NTB

– Hvis vi ikke fikser mangelen på barn, blir det mangel på arbeidskraft i eldreomsorgen og vanskeligere å finansiere velferdsordningene, sa statsminister Erna Solberg i sin nyttårstale. Den argumentasjonen er ikke forsker Erling Holmøy ved Statistisk sentralbyrå (SSB) enig i, skriver Dagens Næringsliv.

Holmøy har ledet arbeidet med en rapport som i disse dager sluttføres av SSB, bestilt av Solbergs regjering gjennom Barne- og likestillingsdepartementet. Fordi rapporten foreløpig ikke er godkjent internt, ønsker Holmøy ikke å gå ut med konklusjonen, men forteller at det ikke er sikkert Solbergs plan vil fungere som hun ønsker.

SSBs beregninger viser at dersom norske kvinner føder flere barn, så blir det flere som må forsørges i en periode på 65 år.

• Solvor (56) må gå etter effektivisering, mens antall ledere med millionlønn skyter til værs

Finansiering av velferdsstaten

Han viser til tre viktige momenter: flere barn gir flere å forsørge, oljefondet må deles på flere og nordmenn er en offentlig utgiftspost.

– Bruken av oljepenger i tråd med handlingsregelen dekker langt fra hele den ubetalte skatteregningen nordmenn etterlater seg når de dør. Derfor bør man være skeptisk til påstander om at flere fødsler vil lette finansieringen av velferdsstaten på lang sikt, sier Holmøy til avisen.

Det vil ifølge departementet være knyttet betydelig usikkerhet til denne typen langsiktige makroøkonomiske framskrivninger, men motivasjonen for prosjektet har ifølge barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) vært å gi mer grunnleggende kunnskap om hvordan endringer i fruktbarhet kan tenkes å påvirke økonomien.

– Siden 60-tallet har antallet barnefødsler i Norge gått nedover. Regjeringen ser med bekymring på at fødselstallene nå er rekordlave, og ønsker å se på hvilke konsekvenser dette vil ha for Norge. Det er årsaken til at vi blant annet har bestilt denne rapporten, skriver Helleland i en epost til NTB.

• Meld deg på vårt nyhetsbrev

Familien viktig

Barneministeren understreker at hun ikke har mottatt rapporten og at hun dermed ikke har grunnlag for å kommentere innholdet i den.

– Å øke antallet barnefødsler vil ikke løse velferdsstatens utfordringer alene, men det er et langt skritt fra det til å si at flere barnefødsler ikke er bærekraftig. Trekker man Holmøys argumentasjon langt nok, kan man si at det mest lønnsomme for Norge er at vi ikke har noen befolkning i det hele tatt og at vi i verdens rikeste land ikke har råd til å føde barn.

Et bærekraftig velferdssamfunn kan ikke bare måles etter disse parameterne, mener Helleland.

– Det handler om arbeidskraft, om de ressursene den nye generasjonen kan bidra med, og også at familien ofte er det viktigste i folks liv, sier hun.

Fjorårets samlede fødselstall på 56.300 var det laveste på mange år. Dette ga et samlet fruktbarhetstall på 1,62 barn per kvinne – det laveste som er målt i Norge noen gang. Sist gang tallet var nesten like lavt var i 1984 da fruktbarhetstallet var 1,66. Siden 1975 har tallet hvert år ligget under 2, men i 1975 og 2009 var tallet 1,98.

Venter for lenge

Helleland sa i mai i fjor til NTB at hun var bekymret over at mange venter for lenge med å få barn. Snittalderen for når kvinner får sitt første barn er nå 29,3 år. Det er ett år mer enn for ti år siden. I Oslo var gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende 31,1 år.

– Jeg synes det er et tankekors at nordmenn venter lenger og lenger med å få barn. Vi vet at jo eldre du blir, jo vanskeligere er det å bli gravid.

Fødselstallene for 2018 er ikke klare før i mars, men i de tre første kvartalene i fjor ble det født 42.782 barn i Norge. Året før, da antall fødsler var rekordlavt, var tilsvarende tall ved utgangen av september 43.890 barn.

Rekordåret i Norge er 1946 med 70.727 fødsler, mens bunnen ble nådd i 1983 med 49.937 barn.

(©NTB)

• Nye regler for arbeidsavklaringspenger: Ungdom presses over på uføretrygd og sosialhjelp, advarer Nav-veileder