JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fiskefusk

Skatteetaten retter millionkrav mot ni fiskebruk etter ulovlig bruk av innleie

En fiffig konstruksjon for å unngå likebehandling av innleide arbeidstakere og egne ansatte gjør at fiskebruk i Nord-Norge nå får en skatteregning på flere millioner kroner.
Andenes fiskemottak er et av de ni fiskemottakene som nå har fått en skattesmell etter konkurs i et østeuropeiske selskap.

Andenes fiskemottak er et av de ni fiskemottakene som nå har fått en skattesmell etter konkurs i et østeuropeiske selskap.

Alf Ragnar Olsen

torgny@lomedia.no

Ved å sette ut alt arbeidet på fiskebruket til østeuropeiske bemanningsbyrå, og kalle det underentrepriser, prøvde fiskebrukene å spare penger. Nå får de konstruksjonen i rekyl, og må stå til rette for at de østeuropeiske bemanningsselskapene ikke har gjort opp for seg.

I mars 2019 dro a-krimsenteret i Bodø på tur med kystvaktskipet K/N Andenes. På turen gjennomførte de til sammen 20 kontroller, og det ble avdekket grove brudd på arbeidsmiljøet ved fiskebruk.

Bakgrunn: På dette fiskemottaket tjente de litauiske arbeiderne 80 kroner i timen

Billigere med entreprise

I den samme kontrollen fikk Skatteetaten øye for den spesielle konstruksjonen med at fiskebrukene påsto at de hadde satt vekk hele produksjonen som en entreprise – til blant annet litauiske selskaper. Årsaken til at fiskebrukene gjorde dette var at det ble billigere. Ved innleie er det strenge regler for likebehandling, ved entreprise må en bare følge det som er minstelønna i bransjen, allmenngjort lønn.

Arbeidstilsynets kontroller viste at de heller ikke fulgte denne minimumsstandarden og at det ble jobbet uforsvarlig lange dager.

Solidaransvar

Men Skatteetaten godtok ikke denne konstruksjonen. Hvis det er en entreprise skal entreprenøren drive for egen regning og risiko, ha arbeidsledelse og eie produksjonsmidlene. Skatteetaten fant at disse kriteriene ikke var oppfylt, og gjorde det som i juridisk terminologi kalles en gjennomskjæring. Det vil si at skattemyndighetene sa at dette er et ordinært innleieforhold, ikke entreprise.

Ved innleie av arbeidskraft inntrer solidaransvar. Solidaransvar betyr at den bedriften som leier inn folk også er ansvarlig for at de innleide får rett betaling, og at skatter og avgifter er betalt. I ni av tilfellene der Skatteetaten gjorde en gjennomskjæring var det østeuropeiske selskapet konkurs da Staten skulle kreve inn skatter og avgifter.

Det som nå har skjedd er at Skatteetaten har offentliggjort at de retter slike skatte og avgiftskrav mot fiskebrukene. Skatteregningen på 2,5 millioner kroner har endt opp hos de ni fiskebrukene.

Aktuelt: Hva er minstelønna i Norge? Her er oversikten

Saken fortsetter under videoen.

Skatteetaten forklarer hvordan falske entrepriser gir bedirftene økt risiko.

80 kroner timen

Et av de fiskebrukene som ble kontrollert var Andenes fiskemottak. De påsto at de hadde satt ut hele produksjonen til det litauiske selskapet UAB Skodita. 5. mars 2019 gjennomførte Skatteetaten et intervju med Audrius Kalkys som var arbeidsleder i UAB Skodita. Intervjuet foregikk på russisk. Han fortalte at alle oppgaver blir fordelt fra Andenes fiskemottak, og at UAB Skodita ikke hadde noen formelle representanter til stede på fiskemottaket. Han opplyste at lønna de fikk var 7 euro per time etter alle fradrag. 7 euro tilsvarer i underkant av 80 kroner timen.

Allmenngjort lønn for produksjonsarbeid i fiskeindustrien er 183,70 kroner timen.

Andenes fiksemottak har brukt litauiske arbeider i mange år for å losse fiskebåtene som kommer inn med fangst.

Andenes fiksemottak har brukt litauiske arbeider i mange år for å losse fiskebåtene som kommer inn med fangst.

Alf Ragnar Olsen

Mye lest: Fast ansatte fikk hotell og 800 kroner i diett, mens innleide fikk brakke og null i diett

Uenig i kravet

Daglig leder i Andenes Fiskemottak, Leif Ronald Kvivesen, bekrefter overfor FriFagbevegelse at Andenes Fiskemottak er et av de ni mottakene som nå har fått ekstra skattekrav.

– Hva synes du om kravet?

– Jeg er uenig, og vi har anket. Vi handlet i god tro, men hadde ikke sikret oss godt nok, forklarer han.

– Men har du gjort en feil må du stå for den, og rette den opp, sier han. Han oppgir at skattekravet mot Andenes Fiskemottak er på rundt 300 000 kroner.

Avvikler etter kort tid

– I disse ni sakene har vi forsøkt å kreve inn pengene fra selskapene i Øst-Europa, men disse selskapene er konkurs. Dermed er det ingen verdier å hente i utlandet, og vi retter derfor kravene til de norske fiskebrukene, sier Odd Woxholt, divisjonsdirektør i Skatteetaten. 

 Skatteetaten er kjent med saker hvor utenlandske selskaper opprettes og avvikles i løpet av kort tid.

– Vi ser at dette gjøres for å vanskeliggjøre kontroll og plassering av ansvar, forteller Woxholt.

Eksisterte ett år

UAB Skodita som leverte produksjonsarbeidere til Andenes Fiskemottak eksisterte i et år fra august 2018 til august 2019, ifølge bedriftsregisteret Proff.no.

To uker etter publiserte Dagbladet en stor reportasje med titlene «Fishy Business». Der avslørte avisa det de valgte å kalle Adversitus-nettverket, som består av 100 selskaper. UAB Skodita er et av dem. Dette nettverket hadde i 14 år levert arbeidere fra Litauen til norske fiskebruk til langt under norske lønns- og arbeidsvilkår.

Mye delt: Hvis bussjåføren bommer med 14 sekunder på ruta, betyr det 7.000 kroner i gebyr

Ingen feil

I artikkelen i Dagbladet heter det: «Adversitus-nettverket har hatt skatteetaten på nakken, og to ganger har nettverket blitt politietterforsket. Arbeidstilsynet har gjentatte ganger påpekt ulovligheter. Likevel fortsetter norske fiskebruk å bruke deres tjenester.»

Mannen bak nettverket, Tom Henrik Frisk Isaksen, klaget saken inn for Pressens Faglige Utvalg. Han mente seg hengt ut med fullt navn som en som formidler arbeidskraft under ‘slavelignende forhold’». Han fikk ikke medhold i klagen. Utvalget mente at Isaksen ikke hadde dokumentert at det var noen feil i Dagbladets påstander. 

Odd Woxholt, Skattetaten

Odd Woxholt, Skattetaten

Skatteetaten

Flere bransjer

– Det er ikke uvanlig at vi finner slike konstruksjoner i bransjer der det er mange sesongarbeidere, sier Odd Woxholt, divisjonsdirektør for divisjon innsats i Skatteetaten til FriFagbevegelse. Han har ingen detaljert oversikt over situasjonen i andre bransjer, men vet at det forekommer.

Skatteetaten har erfaring med gjennomskjæring også i andre saker der fiktive under-entrepriser blir gjort om til innleieforhold som utløser solidaransvar. Det er da ikke uvanlig at Skatteetaten retter skattekravet mot oppdragsgiver.

Støre-regjering: Vedum varsler tydelige skattegrep i budsjettet: – Det blir en helt annen retning

Bransjen må lære

Woxholt sier de er to grunner til at det er viktig å gjennomføre slike kontroller. Det ene er for å få inn pengene som Staten har krav på. Det andre er å opplyse bransjen om at det er en risiko når en organiserer seg på denne måten.

Han mener også at det er viktig å følge fiskeribransjen nøye. Dels fordi at det er mye penger i omløp, og dels fordi det er mange overleveringer. Dessuten er dette en bransje som det kan være krevende å kontrollere.

Det var ni av 20 kontrollerte bedrifter i denne kontrollen som rapportere at de hadde inngått entreprisekontrakter, men hvor kontrollen avdekket at det i realiteten var snakk om arbeidsinnleie. Skatteetaten fant ikke grunnlag for å gå videre med denne problemstillingen mot noen av de 11 andre fiskemottakene som ble kontrollert.

Annonse
Annonse