Anne Siri Renå

anne.siri.rena@lomedia.no

Trykkerne Jan Atle Sundli og Dag Kåre Sundli ble av Nav nektet dagpenger da de var 50 prosent permitterte en periode vinteren 2011. Fellesforbundet tapte saken i Trygderetten og lagmannsretten, og anket så til Høyesterett. Tirsdag og onsdag denne uka var saken oppe i landets høyeste domstol, der NHO også var til stede og argumenterte i LOs favør. Dag nummer to skulle staten overbevise dommerne om at dagpengeavslaget var riktig. For LO og NHO, som har et felles permitteringsregelverk i Hovedavtalen, er dette en svært viktig prinsippsak.

Les også: LO og NHO skriver rettshistorie

Staten står på sitt

Fellesforbundet mener det er snakk om to helt ordinære permitteringssaker der bedriften Grytting Trykkpartner AS hadde forbigående omsetningssvikt. Ifølge LO og NHO skal dette innfri kravene til dagpenger. Nav på sin side avslo søknaden om dagpenger fordi de mener arbeidsgiver kunne påvirket situasjonen. Advokat Ida Thue, som førte saken for Nav i Høyesterett, mener at permitteringene kom som følge av en mer langvarig økonomisk nedgang i bedriften, noe som også to permitteringer året før også var med på å underbygge. Dette viste en bedrift som strever, der problemene ikke er knyttet til uventede svingninger i markedet, påsto Thue.

– Formålet med å gi dagpenger er ikke å subsidiere aktører som gjør det dårlig. Det vil hindre konkurranse i markedet, sa Thue.

Hun brukte finanskrisen som et konkret eksempel på konjunktursvingning som gir krav på dagpenger.

– Dette er noe en arbeidsgiver ikke kan påvirke. Da vil konsekvensene komme så raskt at bedriften ikke får tid til å tilpasse seg situasjonen, fortsatte advokaten, som en rekke ganger ble bedt av dommerne om å være mer konkret og å svare på spørsmål.

Vekk med det

I replikkutvekslingen etter Nav-advokatens innlegg sa LOs advokat Karl Inge Rotmo at dette var en bedrift i forandring, men også i vekst, og som foretok bemanningstilpasninger parallelt med permitteringene.

– Bedriften har hatt økende omsetning, noe som viser at permitteringene var høyst midlertidige handlinger, sa Rotmo, før han hevet stemmen:

– Statens uforutsigbarhetskrav er noe Høyesterett nå må sette en stopper for.

Rotmo mener det ikke er riktig av staten å ha et krav om dokumentert uforutsigbarhet fra bedriftenes side for at de permitterte skal ha rett til dagpenger.

Statens forskrifter på området må riktignok ikke forveksles med permitteringsreglene, det såkalte permitteringsinstituttet, i Hovedavtalen.

– Nav kjenner ikke markedet

NHOs advokat Nina Melsom sa at en naturligvis ikke skal holde liv i bedrifter som går dårlig, men at Nav bør være varsom med å gå inn og overprøve bedrifters økonomi.

– Nav kjenner ikke til alle sider ved det å drive bedrift, og de kjenner ikke nødvendigvis markedet, sa Melsom.

Hun mente også at en forutsigbar markedssituasjon kan innfri krav til dagpenger.

– For eksempel om bedriften vet at det vil være mindre aktivitet et par uker om vinteren. Det er sånne svingninger permitteringsreglene i Hovedavtalen er ment for, fortsatte Melsom.

LO-advokat Jan Arild Vikan var for øvrig prosessfullmektig for LO og Fellesforbundet i denne saken.

Nye regler gjør det enklere?

Etter påtrykk fra LO og NHO utarbeidet Nav i fjor vinter nye retningslinjer som skulle sikre forutsigbarhet for innvilgelse av dagpenger. Da avslagene fra Nav fortsatte, henvendte de to organisasjonen seg på nytt til staten. I januar i år sendte Arbeids- og sosialdepartementet ut en ny forskrift med instruks til landets Nav-kontor. Forskriften tydeliggjør at dagpenger skal innvilges når permitteringen er gyldig – noe som i hovedsak betyr når arbeidsgiver og arbeidstakere er enige om vilkårene for permitteringen. I den nå endrede dagpengeforskriften står det blant annet at dagpenger kan innvilges "uten at det stilles krav om at mangel på arbeid må være uforutsett, ekstraordinært eller plutselig".

LO-advokat Karl Inge Rotmo sier imidlertid ikke at denne nye forskriften skal virke tilbake i tid.

– I den aktuelle rettssaken legger vi vekt på at det var en enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om permitteringen, og at bedriften ikke hadde noe annet alternativ.

Da den nye forskriften kom i år uttalte nestleder Anders Skattkjær i Fellesforbundet at situasjonen rundt permitteringer er mer avklart, men at det likevel var prinsipielt viktig og nødvendig å få den aktuelle saken behandlet av Høyesterett.

Faste ansettelser alt å si

– Faste ansettelser har alt å si, både for oss faglærte og for bedriften, sa Jan Atle Sundli rett etter at gjennomgangen i Høyesterett var over onsdag.

Selv har han svennebrev i trykk. Før Sundli ble uføretrygdet jobbet han 40 år i samme bedrift. Permitteringen vinteren for tre år siden var den første og siste for hans del.

– Det var ikke moro, men det måtte til. Vi permitterte og bedriften var enige om det, forklarer Sundli.

Nå reiser han hjem til Trøndelag og venter på domsavsigelsen som skal komme innen en måned.

– Selv om det er vanskelig å gjøre seg opp en mening om utfallet her og nå, synes jeg i alle fall at advokatene våre har gjort en god jobb, sier Sundli.

Sekretær Øyvind Jenssen i Fellesforbundet i Midt-Norge sier han ikke tør å tenke på hva som skjer hvis de taper denne saken.

– Vil den nye forskriften komme til å gjelde? Noe av det mest særegne med norsk arbeidsliv er permitteringsreglene i Hovedavtalen. Det handler blant annet om å beholde kompetanse i bedriftene til fordel for å ha midlertidige ansettelser, sier Jenssen, og fortsetter:

– At NHO er med oss i denne rettssaken understreker permitteringsreglenes tyngde. Hvis vi taper vet jeg ikke hva som vil skje, sier Øyvind Jenssen.