JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Velferdstjenester på anbud:

Slik vil Rødt hindre at kommersielle aktører beriker seg på bekostning av sine ansatte. Seks forslag

Ansatte i privat velferd har dårligere lønn og pensjon enn sine kolleger i det offentlige. Det vil Rødt gjøre noe med.
Rødt vil ha velferdsprofitten av veien, og varsler storrengjøring i arbeidslivet.

Rødt vil ha velferdsprofitten av veien, og varsler storrengjøring i arbeidslivet.

Anna Granqvist

aslak@lomedia.no

– Kommersielle aktører beriker seg blant annet ved å svekke lønns- og arbeidsvilkårene til de ansatte. Motivet er profitt, og i en sektor som er offentlig finansiert og arbeidsintensiv, vil overskudd til velferdsprofitørene i hovedsak gå ut over personalkostnader og tilbudet til mennesker som velferdstjenesten er til for, hevder Rødt-leder Bjørnar Moxnes overfor FriFagbevegelse.

Saken fortsetter under bildet.

UTBYTTE: – Når eierne av kommersielle selskaper skal ta ut mer penger, får de ansatte mindre betalt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

UTBYTTE: – Når eierne av kommersielle selskaper skal ta ut mer penger, får de ansatte mindre betalt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Jan-Erik Østlie

Dette er forslagene fra Rødt

Når offentlige oppgaver i sykehjem, barnevern og eldreomsorg skal setters ut på anbud til kommersielle aktører, bør samtlige partier på Stortinget være enige om at det skal være på vilkår som ikke er dårligere enn i det offentlige, mener Rødt.

– Det er ikke naturgitt at de som eier kommersielle selskaper skal bli mangemillionærer, mens de som jobber i velferden skal bli utsatt for lønnspress, sier Moxnes.

Les også: Nilem får 50.000 mer i lønn når hun går fra privat til offentlig sykepleierjobb

Rødt foreslår blant annet følgende om «gode arbeidsvilkår for gode velferdstjenester»:

• Offentlig finansierte velferdstjenester på anbud skal ha pensjonsrettigheter på samme nivå som i det offentlige.

• Arbeidsforholdene hos kommersielle velferdsaktører, deriblant bemanningen, må være i tråd med lov- og kontraktsforhold.

• Å si opp anbudskontrakter og andre typer avtaler der arbeidsforholdene ikke stemmer overens med bestemmelsene i kontraktene.

• Aktører som har oppdrag fra det offentlige skal ha tariffavtale.

• Tillitsvalgte i offentlig finansierte velferdstjenester må få innsyn i kontrakter og lønns- og arbeidsvilkår hos alle leverandører som har hjemmel i allmenngjøringsloven.

• Offentlig finansierte velferdstjenester skal i hovedsak uføres av ansatte, ikke av selvstendig næringsdrivende.

Les også: Dette mener partiene om kommersiell velferd

Kjemper for samme pensjon

På spørsmål om det er gjennomførbart å kreve lik pensjon mellom privat og offentlig sektor når offentlig finansierte helsetjenester skal på anbud, svarer Rødt-lederen følgende:

– Vi kan ikke godta at pensjonsvilkårene til hardtarbeidende og ofte lavtlønnede ansatte i velferdstjenestene blir svekket.

– Det skal ikke være billigst mulig å drive med velferdstjenester. Vi må sikre gode vilkår for alle som jobber der, og gode tjenester for alle som trenger det. Når de kommersielle først er i velferdssektoren, må vi sikre de ansatte like pensjonsvilkår.

Les også: Mette Nord ut mot NHO og Høyre: – Du skaper ikke verdier ved å flytte fra offentlig til privat sektor

Det finnes ingen samlet og tilgjengelig oversikt over hvilke pensjonsordninger ansatte i ideelle og kommersielle virksomheter har, ifølge en fersk rapport fra Velferdstjenesteutvalget.

– Det er altså ikke belegg for å påstå at dagens ordning er enklere, men den er sikkert lønnsomt for kommersielle selskaper. Det enkleste hadde vært om det var krav om like vilkår private som for offentlige, sier Moxnes.

Lavere lønn

I samme rapport blir det fastslått at kommersielle i snitt har et nivå på lønna som ligger ni prosent lavere enn i det offentlige.

– Det er et svik mot dem som bærer velferden vår på slitne rygger og knær. Når eierne av kommersielle selskaper skal ta ut mer penger, får de ansatte mindre betalt, sier Moxnes.

Ifølge utvalget er det også et potensial for innsparinger på lønns- og pensjonskostnader. Det skyldes en utvikling i retning av en sterkere konkurranse og press på avkastning fra eierne.

Les også: Hjemmehjelp Neda tjener 78.000 kroner mindre enn kollegaen i offentlig sektor

– Når velferdstjenester blir anbudsutsatt, og denne utviklinga har fått fortsettelse, viser det at skiftende regjeringer har sviktet, mener Rødt-lederen.

Storrengjøring i arbeidslivet

Arild Grande, arbeidspolitisk talsperson i Ap, har ikke fått lest og vurdert forslagene fra Rødt grundig nok, men påpeker at partiet har varslet en storrengjøring i arbeidslivet. Ap har derfor kommet med en rekke forslag som ivaretar det Rødt ønsker å oppnå.

– Vi vil stoppe Høyre-regjeringens privatisering av velferden. Slik kan vi sikre at pengene går til brukerne og at de ansatte får gode lønns- og arbeidsvilkår, sier Grande til FriFagbevegelse.

– Det er arbeidsfolkas tur nå, og det viktigste vi kan gjøre er å styrke fagbevegelsens innflytelse og bidra til en høyere organisasjonsgrad. Når flere omfattes av tariffavtaler, blir færre arbeidstakere også stående alene, påpeker Ap-politikeren.

Høyre har ikke hatt anledning til å kommentere saken når FriFagbevegelse har tatt kontakt.

NHO ønsker ikke å kommentere forslagene fra Rødt. Streiken blant omsorgsbedriftene oppgis som grunn. Fagforbundet og NHO kom ikke til enighet i meklingen om private omsorgsbedrifter, og 81 medlemmer i 18 virksomheter er nå tatt ut i streik.

En rekke private behandlingsinstitusjoner innen rus, psykiatri, barnevern, pleie og omsorg, samt flere ideelle organisasjoner, omfattes av streiken.

Annonse
Annonse