Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Arbeidstakernes organisasjoner fikk ikke plass i regjeringens koronakommisjon. Derfor satte Tankesmien Agenda ned sin egen, alternative kommisjon. Nå foreligger rapporten om kort tid.

Rapportens hovedkonklusjon er at mye har gått bra. Men det skyldes i liten grad gode kriseforberedelser de seneste årene.

Tvert imot. Det handler mer om verdien av sterke offentlige institusjoner, sterke arbeidslivsorganisasjoner som etter hvert ble tatt med på råd, og fortsatt høy tillit i befolkningen, sier rapporten.

Mette Nord og Sissel Skoghaug, henholdsvis leder og nestleder i Fagforbundet, har blant annet vært med i utvalget sammen med LO-sekretær Are Tomasgard og leder i Industri Energi, Frode Alfheim.

Mette Nord mener det mest oppsiktsvekkende som er avdekket, er hvor dårlig forberedt landet var i forhold til smittevernutstyr, plan for nedstenging, samt beredskapslager for smittevernutstyr, medisin og mat.

– Ja, det er det mest urovekkende, sier Mette Nord til FriFagbevegelse.

Og det er ikke slik at det ikke har manglet advarsler.

I november 2019 advarte Verdens helseorganisasjon (WHO) at det «er an alvorlig risiko for regionale eller globale epidemier eller pandemier som ikke bare kan gi tap av liv men også utløse økonomiske og sosialt kaos».

– I Norge hadde vi ingen kunnskap eller plan for konsekvensene av en nedstenging. Det er ekstremt viktig med tanke på sårbare grupper, eldre, barn og unge.

– Det forelå blant annet ingen plan verken for strukturer for lønnstilskudd eller permitteringsordninger og Nav var heller ikke forberedt for en slik situasjon. Det hersker liten tvil om at det er regjeringen som har ansvar for beredskapen, sier Mette Nord til FriFagbevegelse.

Tilbake i mars: Koronaviruset bekrefter behovet for å produsere medisiner i Norge, mener legemiddelprodusent

Beredskapsevnen sto til stryk

Hun er redd det er en forskjell på Agendas kommisjonsarbeid og regjeringens offisielle:

– Denne rapporten vil nok være mer tydelig i forhold til konsekvensene for vanlige folk og for kommunenes muligheter til å ivareta oppgavene de er satt til å løse, mener Mette Nord.

– Først skulle kommunene bare klare seg selv. Så skulle alt utstyr inn til et sentralt lager. Så skulle sykehusene ha forrang. Det ble et stort kaos. Å legge «just in time» prinsippet til grunn er ikke godt nok, mener Mette Nord.

Lederen i Fagforbundet mener altså beredskapsevnen sto til stryk.

– Regjeringen burde hatt en plan for «neste krise». Ikke noe kommer seilende fra ingenting. At det skulle komme en krise av et slag, burde ikke overraske. Man må tenke ulike scenarioer for klimakrise, terror eller en pandemi. Sikre en beredskap for å sikre befolkningen vesentlige ting som er vi dønn avhengig av å ha. Hadde vi for eksempel hatt mulighetene til å produsere mye selv ville vi fått et handlingsrom, mener Mette Nord.

Frode Alfheim er enig med sin kollega i Fagforbundet.

– Vi må lære av det vi har fått bekreftet her. Vi må være bedre forberedt neste gang. Vi må bruke tiden framover til å lære av det som har gått feil. Det eneste som er sikkert, er at det kommer flere runder med lignende kriser. Det er ikke til å unngå, sier lederen i Industri Energi.

Tom (62) kan ikke lenger leve av å være drosjesjåfør: – Jeg har kommet i den alderen der man ikke er til noen nytte mer. Alternativet å bli sosialklient eller minstepensjonist

(Saken fortsetter under bildet)

Tankesmien Agenda har hatt sin egen korona-kommisjon. Nestleder Sigrun Aasland (i midten) har skrevet rapporten. Fagforbundets leder, Mette Nord (f.v.), LO-sekretær Are Tomasgard, forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim og nestleder i Fagforbundet, Sissel Skoghaug, har bidratt.

Jan-Erik Østlie

De med minst

Av mer kritiske innvendinger løfter rapporten blant annet fram grovt undervurderte sammenhenger mellom kriser og forståelse for at alle sektorer rammes. Ofte er det de som har minst fra før, som rammes hardest.

Rapporten trekker også fram svikt i forsyningen av kritiske medisiner og smittevernutstyr.

* Den nære beredskapen er ikke høyt nok prioritert. Den svekkes av mål- og resultatstyring. Frivillige organisasjoner er ofte først på stedet ved skogbrann, naturkatastrofer og ulykker. Mange frivillige organisasjoner har fått svekket sitt inntektsgrunnlag.

* Privatisering svekker beredskapen. Ikke i seg selv, men fordi det skaper en oppsplitting av tjenester.

* Stenging av skoler og barnehager fra 13. mars var forståelig, men treghet i å finne løsninger for de mest utsatte barna og i å etablere en strategi for raskest mulig gjenåpning gjorde skaden større enn nødvendig og påførte samfunnet, familier og kommuner unødige kostnader.

* Store forsinkelser i Navs utbetalinger skapte problemer. Denne tregheten kan ha bremset økonomien mer enn nødvendig, og dessuten økt forskjellene. Regelverket for feriepenger, som ikke krever avsetning på egen konto, viste seg for svakt.

* Krisepakker med dårlig fordelingsprofil. Stortingsflertallet gjorde regjeringens forslag mer sosialt rettferdige. Pakkene bidro likevel til å øke forskjellene, og bidro heller ikke til at bedriftene investerte i bærekraftig og rettferdig økonomisk vekst.

* Mangel på tydelige sentrale retningslinjer rammet bransjer som er avhengig av utenlandsk arbeidskraft, som offshore, sjøfart og landbruk.

* Brå og brutal svikt av sårbare grupper kan påføre enkeltmennesker og skattebetalere store kostnader i årene som kommer.

Stort intervju: Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd

Verdt å merke seg

Tankesmien Agenda har stått bak rapporten, med fremtredende LO-personligheter i en styringsgruppe.

– Antall smittede og dødeligheten er klart mindre i Norge sammenlignet med andre land, fordi vi har et velfungerende velferdssamfunn og tillit mellom folk og myndigheter. Dette samfunnet har det tatt tid å bygge opp. I motsetning til i andre land, er norske innbyggere uansett sikret en viss inntekt gjennom sykelønn, pensjoner og trygder. Disse ordningene har ikke kommet av seg selv. Dessverre ser vi at både velferdssamfunnet og tilliten er under press med den politikken som føres av regjeringen. Det er ikke sikkert vi klarer oss like bra gjennom neste krise om denne nedbyggingen fortsetter, sier LO-sekretær Are Tomasgard til FriFagbevegelse.

Likevel mener han det har vært mange hull og mye å ta tak i med tanke på beredskapen.

– Beredskapen må løftes igjen. Det gjelder både i forhold til FHI og Sivilforsvaret, for eksempel. Vi må bygge opp et lager av medisiner og smittevernutstyr. Vi må ta inn over oss at beredskapen ikke har vært bra nok, mener Tomasgard.

Nestleder i Tankesmien Agenda og forfatter av rapporten, Sigrun Aasland, mener det er viktig å lære av erfaringene.

– Ikke for å være etterpåklok. Men slik at vi kan være forberedt på neste krise, sier Aasland til FriFagbevegelse.

– Det var mye som gikk bra, og det handler om institusjoner, velferdsstat og tillit som det tar lang tid å bygge opp. I tillegg til den mer konkrete beredskapen er disse trekkene ved samfunnet vårt helt avgjørende i en krisesituasjon, og dermed for at folk skal kunne leve trygge – og frie- liv. Inntrykket vi sitter igjen med er at trygghet er den nye friheten, poengterer hun.

Justis- og beredskapsdepartementet bidrar til og avventer Koronakommisjonens arbeid. Departementet ønsker ikke å forskuttere noen konklusjoner før kommisjonen har sagt sitt.

Samfunnsøkonom: Hvis vi ikke stoler på fellesskapet, kan vi begynne å handle mot vårt felles beste. Konsekvensen er at viruset spres fortere