Tori Aarseth

tori@lomedia.no

Tirsdag la Espen Barth Eide (Ap), Kirsti Elisabeth Kaski (SV), Geir Pollestad (Sp) og Per Espen Stoknes (MDG) fram sin visjon for hvordan Norge skal håndtere omstillingen til en grønn økonomi, uten å miste arbeidsplasser eller senke levestandarden. Nøkkelen er at staten skal være pådriver for et teknologisprang, slik at vi skal kunne leve bedre på færre ressurser.

– Det er et ønske om å tenke helhet, sier Barth Eide.

p

– Vi har en akutt utfordring i å ta tak i klimakrisen. Vi må bli flinkere og raskere til å kutte utslipp, og lære oss en mer fornuftig bruk av ressurser. Men vi skal også sørge for at mennesker i Norge har noe å leve av i framtiden, fortsatte han.

Prosessen med å utforme en felles grønn nærings- og industripolitikk er ennå i startgropa, men tanken er at partiene skal ta med seg visjonen inn i arbeidet med partiprogrammene før neste stortingsvalg.

Også Dag Inge Ulstein (KrF) deltok i utvalget fram til KrF gikk inn i Solberg-regjeringen. Rødt er imidlertid ikke med. Det ville blitt vanskeligere for Senterpartiet å delta dersom de var det, innrømmet Pollestad.

Motstand fra industrien

Sterke røster i industrien har vært svært kritiske til Barth Eide, særlig etter at han tidligere i år åpnet for endringer i Arbeiderpartiets oljepolitikk. Etter en industrikonferanse i Bergen, krevde Roar Abrahamsen i Bergen Fellesforbund at Barth Eide måtte fratre som klimapolitisk talsperson, ifølge VG.

Barth Eide mener imidlertid den nye visjonen bør berolige dem som er bekymret for arbeidsplassene.

– Jeg mener at dette er det riktige å gjøre for folk som er opptatt av fremtidens arbeid i Norge, sier han til FriFagbevegelse.

Han understreker at Arbeiderpartiet fortsatt mener at vi skal fortsette med olje, men at den nye visjonen også peker på industriarbeidsplasser etter olja. Utvalget har også fått innspill fra LO sentralt og fra flere forbund, i tillegg til bedriftssiden.

– Jeg kommer fra et industriparti, så for meg er det viktig at vi har verdiskapning i industrien. Jeg håper at de som jobber i olja ser at de enten kan fortsette der, eller gli mykt over i nye teknologier, sier han.

– Realistisk sett, hvor myk kan denne omstillingen bli?

– Helt enkel blir den jo ikke, det tror jeg det er lurt å være ærlig på. Men den blir mye hardere hvis man ikke tar tak i dette nå.

p

Olje og EØS satt på vent

Selv om visjonen tar mål av seg å utforme en helhetlig næringspolitikk for fremtiden, er to sentrale spørsmål satt på vent: tidlig utfasing av olje og utmelding av EØS-avtalen. Utvalget er splittet på midten i begge spørsmålene. I stedet har utvalget tatt utgangspunkt i det alle er enige om.

– Perspektivmeldingen sier at oljeinntektene kommer til å holde seg ganske lenge. Men arbeidsplassene ligger mye i leverandørindustrien, og etterspørselen fra olja til leverandørindustrien går ned mye tidligere. Vi vil sørge for at de nye næringene på vei opp før vi kommer dit, slik at vi får en myk overgang, sier Barth Eide.

Et annet viktig punkt er å finne nye eksportvarer for å sikre at vi ikke får en smell på handelsunderskudd i fremtiden. Barth Eide tror at Norge kan bli konkurransedyktig innen flere nye industrier, som fornyelse av skipsflåten, systemer for elektrifisering, havbruk, havvind, utvinning av mineraler fra havbunnen og kraftkrevende industri, som ren aluminiumsproduksjon.

Men alt dette avhenger av at vi er tidlig nok ute til å sikre oss et overtak i markedet.

– Vi er veldig klar over at olja ikke kan erstattes av én ting, og den superprofitten olja har gitt kan vi ikke gjenskape. Det er mange næringer som skal erstatte olja, men vi er nødt til å bygge opp nå, sier Barth Eide.

Til høsten starter utvalget arbeidet med neste notat, hvor de lover å gå mer konkret til verks om hva de mener er de nye fremtidsnæringene det skal satses på.

Legger Stoltenbergs økonomiske politikk død

En av de tydeligste skillene fra dagens regjering, er at de fire partiene ønsker en større rolle for staten i å stimulere fram klimavennlige næringer.

– Vi vil at staten skal komme til heder og verdighet igjen, sier Barth Eide, og erklærer The Washington Consensus for død og begravet.

The Washington Consensus er et uttrykk for en økonomisk politikk som prioriterer markedstenkning, privatisering og deregulering, og har vært rådende i flere tiår. Også Stoltenberg var klar på at staten ikke skulle brukes til å favorisere noen næringer over andre.

Nå viser utvalget til en ny økonomisk tenkning internasjonalt, blant annet i debatten om en Green New Deal i USA. Barth Eide innrømmer at det er en ny retning for Arbeiderpartiet.

– Det er en tydelig utvikling i en annen retning enn der vi var som parti for 20 år siden, sier han.

p

Samtidig forsikrer han at dette ikke er en retur til noen planøkonomi.

– Det er ikke 70-tallets subsidie-politikk der man prøver å redde dødsdømte næringer vi snakker om. Det er en moderne stat for det 21. århundret der man tør å peke ut en kurs mye mer enn dagens regjering gjør, sier Barth Eide.

Tanken er at staten skal bygge en bro mellom det samfunnet tjener på i det lange løp, og at bedriftene skal være lønnsomme i det korte løp, utdyper Kaski.

– Det er mange bra initiativer der ute i det private markedet. Det er nesten slående hvor stort ønske det er om at staten tar en mer aktiv rolle. Koking av kloden og sløsing med naturressurser er ikke priset høyt nok, og da blir det nærliggende for bedriftene å ta feil valg, sier Barth Eide.