Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– St. Olavs skal drive fremragende behandling. I psykisk helsevern er vi heldige hvis vi er innafor god behandling, sier Næsgaard.

Hun jobber på Tiller DPS og er frikjøpt som hovedtillitsvalgt i 20 prosent.

Divisjon psykisk helsevern må spare ca. 30 millioner, og har foreslått å kutte fire døgnplasser og fire årsverk på begge de distriktspsykiatriske poliklinikkene i Trondheim; Tiller og Nidaros. I dag har de to til sammen 60 døgnplasser.

– Pasientene blir sykere

Næsgaard tror forslaget vil gå gjennom, fordi det ikke er noe annet sted å kutte. Det prioriteres allerede hardt, det er bare de alvorligst syke som får en døgnplass, fastslår hun.

– Pasientene blir sykere mens de venter, og vi ser mer enn før kombinasjonen psykiatri og rus. Det er virkelig grunn til å spørre om pasientene får den hjelpen de trenger, sier hun.

– Har dere hatt fullt belegg på sengepostene?

p

– I snitt ligger belegget på mellom 80 og 82 prosent. Målet er minst 85. Men det vil variere. Akuttavdelingene må ha et sted å overføre pasienter til. Hvor skal de sendes når DPS ikke har plass?

– Penger foran pasienter

Næsgaard advarer mot å tro at man kan kutte stillinger fordi man kutter sengeplasser. På grunn av kutt over tid, er pasientene sykere, og det kreves mer av de ansatte, mener hun.

Selv har hun 17 års fartstid på St. Olavs, og ser ikke lyst på framtida.

– Da helseforetakene overtok sykehusene, ble det business. Økonomien er viktigere enn pasienten. Og så blir det opp til oss som jobber her å lage tjenester som passer det systemet, i stedet for å lage tjenester tilpasset pasienten.

– Har ikke mer penger

– Vi kan ikke drifte for mer penger enn samfunnet gir oss, sier Randolf Terje Vågen, konstituert sjef for Divisjon psykisk helsevern på St. Olavs hospital.

Han understreker at mulige kutt i døgnplasser skal drøftes med tillitsvalgte.

– Vi skal hele tiden lage et så godt tilbud som mulig innenfor de rammene vi har. Døgnplasser er én del av det. Vi må se på utnyttelsesgraden og vurdere om det er forsvarlig å ta bort noen plasser, sier han.

p

– Mener du at dere har flere døgnplasser enn det er behov for?

– Ting kan tyde på det. Behovet vil jo svinge. Spørsmålet er hvor stor bufferkapasitet vi skal ha.

– Tillitsvalgte er bekymret for både pasienter og ansatte. Hva sier du til det?

– Dette er en del av dialogen vi skal ha. Tillitsvalgte er orientert om budsjettsituasjonen. De ansatte er, i likhet med meg, opptatt av å gi pasientene et så godt tilbud som mulig. Alle slike beslutninger er det naturlig å forankre blant de ansatte. Det skjer bant annet gjennom drøftinger med tillitsvalgte.

– Du sa at dere ikke kan drifte for mer penger enn dere får. Er det mulig for deg som leder å protestere oppover og si at dere får for lite til å drive forsvarlig?

– Jeg tror vi skal ta ett steg av gangen. De tillitsvalgte og leder har ulike roller. Vi skal nå gjennomføre en prosess. Målet er et best mulig tilbud innenfor de rammene vi har, sier Vågen.

– Regjeringen satser

Anne Grethe Erlandsen, statssekretær i Helsedepartementet, fastholder at regjeringen satser på psykisk helsevern og at behandlingskapasiteten øker. «Så er det riktig at antall døgnplasser er redusert, det er fordi vi ønsker å gi pasientene et bedre tilbud der de bor, og redusere bruken av institusjoner. Fra 1998 til 2017 har derfor tilbudet i kommunene blitt styrket, behandlingskapasiteten i poliklinisk og ambulant virksomhet blitt tredoblet, mens døgnkapasiteten har blitt halvert. Dette er i tråd med faglige anbefalinger fra WHO», skriver Erlandsen i en epost til Fontene.

Hun legger til at regjeringen skal se nærmere på kvalitet og dimensjonering: «Departementet har også gitt Helsedirektoratet og helseregionene i oppdrag å utarbeide en analyse av behovet for psykiske helsetjenester i befolkningen. Analysen skal være et verktøy når fremtidig kapasitet – for eksempel døgntilbud – skal planlegges».