Bjørn Winquist / Dagsavisen

– Selv om høyreregjeringa har mye fin retorikk er det dét som skjer i praksis og resultatene som teller.

Det sier Nils Kristen Sandtrøen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet (Ap). Han sikter til nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at det var 370 049 uføre i 2020 og at andelen fortsetter å øke. 10,6 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder, er uføre.

Tilsvarende tall fra NAV viser også samme tendens. Det er imidlertid noe forskjell på tallene fra SSB og NAV, fordi der SSB teller alle som har vært uføre i løpet av hele kalenderåret, ser NAV på antallet mottakere på et gitt tidspunkt. I tillegg teller SSB med personer som har innvilget uføretrygd, men som ikke har utbetaling for eksempel fordi vedkommende har høy arbeidsinntekt ved siden av.

Tallenes tale er likevel helt tydelige: Antallet uføre øker.

Les også: Partiet som forsvant (+)

Bommer på mål

Færre uføre og flere uføre i delvis arbeid var en av Erna Solbergs målsettinger da hun ble statsminister i 2013. Da uførereformen ble iverksatt i 2015 var et av hovedmålene å gjøre det lettere for uføre å komme ut i gradert jobb.

Med utgangspunkt i Navs tall var det 305 888 uføre ved utgangen av 2013. I utgangen av 2020 var det 357 563. Det er en økning på 51 675 nye uføre under den borgerlige regjeringen. Etter SSBs regnemetode økte antallet uføre med over 60 000 i samme tidsrom.

Den andre delen av Solbergs mål, flere uføre i delvis arbeid, ligger også an til å ryke.

Ifølge tallene fra SSB økte andelen uføre helt uten arbeid noe i 2020, sammenlignet med 2019. Det samme gjelder antall uføre med full arbeidsintensitet. Det betyr arbeid i alle måneder som uføretrygdet i løpet av året. Motsatsen til full arbeidsintensitet betyr at man ikke kombinerer trygd og arbeid i det hele tatt.

Kommentar: «Debatten om sykefravær blir aldri den samme»

Andelen med full arbeidsintensitet gikk ned til 13,4 prosent i 2020 etter å ha holdt seg rundt 14 prosent de fem foregående årene.

Vegard Einan (H), statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, har kommentert statistikken på vegne av Høyre.

– Da Erna Solberg ble statsminister i 2013 sa hun at hennes mål var færre uføre og flere uføre i arbeid. Resultatet etter åtte år er stikk motsatt, flere uføre og færre uføre i arbeid. Hva er grunnen til det har gått i helt motsatt retning fra målsettingen deres?

– At det faktiske antallet øker er ikke ønskelig. Uføretrygd er samtidig en økonomisk ytelse som skal erstatte nedsatt inntektsevne på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, skriver Einan i en e-post før han fortsetter:

– For å få ytelsen må vedkommende ha gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen, samt gjennomført eller forsøkt å gjennomføre individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen er bedret. Personer som oppfyller vilkårene for uføretrygd skal få sin rettighet oppfylt. Det er viktig at tiden på AAP (arbeidsavklaringspenger, red.anm.) brukes godt.

Les også: Byrådet kommer dem ikke i møte: Beboere i Hausmannsgate bekymret for Christian Ringnes-kjøp

Vegard Einan, statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, svarer på vegne av Høyre.

Nanna Aanes Wolden

Påvirket av AAP-endringer

Statssekretær Einan mener utviklingen i uføretrygd henger sammen med utviklingen i bruk av andre helserelaterte ytelser, spesielt arbeidsavklaringspenger (AAP).

Personer som har arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade kan få AAP mens det avklares om de skal over på uføretrygd eller sosialhjelp. Før 2018 var hovedregelen at AAP kunne gis inntil fire år, men regjeringen har kuttet perioden ned til tre år.

– En mulig forklaring er at flere ble avklart og gikk over til uføretrygd. Summen av mottakere på AAP og uføretrygd er tilnærmet identisk i 2013 og 2020, skriver Einan i en e-post til Dagsavisen.

Han viser til at det i 2013 var totalt 473 700 personer på AAP og uføretrygd, mens det i desember 2020 var 482 200 personer.

– Under denne regjeringen har den totale andelen av befolkningen på helserelaterte ytelser gått ned, sammenlignet med de siste årene Ap satt i regjering. Selv i 2020 var andelen på helserelaterte ytelser lavere med Høyre i regjering, skriver Einan.

Også SSB tillegger endringer i AAP-regelverket betydning for utviklingen i antallet uføre. Fra 2019 til 2020 var nemlig veksten i nye uføre lavere enn på mange år, noe SSB forklarer med at tilgangen til uføretrygd var lavere i fjor.

Både SSB og NAV peker på at regelverket for AAP ble endret som følge av koronakrisen. I 2020 fikk de som nærmet seg slutten av AAP-mottaket forlenget sin mottaksperiode slik at færre gikk over til uføretrygd.

Les også: Flere går på sosialhjelp etter AAP-innstramminger

Stadig yngre uføre

Tallene fra SSB viser at det er en nedgang i andelen uføre blant 62–67 år. Andelen i gruppa 55–61 er stabil. Det er dermed sånn at gruppa 25–54 er årsak til økningen. I 2020 var gjennomsnittsalderen på uføre 52,6 år, ned fra 54,2 året før.

Nils Kristen Sandtrøen fra Ap, mener dagens situasjon verken er bra for enkeltmennesker eller for fellesskapet.

– Vi kan ikke akseptere at det er et lagdelt samfunn som i dag, ved at mange blir skufla ut, også tenker man at det ikke er så farlig fordi det er passive stønader hos Nav, sier han til Dagsavisen.

Sandtrøen understreker at det er enkelte personer som har medfødte alvorlige sykdommer og at noen alltid vil ha behov for uføretrygd. Han mener likevel at økningen de siste årene er unaturlig.

– Generelt er Norge blant landene i verden hvor befolkningen har best helse, så det at så mange unge i praksis blir gitt opp av samfunnet i ung alder er en systemsvikt, sier han.

Spørsmål og svar: Har jeg krav på sykepenger i ferien?

Nils Kristen Sandtrøen (Ap) mener Høyres ideologi tilsier at det ikke er så farlig at det står en stor andel utenfor arbeidslivet.

Leif Martin Kirknes

Ap: – Systemsvikt

Sandtrøen mener samfunnet i dag for lett gir opp eksempelvis unge som har utfordringer med lettere psykiske lidelser. Med en sterkere arbeidslivspolitikk kunne de fått muligheten til å få arbeidserfaring og selvtillit, hevder han.

– Kommunene må sikres ressurser for at denne gruppa kan få viktige og tilrettelagte oppgaver. Førstelinja og de på gulvet hos NAV sikres tid og tillit til å jobbe med den enkelte unge sånn at dem får prøvd seg ut på flere arbeidsplasser, sier han og legger til:

– Dermed øker sjansen for å finne en inngangsport til et arbeidsliv de trives med og mester. Vi vet at alle har mye å bidra med.

Han mener Ap har det mest offensive programmet de har for å inkludere unge i arbeid i partiets nyere historie. Partiet vil at skolen skal bli mer praktisk fra førsteklasse, at det sikres flere læreplasser og at NAV må få mer ressurser til å inkludere unge.

– Det gjelder blant annet at lønnstilskuddet som NAV kan bidra med blir større, sånn at det er attraktivt for bedrifter å la enda flere unge prøve seg, utdyper Sandtrøen.

Les også: Pensjonsekspertene svarer: Dette er fellene du bør unngå (+)

I strupen på Høyre

Sandtrøen mener økningen i uføre kan tilskrives regjeringen og at det ville vært en annen prioritering dersom Arbeiderpartiet hadde hatt regjeringsmakt.

– Det har blitt kutta i mange av de viktige tiltakene for å inkludere unge i arbeid og det har vært ført en politikk som aksepterer at folk i praksis gis opp i veldig ung alder. Det er det vi nå skal snu, sier han.

Skal man tro Sandtrøen rett, bunner saken i ideologi og verdenssyn, og at Ap mener det er mer alvorlig at en stor andel står utenfor arbeidslivet enn Høyre mener.

– Deres ideologi tilsier at det ikke er så viktig med en offentlig finansiert velferdsstat, sier han og fortsetter:

– Da vil en stadig større del av befolkningen som står utenfor føre til at velferdsstaten gradvis bygges ned.

Mye lest: Arbeidstimer skjules som «pause»

Statssekretær Einan fra Høyre har blitt forelagt uttalelsene og svarer på e-post:

– Her er Sandtrøen på villspor, for å si det forsiktig. Det er under vår regjering færre brukere per statlige årsverk i NAV-kontorene enn det var de årene Ap regjerte. Det var i 2019 flere veiledere som følger opp arbeidssøkere enn under Ap også i andel, og det er en lavere andel av befolkningen på helserelaterte ytelser. Sandtrøen kan forsøke seg på grunnløse påstander og billige retoriske poenger, men realiteten viser at denne regjeringen styrer bedre enn det Sandtrøen har å vise til.

Videre skriver han:

– Unge er blant dem som ble hardest rammet på arbeidsmarkedet i forbindelse med koronapandemien. Som i tidligere kriser, er nedgangen i sysselsettingen størst blant unge under 25 år. Derfor er satsinger på unge noe av det viktigste for regjeringen. De siste ledighetstallene fra Nav for juni, viste imidlertid en positiv utvikling, ved at det i de unge gruppene var der ledigheten falt mest tilbake. Unge er en prioritert målgruppe ved oppfølging og ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak fra NAV. Oppfølgingen skjer ved ungdomsveiledere og egne ungdomsteam. Viktige tiltak er opplæringstiltak, digitale oppfølgingstiltak, og arbeidstrening kombinert med mentor og inkluderingstilskudd.

– Vi er langt fra fornøyd, men jeg er stolt over den innsatsen regjeringen har lagt ned på dette feltet. Vårt mål er å skape mer og inkludere flere, avslutter Einan.