NTB

De ni partiene på Stortinget har startet forhandlinger om en ny pensjonsordning etter initiativ fra Fremskrittspartiet og SV.

Et av de viktigste forslagene er å endre dagens modell for hvordan pensjonene beregnes. Istedenfor en fast underregulering på 0,75 prosent, bør den beregnes ut fra et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst, mener de to partiene.

Samtidig vil de ikke at den årlige veksten i pensjonene skal kunne bli høyere enn veksten i lønningene. Dette taket reagerer Sps arbeids- og sosialpolitiske talsperson, Per Olaf Lundteigen, på.

– Det betyr at pensjonistene ikke får like mye som lønnsmottakerne når landet går bra, men at de skal ha det like ille i dårlige tider, sier Lundteigen til NTB.

• Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden. Her er alle de nye satsene

Mot reallønnsnedgang neste år

Han sier Sp ønsker en modell som beregner pensjon ut fra et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst uansett hvordan det går i norsk økonomi. Det betyr at i år der prisveksten blir høyere enn lønnsveksten, vil pensjonistene få en høyere vekst enn arbeidstakerne.

Det kan fort bli en realitet allerede til neste år, der prisveksten er anslått til 3,5 prosent og lønnsveksten til 2,2 prosent i nasjonalbudsjettet.

– Med Frp og SVs modell betyr det at pensjonistene vil få en økning på 2,2 prosent, mens den med vår modell vil få en økning på 2,85 prosent, sier Lundteigen.

Begge modellene vil uansett gi en bedre uttelling enn dagens, som vil gi en økning på kun 1,45 prosent gitt at dagens prognoser står seg.

Frp og SV villig til å justere

Frps Erlend Wiborg sier i en kommentar at både Frp og SV i utgangspunktet ønsker en bedre modell, men at de har funnet fram til en modell som de tror kan få flertall på Stortinget.

– Både Frp og SV ønsker primært at pensjonene skal følge frontfagsoppgjøret, men hver gang vi har fremmet forslag om dette, har vi blitt nedstemt av flertallet. Derfor har vi i samarbeid med Pensjonistforbundet funnet fram til noe vi tror vi kan få et flertall for, sier Wiborg.

Han legger til at de to partiene er mer enn villige til å gjøre justeringer dersom det er flertall for en bedre modell.

– Vi har uansett fått til mer enn noen andre på pensjon med vårt forslag som innebærer et historisk løft minstepensjonistene og forhandlingsrett for pensjonistene, sier Wiborg.

Teknisk krevende

Arbeiderpartiet ønsker også å legge et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst til grunn. Når det gjelder «taket» som nå er satt av Frp og SV, sier partiets arbeids- og sosialpolitiske talsperson, Rigmor Aasrud, at partiene må sette seg ned og diskutere forslaget ordentlig før de kan konkludere.

Hun sier det uansett er flere tekniske krevende sider ved det å gå over til pris- og lønnsjustering.

– Vi vet jo ikke om det er prisstigningen 1. mai som er satt i revidert nasjonalbudsjett som skal gjelde, eller om man skal kjøre omregninger gjennom året i takt med at anslagene endrer seg. Dette skal også samordnes med tjenestepensjonsordningen, så her er det mange ting å tenke på. Det er ikke bare å kjøre gjennom dette forslaget, sier Aasrud.

– Disse uklarhetene var vel også årsaken til at man endte på løsningen med en underregulering på 0,75 prosent i sin tid, påpeker Aasrud.

– Det er kjempebra at Sp og Ap er klare til å diskutere bedre forhold for pensjonistene. Vårt forslag er en helhet, som vi mener kan være et godt grunnlag for å diskutere dette videre, sier SVs arbeidspolitiske talsperson Solfrid Lerbrekk.

• Høyre frykter pensjonistene kan tape mer med Frp og SVs pensjonsforlik