Stortinget har vedtatt den «nye» arbeidsmiljøloven
LO-leder Gerd Kristiansen berømmer de tillitsvalgte som jobber for å få kommuner og fylker til å følge den «gamle».
Komitéleder Arve Kambe (H) på talerstolen i Stortinget.
Skjermgrabb fra stortingets web-TV
Med støtte fra Venstre og Krf ble det tirsdag stortingsflertall for regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, arbeidslivets grunnlov. Mange i fagbevegelsen foretrekker imidlertid uttrykket «svekkelse» framfor endring. Debatten pågår i Stortinget.
– LO vil fortsette kampen for et trygt og anstendig arbeidsliv, med midlene vi har til rådighet. Politisk påvirkning er et av dem, sier LO-leder Gerd Kristiansen.
Det er den generelle adgangen til midlertidige ansettelser som har satt sinnene i kok blant fagorganiserte. LO kjemper mot med nebb og klør.
DAGENS KOMMENTAR: VILLET KONFLIKT
Gerd Kristiansen sier LOs tillitsvalgte over hele landet gjør en god jobb for å få kommunene og fylkene til å avstå fra å bruke den nye hjemmelen til å ansette folk midlertidig til å gjøre det som er permanente arbeidsoppgaver.
Valget og neste års tariffoppgjør
– LO kommer til å være mer aktiv i valgkampen foran kommune- og fylkestingsvalget enn noen gang tidligere. Vi ser dette som en del av den lange valgkampen fram til 2017. Arbeidstakere er også velgere, og vi vil heise arbeidslivsspørsmål høyt på dagsorden. I 2016 er det igjen hovedoppgjør der tariffavtalene skal reforhandles, og vi må vurdere hva vi kan gjøre avtaleveien, sier LO-lederen.
– Arbeidsmiljøloven er endret 50 ganger
Arbeiderpartiets arbeidspolitiske talsperson Anette Trettebergstuen sa blant annet dette da Stortinget behandlet innstillingen fra Arbeids- og sosialkomiteen i dag:
– Arbeidsmiljøloven er bare en del av politikken som skaper det fine maskineriet som den norske modellen er. Den er endret 50 ganger. Oftest av Arbeiderpartiet og da alltid i tråd med arbeidslivets og samfunnets utfordringer. Vi endret den senest i 2013, ga folk økt rett til heltid, og innførte verktøy mot arbeidslivskriminalitet. Det var moderne og nødvendige endringer.
– Høyre er tilhenger av en sterk arbeidsmiljølov
Arve Kambe (Høyre), som leder Arbeids- og sosialkomiteen sa dette:
– Høyre, Frp, Krf og Venstre er tilhengere av en sterk arbeidsmiljølov hvor hovedregelen skal være fast ansettelse, rammene for arbeidstid skal videreføres, fleksibiliteten på arbeidsplassene skal bli større og brudd på arbeidsmiljøloven skal straffes strengere enn i dag.
Endringer i arbeidsmiljøloven
Midlertidige ansettelser:
Arbeidsgiver får generell adgang til å ansette midlertidig i inntil 12 måneder.
Lengre dager:
Ansatte kan jobbe lenger sammenhengende perioder, og ha lenger sammenhengende fri.
Den enkelte ansatte kan avtale med arbeidsgiver å jobbe 10 timers vakter (nå 9 timer).
Lokalt tillitsvalgte og arbeidsgiver kan avtale vakter på 12,5 timer (nå 10).
Arbeidstilsynet skal få større makt til å tillate «alternative arbeidstidsordninger».
Overtiden:
Dagens bestemmelse for grensa for pålagt overtid beholdes. Den skal fortsatt være 10 timer per uke.
Lokalt tillitsvalgte kan avtale med arbeidsgiver 20 timer overtid i uka (nå 15 timer).
Samlet arbeidstid:
Samlet arbeidstid i uka skal ikke være mer enn 69 timer.
Lengre arbeidsliv:
De som ønsker å jobbe til de er 72 år skal få lov til det.
Søndagsarbeid:
Dagens bestemmelse beholdes. Arbeid på søndag- eller helgedag skal være tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig.
Hver fjerde søndag skal være fri, ikke hver sjette som regjeringen ville.
Annet:
Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere.
Styrking av varslervernet.
Økte strafferammer for brudd på deler av arbeidsmiljøloven og lov om allmenngjøring av tariffavtaler.
Høyre, Frp, Krf og Venstre er tilhengere av en sterk arbeidsmiljølov
Arve Kambe (Høyre), leder i Arbeids- og sosialkomiteen
Arbeidsmiljøprosessen
Det er under et år siden arbeidsminister Robert Eriksson fremmet endringene i arbeidsmiljøloven. Prosessen etter det har vært konfliktfylt.
Tirsdag før påske behandlet Stortinget forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Da saksordfører Arve Kambe fikk ordet som første taler, sa han at «Samarbeidspartiene er tilhenger av trepartssamarbeidet mellom staten, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene. Høyre er tilhenger av at arbeidslivet i Norge er organisert. Organiserte ansatte gjennom fagforeninger og organiserte bedrifter gjennom arbeidsgiverforeninger bidrar til stabilitet, struktur og seriøsitet i næringslivet.»
Fagbevegelsen mener at prosessen har virket motsatt.
Lang prosess
Sist det ble planlagt endringer i arbeidsmiljøloven, i 2005, var det som et resultat av omfattende utredningsarbeid som tok over seks år. Denne gangen har hele prosessen tatt under ett år.
Noen av endringene var varslet i regjeringserklæringen fra 7. oktober 2013. I erklæringen skrev regjeringen at den skal «legge til rette for et åpent arbeidsliv, blant annet gjennom å utvide adgangen til bruk av midlertidige ansettelser slik at reglene for privat sektor blir mer like reglene i staten.»
Med utgangspunkt i denne erklæringen utarbeidet departementet et høringsnotat. Høringen har tittelen: «Et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv.» I høringen forslås å utvide muligheten til midlertidige ansettelser, øke grensene for arbeidstid og heve aldersgrensene.
Ingen utsettelse
Selv om innholdet i notatet var klart 11. juni, sendte ikke arbeidsminister Robert Eriksson notatet ut på høring før 25. juni, i det sommerferiestillheten senker seg over Norge. Høringsfristen ble satt til tre måneder. LO, YS og Unio spør om utvidet frist, under mesteparten av høringstiden er det ferie. De får to ukers utsettelse men ikke på alt. «Av hensyn til sakens fremdrift, gjelder utsettelsen ikke forslagene vedrørende midlertidig ansettelser», skriver departementet.
Høringene er delt i fire temaer: aldersgrenser, arbeidstid, midlertidige ansettelser og straffebestemmelser.
Arbeidstidsutvalget
Før høringsfristen er ute, gjør arbeidsminister Robert Eriksson et nytt grep. Selv om arbeidstid er et eget tema i høringene om arbeidsmiljøloven, nedsetter regjeringen arbeidstidsutvalget. 13 personer uten direkte tilknytning hverken til arbeidsgiversiden eller fagbevegelsen skal se på ulike sider av organiseringen av arbeidstid.
Senere, da regjeringspartiene og sentrumspartiene inngikk kompromisset om arbeidsmiljøloven i Stortinget, ble utvalgets mandat utvidet til også å gjelde arbeidstida til de med «særlig uavhengige stillinger» og tidspunkt for når nattarbeidet inntreffer.
Høringene skapte et enormt engasjement. Hele 231 høringssvar kom til departementet. Noen få offentlige institusjoner hadde ingen bemerkninger, arbeidsgiverne støttet i hovedsak regjeringa og fagbevegelsen gikk imot.
Kontant svar fra Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet er regjeringas fagorgan når det gjelder arbeidsmiljøspørsmål. Deres høringssvar gjorde inntrykk på alle unntatt regjeringa:
«Arbeidstilsynet er likevel noe bekymret for bruk av midlertidig ansettelse relatert til HMS-arbeid, arbeidsulykker og andre helsebelastninger.»
«Arbeidstilsynet ser at forslaget ikke i tilstrekkelig grad vurderer konsekvensene av kombinasjonen unge arbeidstakere, usikre ansettelsesforhold og lang arbeidstid.»
«Arbeidstilsynet uttrykker bekymring for muligheten til omgåelse av bestemmelsene om adgangen til innleie fra bemanningsforetak»
«Når det gjelder endringsforslagene om arbeidstid, er Arbeidstilsynet bekymret for de helse- og sikkerhetsmessige konsekvenser forslagene har.»
«Forslaget synes i så måte å vanskeliggjøre vår innsats mot å redusere antall ulykker, sosial dumping og arbeidsmarkedskriminalitet.»
Alternativer
Da arbeidsministeren la fram høringsforslagene la han vekt på at det var utarbeidet alternativer slik at høringsinstansene ikke var bunnet til ett forslag. Når det gjaldt spørsmålet om midlertidige ansettelser, så var alternativene om det skulle være anledning til å ansette midlertidig på generelt grunnlag i ni eller tolv måneder.
Rett opp under jul var departementet klar med lovforslagene. To fredager på rad presenterte Robert Eriksson forslagene. 5. desember legger han fram forslaget om midlertidige stillinger og stønad til livsopphold. Uka etter kommer forslaget om arbeidstid, aldersgrenser og straffebestemmelser.
– Robert Eriksson skyver utsatte grupper foran seg for å tvinge fram en ideologisk basert oppmykning av Arbeidsmiljøloven. Han har åpnet julekalenderen sin. Der er det dårlig innpakket ideologi, sier LOs nestleder Hans Christian Gabrielsen, da forslaget om midlertidige ansettelser blir kjent.
Politisk streik
Det blir umiddelbart annonsert at LO og YS vil gå til to timers politisk streik mot forslaget. Etter hvert slutter også den tredje store arbeidstakerorganisasjonen, Unio, seg til streiken.
Det har allerede vært avholdt en politisk streik. 23. september var mellom to og tre tusen på møtet i Oslo, mange steder, for eksempel i Verdal la fagorganiserte ned arbeidet. Men det skulle bare bli en sval bris i forhold til det som kom 28. januar.
LO-ledelsen hadde håpet på fem arrangementer rundt i landet. Det ble opp mot 200.
I Stortinget arbeider arbeids- og sosialkomiteen videre for å finne fram til en avtale mellom regjeringspartiene og sentrumspartiene. 12. mars presenteres den. Det er ikke store endringer i forhold til det som er foreslått.
Umoderne og vanskelig
Venstre flagger sin seier at det blir innført en treårsregel til erstatning for fireårsregelen når det gjelder vikarers rett til å få fast ansettelse. Seinere viser det seg at dette slett ikke gjelder alle.
Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen er andre taler etter Kambe. Hun oppsummerer lovforslaget slik: «Vi trenger endringer i arbeidsmiljøloven som gjør det enklere å få folk i fast arbeid, som gjør det lettere å kombinere familieliv og arbeidsliv, som gjør det vanskeligere å være useriøs. Dette er arbeidslivets behov nå. Regjeringens endringer er umoderne og gjør det vanskeligere å møte disse utfordringene og derfor er vi imot.»
Flere saker
Endringer i arbeidsmiljøloven
Midlertidige ansettelser:
Arbeidsgiver får generell adgang til å ansette midlertidig i inntil 12 måneder.
Lengre dager:
Ansatte kan jobbe lenger sammenhengende perioder, og ha lenger sammenhengende fri.
Den enkelte ansatte kan avtale med arbeidsgiver å jobbe 10 timers vakter (nå 9 timer).
Lokalt tillitsvalgte og arbeidsgiver kan avtale vakter på 12,5 timer (nå 10).
Arbeidstilsynet skal få større makt til å tillate «alternative arbeidstidsordninger».
Overtiden:
Dagens bestemmelse for grensa for pålagt overtid beholdes. Den skal fortsatt være 10 timer per uke.
Lokalt tillitsvalgte kan avtale med arbeidsgiver 20 timer overtid i uka (nå 15 timer).
Samlet arbeidstid:
Samlet arbeidstid i uka skal ikke være mer enn 69 timer.
Lengre arbeidsliv:
De som ønsker å jobbe til de er 72 år skal få lov til det.
Søndagsarbeid:
Dagens bestemmelse beholdes. Arbeid på søndag- eller helgedag skal være tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig.
Hver fjerde søndag skal være fri, ikke hver sjette som regjeringen ville.
Annet:
Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere.
Styrking av varslervernet.
Økte strafferammer for brudd på deler av arbeidsmiljøloven og lov om allmenngjøring av tariffavtaler.
