Stig H. Christensen

stig@lomedia.no

Hvis ikke noe særskilt skjer, går det i retning av at framtidas tjenestepensjon i privat sektor blir en enkel innskuddspensjon. Det var Fafo-forsker Jon Hippes stalltips på en konferanse om pensjon nylig.

Les også: Spennende tider for pensjonsnerder

Halvparten av de 1,2 millioner arbeidstakere som i dag har innskuddspensjon, ligger på laveste sats, som vil si to prosent. Dette innebærer svært lave pensjonsutbetalinger.

Rundt 400 000 i privat og tidligere offentlig sektor har en ytelsespensjon, der arbeidsgiver er forpliktet til å sørge for av man går av med 2/3 av lønn, men disse står for fall.

Først ute er fristilte statlige virksomheter som operaen, orkestre og teatrene. Her har LO Stat krevd hybrid, mens arbeidsgiverforeningen Spekter krever en innskuddspensjon.

Les også: Ny pensjon gjør det enklere for bedriftene

Hybridpensjon

Sparebank 1 har utviklet et hybridprodukt (se faktaboks) som de nå tilbyr bedriftene. LO-leder Gerd Kristiansen mener denne modellen har stor fordeler, samtidig som hun mener den ikke blir dyrere for bedriftene.

På den andre siden har NHO nylig inngått en avtale med Storebrand om innskuddspensjon, uten at LO er invitert med. Frontene vil trolig skjerpes fram mot oppgjøret i 2016.

Les også: Hybridpensjon kommer for fullt

LO-familien må ta stilling

Parallelt med dette må LO selv ta stilling i egne rekker. Også i LO og forbundene, samt tilliggende virksomheter, lukkes ytelsesordninger, som er dyre for arbeidsgiver. Den interne prosessen i LO er godt i gang.

– Går det som vi vil, ender vi opp med en hybridløsning, sier Gerd Kristiansen til frifagbevegelse.no.

LO-lederen mener hybridløsningen er underkommunisert, og at mange bedrifter har avvist dette alternativet uten å kunne nok om hva det innebærer.

Hun mener videre det vil bli lettere å bytte jobb med breie ordninger, som det her er snakk om.

Administrasjonskostnadene går ned, og pensjonen til den enkelte blir bedre, er hennes syn.

– Problemet i privat sektor er at det er så mange huller i innskuddsordningen, mener hun.

Om tariff blir reist med full tyngde ved oppgjøret i 2016, vil hun ikke uttale seg om nå, men hun tror det. Først skal oppgjørsformen diskuteres, noe som blir endelig avgjort på representantskapsmøtet i februar.

Les også: Hjelpepleiere mister hundretusener i pensjon

Mange spørsmål

Mange spørsmål står i kø for å bli løst. For det første ønsker fagbevegelsen at pensjon skal tariffestes. For det andre ønsker man fellesordninger. Det tredje viktige spørsmålet for LO er at hybrid erstatter ytelsesordninger, der disse ikke forlenges.

Jon Hippe stiller seg undrende til at arbeidsgiversiden har vist så liten vilje til å diskutere hybridløsninger.

– Jeg vil hevde at for arbeidsgiversiden spiller det liten rolle om man velger innskudd eller hybrid, ettersom hybridordningene er ganske lik innskuddsordningene. Jeg vil si at fagbevegelsen har kommet arbeidsgiversiden 80 – 90 prosent i møte, sa Hippe på pensjonskonferansen 27. oktober.

Les også: Regjeringa utsetter rapport om offentlig pensjon

Et felles trekk mellom hybrid og innskudd er at man hvert år sparer en prosentandel av lønna. Til slutt ender man opp med en sum som skal betales ut i pensjon. Men for LO er også forskjellene viktige. Utbetalingen er livslang i hybriden, mens den gjerne gjelder til 77 år i innskudd. I hybrid har man dødelighetsarv. Det vil si at oppsparte pensjonsmidler fra en som dør tidlig går tilbake til pensjonsordningen, og gjør at de som blir igjen i ordningen får mer pensjon. Dette er beregnet til 4 prosent i året. Lever du lenge, kan dette innebære at pensjonssummen i alt blir 20 – 30 prosent høyere. I hybriden kan man regulere pensjonen etter lønnsutvikling. I praksis er dette helt urealistisk innen innskuddspensjon. Der er det avkastning som teller. Et annet moment er at like pensjonstillegg for kvinner og menn er obligatorisk i hybridordningen. Kvinner lever lenger, men det skal være lik årlig pensjon uavhengig av kjønn.

Les også: Kampen om offentlige tjenestepensjoner starter nå

NHO med storavtale

NHO har nylig inngått avtale om en bred arbeidsgiverstyrt tjenestepensjonsordning med Storebrand. – Denne avtalen har et stort potensiale, og anbudsrunden har vist at når NHO-fellesskapet samlet forhandler om betingelser for våre 24 400 medlemsbedrifter og 575 000 årsverk, klarer vi å oppnå priser og løsninger som vil sette en ny standard i markedet, sier NHO-sjef Kristin skogen Lund på organisasjonens hjemmeside. Dermed vil noen kunne si at NHO her kom LO i forkjøpet og ordnet en «bred ordning» på egen hånd, som holder LO ute. På den annen side er det intet i veien for at NHO kan invitere LO inn i ordningen, hvis viljen er til stede. Det virker åpenbart ikke sånn, da både NHO og Virke har markert at tjenestepensjon er noe arbeidsgiverne skal styre.

I forhold til våre naboland har Norge en arbeidsgiverstyrt tjenestepensjon. Både i Sverige, Finland og Danmark fins det et samarbeid mellom partene om brede pensjonsordninger.

Les også: Anita (21) må jobbe til hun er 75 år

Store grupper

Rundt 800 000 arbeidstakere i offentlig sektor har ytelsespensjon, noe som betyr at de skal sikres rundt 2/3 av lønn i pensjon. Omtrent 400 000 i privat og tidligere offentlig sektor (fristilte) har hatt det samme, men er i en situasjon som krever endring. Ytelsesordninger lukkes, og spørsmålet er altså hvor man havner. På en mye dårligere innskuddspensjon? Eller en hybrid som skal ivareta en del viktige forhold som livsvarig utbetaling og gjerne sikre en utvikling i tråd med lønnsutviklingen?

Den tredje gruppa er de rundt 1,2 millioner arbeidstakere i privat sektor som har innskuddspensjon. Grovt regnet har halvparten den laveste innbetalingen på 2 prosent. Det gir liten uttelling. Den andre halvparten har 4 – 5 prosents innbetaling, som er bedre. Vil disse noen gang kunne få ordninger som gir en trygg og god pensjon? Det avhenger i stor grad hvordan det går med de først nevnte gruppene og i særlig grad av de som nå er ute i krevende prosesser med Spekter, Virke og andre arbeidsgiverorganisasjoner. Det gjelder blant annet ansatte ved operaen, orkestrene og teatrene.

Fra før har enkelte områder innen Virke, som Kirkens Bymisjon i Oslo, havnet på en hybridløsning. Fagforbundet har også en prosess i gang i forhold til Private Barnehagers Landsforening, der de har ytelsespensjon. Der er det et partssammensatt utvalg som skal vurdere hvilken ordning man skal ha i fortsettelsen.

Les også: Her er sakene regjeringa og fagbevegelsen kommer til å krangle om