JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Funksjonshemmede i jobb:

SSB: Det er mulig å få flere funksjonshemmede i arbeid

85.000 funksjonshemmede ønsker å jobbe. Nå vil Ap rydde opp i lovverket for å få flest mulig inn i arbeidslivet.
85.000 med nedsatt arbeidsevne ønsker seg inn i arbeidslivet.

85.000 med nedsatt arbeidsevne ønsker seg inn i arbeidslivet.

GORM KALLESTAD / NTB scanpix

– Til tross for alle politikeres ønske om å øke antallet funksjonshemmede i arbeid står det på stedet hvil, sier stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i arbeids- og sosialkomitéen, Lise Christoffersen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Funksjonshemmede krever å bli hørt når ny IA-avtale skal spikres

De siste 20 årene har et tverrpolitisk Norge hatt som ambisjon å få flere med funksjonshemming eller nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet. Til tross for at det har vært et av tre tydelige mål i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) som partene i arbeidslivet har forpliktet seg å jobbe mot, har sysselsettingen blant funksjonshemmede stått på stedet hvil.

Følg oss på Facebook!

Da IA-avtalen ble signert i 2001, var sysselsettingen blant funksjonshemmede på 46 prosent. I dag er den på 43 prosent.

Ser til Sverige

Men å få flere med funksjonsnedsettelser inn i jobb er ingen umulig oppgave.

I en analyse publisert tirsdag skriver SSB at det bør være mulig å få flere med nedsatt funksjonsevne inn i arbeidslivet. Et av tiltakene SSB peker på er å sette flere på statlige sysselsettingstiltak, slik man blant annet har gjort i Sverige.

«Med tilsvarende mange på denne typen tiltak i Norge ville sysselsettingsprosenten for funksjonshemmede ha økt med rundt 6 prosentpoeng».

Rapporten fra SSB viser også at det er en klar sammenheng mellom folk med funksjonsnedsettelses utdanningsnivå og tilknytning til arbeidsmarkedet. Jo bedre utdanning du har, jo større sannsynlighet er det for at du er i arbeid.

(Saken fortsetter under bildet.)

Stortingsrepresentant Lise Christoffersen vil ha flere med funksjonsnedsettelser inn i arbeidslivet.

Stortingsrepresentant Lise Christoffersen vil ha flere med funksjonsnedsettelser inn i arbeidslivet.

HEIKO JUNGE / NTB scanpix

Nå ønsker Arbeiderpartiet å bla opp for å sikre flere tiltak som kan få flere funksjonshemmede inn i jobb. De ønsker også å rydde opp i lovverket for å gjøre det enklere og billigere for arbeidsgivere å ansette folk med nedsatt arbeidsevne.

Tilrettelegging og tiltak

– Det finnes en tilretteleggingsgaranti som arbeidsgivere kan få fra Nav. Men den er godt pakket inn, og det er nesten ingen som kjenner til den. Den fungerer sånn at du må ha en arbeidskontrakt i hånda før du kan søke Nav om å få garantien. Det burde ikke være nødvendig. Når du er ferdig avklart for arbeid hos Nav, bør du få garantien med en gang, slik at du kan vise til den når du søker om jobb, sier Christoffersen.

Funksjonshemmede Vibeke trosset advarslene og utdannet seg til journalist

I sitt alternative statsbudsjett som ble lagt fram tirsdag foreslår også Ap å opprette 2000 ekstra tiltaksplasser og 150 millioner til samhandling, utdanning og helsehjelp gjennom Nav.

– Vi har også en stor kompetansereform i arbeidslivet som gjelder alle, også de med nedsatt funksjonsevne. Veldig mange av dem har kompetanse og restarbeidsevne. Det er rett og slett sløsing for samfunnet å ikke benytte seg av dem i arbeidslivet.

Flere funksjonshemmede får tilpasset jobben

Ny IA-avtale

I disse dager sluttføres forhandlingene om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Der skal man blant annet bli enige om nye mål for å få folk med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet, og avklare hva partene skal forplikte seg til.

Men de funksjonshemmedes organisasjoner er ikke representert under forhandlingene.

– Vi har flere ganger sagt at vi burde få sitte ved bordet når det forhandles om en ny IA-avtale. Og vi har flere ganger sagt at når det gjelder å få flere med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet, burde vi hatt et firepartssamarbeid i stedet for et trepartssamarbeid. Vi har ikke blitt hørt, sier generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Lilly Ann Elvestad (ANB).

Fakta om IA-avtalen

• Avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har som mål å få ned sykefraværet og å få flere inn i arbeidslivet.

• Gjelder mellom staten og partene i arbeidslivet.

• Avtalen ble første gang inngått i 2001 og har blitt fornyet fire ganger. Dagens avtale fra 2014 går ut i 2018.

• Målene i dagens avtale er å få redusert sykefraværet med 20 prosent sammenlignet med første kvartal i 2001, få flere med funksjonshemninger inn i arbeidslivet og få eldre til å stå lenger i jobb.

• I snitt er sykefraværet bare redusert med 9,7 prosent siden 2001 og det har holdt seg stabilt siden 2012. Det har ikke kommet flere med funksjonshemninger inn i arbeidslivet, men eldre står lenger i jobb, viste en ny rapport om IA-avtalen i slutten av juni.

• Ifølge en undersøkelse Samfunnsøkonomisk analyse har laget for hovedorganisasjonen YS, har staten spart 128 milliarder kroner i sykelønn siden oppstarten i 2001.

• Ved utgangen av 2017 er det registrert nær 60.000 IA-virksomheter med til sammen nær 1,6 millioner sysselsatte, noe som utgjør nær 30 prosent av norske virksomheter og nær 60 prosent av alle sysselsatte.

• Forhandlinger om en eventuell ny IA-avtale starter torsdag.

(NTB)

Annonse
Annonse

Fakta om IA-avtalen

• Avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har som mål å få ned sykefraværet og å få flere inn i arbeidslivet.

• Gjelder mellom staten og partene i arbeidslivet.

• Avtalen ble første gang inngått i 2001 og har blitt fornyet fire ganger. Dagens avtale fra 2014 går ut i 2018.

• Målene i dagens avtale er å få redusert sykefraværet med 20 prosent sammenlignet med første kvartal i 2001, få flere med funksjonshemninger inn i arbeidslivet og få eldre til å stå lenger i jobb.

• I snitt er sykefraværet bare redusert med 9,7 prosent siden 2001 og det har holdt seg stabilt siden 2012. Det har ikke kommet flere med funksjonshemninger inn i arbeidslivet, men eldre står lenger i jobb, viste en ny rapport om IA-avtalen i slutten av juni.

• Ifølge en undersøkelse Samfunnsøkonomisk analyse har laget for hovedorganisasjonen YS, har staten spart 128 milliarder kroner i sykelønn siden oppstarten i 2001.

• Ved utgangen av 2017 er det registrert nær 60.000 IA-virksomheter med til sammen nær 1,6 millioner sysselsatte, noe som utgjør nær 30 prosent av norske virksomheter og nær 60 prosent av alle sysselsatte.

• Forhandlinger om en eventuell ny IA-avtale starter torsdag.

(NTB)