TRI NGUYEN DINH

tri@lomedia.no

Sommerpatruljen fyller 30 år i år.

– Denne vaktbikkja må nok bli betydelig eldre før den gir seg, sier Kent Rune Pedersen, årets patruljesjef og ungdomsrådgiver i LO.

– Sommerpatruljen er dessverre like viktig og aktuell i dag som for 30 år siden. Stadig begås det urett mot unge arbeidstakere.

Ifølge Pedersen er kunnskapsnivået blant unge fortsatt for lavt, og sommerpatruljen får stadig inn tips om arbeidstakere som blir utnyttet i sin første jobb. Derfor er det ennå behov for LOs tradisjonsrike patrulje, som skal besøke over 6000 arbeidsplasser i løpet av tre hektiske uker. Til sammenligning besøkte sommerpatruljen 3000 bedrifter i 1993.

– Vi kan aldri få nok deltakere. Mangelfulle ressurser setter sine begrensinger, men vi er glade for alle som melder seg og hjelper til, sier Pedersen.

Arbeidsmetoden til patruljen har vært den samme siden oppstarten: Oppsøking av bedrifter for å sjekke at alt er orden med hensyn til avtaler og arbeidsforhold.

Les også: Dette må du vite før du begynner i sommerjobben

Arbeidsforhold fra fortiden

«Sommerpatruljen kunne avsløre arbeidsforhold som hører fortiden til, både i 1985 og 1986», rapporterte LO-Aktuelt for noen tiår tilbake.

«Ti timers arbeidsdager på luselønn, ingen utbetaling av feriepenger og manglende arbeidsavtaler», var rapporten fra daværende ungdomssekretær Jan O. Lajord som den gang hadde et budsjett på 1,2 millioner kroner mot dagens budsjett på 2 millioner.

«Vel anvendte penger. Det er en billig verve- og agitasjonskampanje», meldte Lajord i 1987.

LO-Aktuelt skrev i 1990 at sommerpatruljen kunne avsløre at et serveringsfirma i Oslo ikke utbetalte lønn under opplæring. Ti arbeidstakere jobbet gratis under prøvetiden sin i 14 dager. De måtte i tillegg være pene.

Jobbet for 7,50 i timen

Men selv om massemediene etter hvert begynte å skrive om patruljens avsløringer og funn, bedret ikke situasjonen seg for ungdommen.

I 1993 mente ungdomssekretær Magne Svendsen at tilstanden ble verre for hvert år, og at det var mer bruk for vaktbikkja enn noen gang.

Svendsen og hans team avslørte blant mye annet at en jente i Halden jobbet for 7,50 kroner i timen selv om hun var faglært tømrer. Hun fikk heller ikke lønnsslipp. LO-Aktuelt skrev også om en ansatt i varehandelen i Buskerud som jobbet 32 timer i strekk til 42 kroner i timen.

– Det har blitt større press de siste 15 årene og dette går utover arbeidstakerne, da særlig de unge, sier Kent Rune Pedersen.

Han mener dagens ungdommer er flinke og lite opprørske. De trenger noen som kan hjelpe dem å si ifra når de blir utnyttet.

900 timer uten overtidsbetaling

– Sommerpatruljen har opp igjennom årene bidratt til at forholdene på sommerjobben for ungdommer har bedret seg, men det er ingen grunn til ikke å være på vakt likevel, sier Pedersen.

I fjor avslørte patruljen at en jente i Møre og Romsdal hadde jobbet 900 timer overtid uten å få overtidstillegg.

I Ålesund traff patruljen en lærling med over 1400 overtidstimer i lærlingetida uten en krone i overtidsbetaling, kun avspasering. I en av disse periodene jobbet lærlingen 56 timer på 4 dager, melder leder Kent Logan Jelle fra Vestlandet.

– Disse ferske eksemplene viser at patruljen i aller høyeste grad er viktig og aktuell. Særlig økende er arbeidslivskriminaliteten innen service der stadig flere blir utnyttet. Sommerpatruljen skal overvåke og passe på, men hovedfunksjonen er egentlig informasjon. Mye av patruljens arbeid ligger også i å få pressedekning og spre informasjon og kunnskap i sosiale medier, der hvor ungdommen finnes, sier Pedersen.

En av de første pionerene er som nevnt Jan Lajord. I dag er han nestleder i LOs organisasjonsavdeling, og følger sommerpatruljen fra sidelinja.

– Sommerpatruljen bare ruller og går. Det er mange tusen som har vært med på sommerpatruljen disse 30 årene, og det har aldri vært vanskelig å få folk med. Patruljen har hatt innflytelse og satt rettigheter og plikter på dagsorden. Sommerpatruljen er dermed god PR for fagbevegelsen, sier Lajord.

Se også: frifagbevegelse.no/sommerjobb/