valgte representantene, blir nok skuffet. Norge var et bondesamfunn selv om det fantes både rik gruvedrift og jernverk og stor eksport av trelast og fisk, viktige næringsveier med høy sysselsetting. De som jobbet i eksportnæringen hadde ingen faglige organisasjoner den gangen. Vi må fram til rundt 1850 for å finne arbeidsfolk tilsluttet arbeiderforeninger, og det skulle gå mange år fra Eidsvoll 1814 til de første tariffavtaler ble undertegnet.

Det var med andre ord fortsatt langt fram til det sosialistiske lykkelandet, som var det langsiktige målet og formulert mye senere. Virkemidlene var kollektiv kamp for høyere lønn, kortere arbeidstid og trygghet mot å miste jobben uten saklig grunn. Det var første i desember 1848 at Marcus Thrane stiftet Drammen Arbeiderforening. Året etter kom første utgaven av «Arbeiderforeningernes Blad». Da Christian Holtermann Knudsen ble valgt til formann i Oslo typografiske forening i 1876, var det starten på den første levedyktige fagforeningen i Norge. LO ble stiftet 1. april 1899, altså hele 85 år etter Eidsvoll.

Unge representanter

Mange av Eidsvoll-mennene var unge. Gjennomsnittsalderen var 42, 8 år, mens snittalderen for stortingsrepresentantene i 2009 var 46, 2 år. Den yngste var Thomas Konow, 17 år. Han møtte som 2. vararepresentant for Sødefensionen og stemte med Selvstendighetspartiet. Samme Konow ble valgt til Stortinget i 1839. Til sammenlikning innehar Trond Jensrud, Arbeiderpartiet, Buskerud, fortsatt rekorden som yngste representant på Stortinget. Han hadde så vidt fylt 21 år ved valget i 1989. Han satt i en periode.

Even Thorsen var både bonde og matros. Han vokste opp på småbruket Bjornes i Østre Moland ved Arendal, i fattige kår som det heter. Han dro tidlig til sjøs og satt som krigsfange i England fra 1807 til 1810 i forbindelse med Englands blokade av norske havner. Etter hjemkomsten var han i orlogstjeneste fram til møtet på Eidsvoll.

En slags Terje Vigen

De aller fleste har et forhold til Henrik Ibsens episke dikt Terje Vigen, som Ibsen skrev i 1861. Dette diktet bygger nettopp på historier fra Sørlandet under Napoleonskrigen med kornblokaden av norske havner fra 1808 til 1811. Blokaden hindret vanlig kontakt mellom Danmark og Norge, som import av brødkorn som Norge var helt avhengig av. Henrik Ibsen lar Terje Vigen bli tatt til fange av engelskmennene da han rodde tilbake fra Danmark med tønner med korn i båten og havnet altså i engelsk fangenskap. De som har besøkt Edinburgh Castle i Skottland og sett arrestforholdene til franske sjøfolk da Europa sto i brann, får et inntrykk av hvordan også norske sjøfolk i engelsk fangenskap hadde det. En kan derfor godt tenke seg at frihetstanken sto sterkt hos representanten Even Thorsen.

Han var 36 år gammel og representerte Søedefensionen da han møtte på Eidsvoll. Han hadde sympati for Selvstendighetspartiet. Det ble kalt både danskepart og prinsepartiet. Kallenavnet forteller det meste om hva sympatisørene prioriterte. Det ønsket selvstendighet for Norge – altså ingen allianse med Sverige, og med danske Christian Frederik som konge. Fremtredende medlemmer av denne egentlige løst sammensatte grupperingen var Christian Magnus Falsen og Georg Sverdrup.

Det andre partiet var Unionspartiet. Det gikk inn for selvstendighet eller løs union med Sverige og ble av den grunn kalt svenskepartiet. Greve Herman Wedel Jarlsberg og kapellan Nicolai Wergeland, far til Henrik, var to av de mer fremtredende sympatisørene.

Beskjedne roller

I debatten holdt Even Thorsen seg i bakgrunnen, men var sammen med matros Peder Johnsen om å legge fram en erklæring om verneplikten. Ut av referatene fra forhandlingene leser vi at han tok også forbehold i stemmeforklaring. På vegne av orlogbriggenes mannskaper støttet han prinsen (Christian Frederik) såfremt han ville regjere i henhold til «constitutionen».

Thorsen ble etter hvert arbeidsufør. Stortinget bevilget ham i 1857 en årlig pensjon. Tre år før sin død ble han invitert til Grunnlovens 50 års jubileum, men var da så skrøpelig at han ikke deltok. Han døde 89 år gammel i 1867.

Nok en sjømann

Peder Johnsen (1783 – 1836) var underoffiser i sjøforsvaret da han ble valgt til Eidsvoll-forsamlingen. Ulike oppslagsverk opererer med forskjellige titler. I kirkebøkene for Kristiansand er han i 1812 og til og med 1821 kalt styrmann, senere skipper. Et annet sted leser vi at han ble skipper i 1814, men etter at Eidsvoll-forsamlingen var oppløst. Han tilhørte som Even Thorsen og de øvrige representantene fra sjøforsvaret selvstendighetspartiet, men skal ifølge leksika ikke deltatt aktivt i debattene – eller «stakk seg fram», som det heter. Men når Henrik Wergeland sier at «matrosene (Peder Johnsen og Even Thorsen) ikke gjorde Flaaden Skam», er dette en attest som begge disse menn av folket kan være bekjent av.

Johnsen ble etter 1814 ikke valgt til Stortinget.

I motsetning til Even Thorsen var han en vel utrustet mann. Som gutt gikk han sikkert på den skolen som var opprettet på Borøya, som den faste skole nr. 3 i Aust-Agder. Det hevdes om denne skolen at den var den beste både med hensyn til utstyr og lærerkrefter mellom Stavanger og Larvik. Der lærte han å regne, han ble en flink stilist og fikk en pen håndskrift og ble regnskapsfører ved Kongens verft i Kristiansand.

Frihet, men ikke for jøder

De 112 Eidsvoll-mennene var opptatt av langt andre forhold enn arbeidsfolks kår.

Mange representanter var kjent med opplysningstidens filosofer og engasjert i å skape en fri nasjon etter at Sverige fikk Norge som krigsbytte etter Kiel-traktaten i januar samme år. Norge hadde da vært under Danmark i over 400 år, styrt av en eneveldig konge fra København.

Noe av det første riksdagsmennene gjorde, var å ta for seg sentrale spørsmål som at landet skulle være et fritt, udelelig og uavhengig kongerike og at trykke- og religionsfrihet skulle råde. Fullt så stor enighet var det ikke om jødenes adgang til rike. Flertallet mente Christian Vs lov fra 1687 måtte opprettholdes, altså utestengning av jøder fra riket. Dermed gikk Norge motsatt vei av den samtidige utviklingen i vestlige land i Europa der jødene etter hvert fikk grunnleggende borgerrettigheter. Forsamlingen var dermed heller ikke i takt med alle frihetsidealene fra den franske revolusjonen i 1789-1799, som medførte store sosiale og politiske omveltninger med blant annet avskaffelse av eneveldet. Ikke minst den amerikanske grunnloven fra 1787 om maktfordelingsprinsippet med den utøvende makten til presidenten, den lovgivende til kongressen og dømmende til høyesterett ble lagt til grunn for utformingen av den norske.

Det som er viktig å holde fast ved er at Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 dannet selve grunnlaget for folkestyret ved at eneveldets tid var forbi. Fortsatt er grunnloven både levende, dagsaktuell og avgjørende for Norges identitet og utvikling som demokrati. Kiel-traktaten undertegnet i januar samme år, la grunnlaget for varige fredelige relasjoner mellom de nordiske land, altså slutten på århundre med krig i Norden. Senere i år vil festtalerne nok poengtere at Kiel-traktaten åpnet dørene til frihet også for Norge og snakke entusiastisk om 1814 som miraklenes år. Det var nok det. Derfor er det ikke det spor merkelig at forfatteren Karsten Alnæs har satt «Miraklenes år» som tittel på sin bok om 1814.

Hungersnød og opptøyer

Samtidig skal vi være klar over at freden gjorde slutt på blokaden av norske havner. Gjennom sju år hadde England hindret både import og eksport. Utførselen av fisk, tømmer og metaller stanset opp, det samme gjorde importen av brødkorn. Blokaden og stans i eksporten førte til massearbeidsledighet, mens mangelen på brødkorn førte til hungersnød og død, ikke minst nordpå.

Flere steder brøt det ut kornoppløp i 1813, ganske enestående hendelser i norsk historie ifølge kjennere. Marineblokaden og katastrofalt dårlige avlinger i 1812 gjorde forsyningssituasjonen svært vanskelig. Bøndene på Toten samlet seg og utstyrt med økser bega de seg til fogden, som ikke hadde de 100 tønnene merd korn som det gikk rykter om. Det lille kornet fogden hadde, skulle gå til de sinnessyke», som det står i beretningene. Bønder i Trøndelag stormet, etter å ha forsøkt uten hell å få ut korn fra magasinet i tre dager, en av kjøpmann Lorcks brygger. «Verken stiftsamtmann Hilmar Krohg, politimester Bloms eller general von Kroghs formaninger og trusler fikk situasjonen under kontroll, forteller historien.

Nasjonal patriotisme

Eidsvoll-eden «Enige og tro inntil Dovre faller» har blitt gjentatt i norsk politikk og kultur som slagord for nasjonal patriotisme, uavhengighet, samhold og demokrati, blant annet under nasjonalbyggingsperioden på 1800-tallet, unionsoppløsningen i 1905 og under siste krig. Det nasjonale og kravet om fortsatt uavhengighet ble trukket fram også i forbindelse med de to folkeavstemningene om norske medlemskap i EEC/EF. Fremdeles representerer Dovrefjellet det evige, uforanderlige, trygge og grunnfestede.

Nå var det ikke alle som delte begeistringen om det selvbevisste norske, særlig etter at få nordmenn virkelig stilte opp for Danmark i krigen mot Tyskerne i 1864 til tross for store ord i mange glødende taler. Henrik Ibsen valgte derfor Dovregubben som sin karikatur av det selvgode og sneversynte norske i Peer Gynt, skrevet i 1867.

Norge var krigsbytte

Av de 112 medlemmene av riksforsamlingen var 33 valgt spesielt blant de militære. Den brede militære representasjonen kan vi forstå ut fra at Napoleons-krigen nettopp hadde sluttet. Danmark og Norge var trukket inn i den europeiske krigen på Frankrikes side, mens Sverige hadde vært sammen med England, Østerrike, Preussen og Russland, altså seierherrene. Freden i Kiel i januar 1814 medførte at Danmark måtte gi fra seg Norge til Sverige, mens Grønland, Island og Færøyene forble danske.

De øvrige på Eidsvoll var valgt som representanter for landdistrikt eller amt og fra byer. Embetsmennene dominerte forsamlingen med en drøyt halvpart av medlemmene. Men ingen av dem tilhørte de mest fremtredende. En håndfull av medlemmene var store bruks- og godseiere. 13 var kjøpmenn. Christian Frederiks valgregler hadde sørget for at bøndene ble godt representert med nærmere en tredjedel av forsamlingen.

Dette var naturlig da det var på landet folk bodde og arbeidet den gangen. 90 prosent av de 886 400 innbyggerne (1815) bodde på landet, bare 10 prosent i byer og tettsteder. Byene var også små. Den største, Bergen, hadde færre enn 20 000 innbyggere, mens Christiania (Oslo) under 10 000 innbyggere.

Økt folkestyre

Grunnloven av 1814 medførte ingen forandringer i embetsmannsstyret. Mangelen på lokalt selvstyre ble opplevd som et misforhold av nordmenn, som nå skulle være et fritt folk etter 1814. Det var i første rekke bøndene som satte fram krav om lokalt selvstyre, inspirert av så vel den franske revolusjon som 1814, men også fordi det var bøndene som betalte skatt og derfor krevde å få noe tilbake, som muligheten til å bestemme noe i eget nærmiljø.

Formannskapslovene av 1837 som åpnet for økt folkestyre selv om det fortsatt var langt fram til allmenn stemmerett og den brede deltakelsen, men lovene åpnet for nye folkevalgte organer i byene som landdistriktene.

Grunnloven ga stemmerett til embetsmenn, byborgerskap og bønder. Omkring 40 prosent av alle menn over 25 år kunne stemme ved stortingsvalg. Utover på 1800-tallet var andelen stemmeberettigede synkende fordi antall husmenn og eiendomsløse vokste sterkt, men fortsatt var den norske grunnloven en av de mest radikale og demokratiske forfatningene i Norge. Stemmeretten i Norge ble allmenn for menn over 25 år i 1898 og for kvinner i 1913. Stemmerettsalderen ble senket gradvis til 21 i 1946 til 20 i 1967 og 18 år i 1978. Kvinnene fikk allmenn stemmerett og ble valgbare til Stortinget i 1913, altså nesten 100 år etter at 112 menn samlet seg på Eidsvoll.

Det var kamp om landets selvstendighet, og kampen om utvidet stemmerett for kvinner og menn var både langvarig og hard. Derfor burde det være et tankekors også i jubileumsåret for grunnloven at stadig færre benytter seg av denne retten.

Mest sentrale kilder:

Norges kulturhistorie, bind 4 – Det gjenfødte Norge

Sverre Steen: 1814. Cappelen 1951

Eli Fure: Eidsvoll 1814. Hvordan grunnloven ble til. Dreyer 1989

Karsten Alnæs: Miraklenes år. Schibsted 2013

Edvard Bull: Arbeiderbevegelsens historie, bind 1 – Arbeiderklassen blir til. 1850 – 11900. Tiden 1985.

Knut Dørum & Hilde Sandvik: Opptøyer i Norge 1750-1850. Scandinavian Academic Press 2012

Mer fra grunnlovsjubileet:

Ja, vi elsker Grunnloven

Eidsvoll tilbale i 1814

03.03.2014
12:00
21.08.2023 17:14

Mest sentrale kilder:

Norges kulturhistorie, bind 4 – Det gjenfødte Norge

Sverre Steen: 1814. Cappelen 1951

Eli Fure: Eidsvoll 1814. Hvordan grunnloven ble til. Dreyer 1989

Karsten Alnæs: Miraklenes år. Schibsted 2013

Edvard Bull: Arbeiderbevegelsens historie, bind 1 – Arbeiderklassen blir til. 1850 – 11900. Tiden 1985.

Knut Dørum & Hilde Sandvik: Opptøyer i Norge 1750-1850. Scandinavian Academic Press 2012

Mer fra grunnlovsjubileet:

Ja, vi elsker Grunnloven

Eidsvoll tilbale i 1814




Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje

Kathrine Geard

Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden

Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.

Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.

Erlend Angelo

Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»


Flere saker