Heidi Taksdal Skjeseth, Dagsavisen

Med Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet i regjering, har skattenivået gått jevnt ned de siste fem årene: Lavere inntektsskatt har gitt kutt på 14,7 milliarder kroner, ifølge tall fra Finansdepartementet. Det er inkludert budsjettforslaget for 2019.

Det skal nesten helt reverseres i Rødts alternative statsbudsjett. Partiet helt til venstre i norsk politikk vil øke skattesatsen til Norges rikeste prosent betydelig. 38.400 nordmenn tjener mer enn to millioner kroner i året, og de skal betale 41, 3 prosent i skatt, mener Rødt, som legger opp til et langt mer progressivt skattesystem enn i dag, altså at de med høyest lønn betaler enn høyere andel av inntekten.

Sammen med en skatteøkning hos dem med inntekt over 1,2 millioner kroner, vil det gi 12,3 milliarder mer i inntekt til staten, ifølge tallene i Rødts alternative statsbudsjett, som legges fram fredag.

• Frp: Ikke rom for skatteøkning

– Ikke så radikalt

Det høres kanskje mye ut, men det er altså mindre enn de fem siste årenes kutt i inntektsskatten.

– Dette er egentlig ikke så radikalt. Skattenivået blir på nivå med 2013, påpeker nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen.

Rødt vil dermed tilbake til samme inntektsskattenivå som under den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen.

Det vil ikke Arbeiderpartiet – i alle fall ikke når det kommer til inntektsskatten og i alle fall ikke ennå. I sitt alternative budsjett, som ble lagt fram i går, øker de inntektsskatten med til sammen 920 millioner kroner. De går også inn for en mer progressiv modell enn dagens, inkludert økt formuesskatt på formuer over 1,5 millioner kroner.

Også SV vil øke skattenivået på inntektsskatten, og beregner en økning på 3,8 milliarder. De vil senke skattenivået for folk med inntekt under 600.000, og øke det for de øverste inntektstrinnene, i tillegg til å øke skattene på formue og eiendom.

På defensiven

De siste årene har skattenivået generelt og på inntekt i Norge gått jevnt nedover. Samlet har statens inntekter fra skatter og avgifter gått ned med 25 milliarder kroner siden 2013, inkludert budsjettforslaget for 2019.

Det har bidratt til at venstresida ofte ender på defensiven og bruker tida på å forsvare eksisterende velferd og rettigheter heller enn å gå i bresjen for nye store velferdsreformer, sier Martinussen.

– Så lenge jeg har levd, har vi knapt hatt noen store velferdsreformer, sier Martinussen, som er født i 1985.

• Økt barnetrygd og høyere minstepensjon er KrFs viktigste budsjettkrav

– Bedre fellesskap

De 12,3 milliardene skal finansiere en tannhelsereform, gratis barnehage, høyere barnetrygd og gi åtte milliarder mer til kommunene.

– Det er ikke det at skatt er gøy i seg selv, men det er det som bestemmer hvor mye vi kan gjøre for fellesskapet. Vi går ikke til valg på økte skatter, men på et bedre fellesskap, sier Martinussen.

Det er lite som tyder på regjeringsdeltakelse for Rødt. Men budsjettet skal brukes for alt det er verdt i kommunevalgkampen neste år, varsler Martinussen.

– Dette viser at det er rom for store velferdsreformer. Og velferd skaper begeistring, sier Martinussen.

Økonom Marie Sneve Martinussen kan knapt skjule sin begeistring over tallene hun har fått fra Finansdepartementet: Rødts alternative statsbudsjett går opp. Det er like høye inntekter som utgifter, og to streker under svaret. Hilsen Siv Jensen.

– Det var ikke det at vi ikke visste at vår politikk var gjennomførbar. Selvfølgelig visste vi det. Men nå har vi fått det bevist, både for oss sjøl, velgerne og de andre partiene. Nå har vi tall som viser at vår politikk er konkret og gjennomførbar. Det gir enda større inspirasjon til å jobbe for kravene våre, sier en fornøyd Marie Sneve Martinussen.

Det første budsjettet

I fjor fikk Rødt for første gang en representant inn på Stortinget. Det gir rett til tall og ressurser fra Finansdepartementet for å lage alternativt budsjett.

KrF sitter for tida i budsjettforhandlinger med regjeringspartiene, etter å ha valgt å gå til høyre heller enn til venstre under det ekstraordinære landsmøte 2. november. Partiet støtter regjeringens forslag om å senke inntektsskatten ytterligere, fra 23 til 22 prosent, men vil, i likhet med Rødt, øke barnetrygden.

• Følg oss på Facebook