JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lærlingeordningen og Vg3:

Stortinget slår ring om lærlingeordningen: Avviser regjeringas forslag om å kunne ta fagbrev på skolen

Regjeringa ønsker å likestille muligheten for fagbrev på skolen med å gå i lære i en bedrift. Flertallet på Stortinget sier nei til dette.
LÆRE I BEDRIFT: Som lærling jobber du sammen med fagarbeidere. Her Linn Kjeilen (til venstre) og Therese Bjørklund på Goman Lindås. I bakgrunnen Alexis Valdes, rett før hun avsluttet læretida med fagprøven. Kravet til presisjon og produktivitet er større i arbeidslivet enn på skolen. Bildet er fra 2019, tatt i forbindelse med ny oppstart på fabrikken.

LÆRE I BEDRIFT: Som lærling jobber du sammen med fagarbeidere. Her Linn Kjeilen (til venstre) og Therese Bjørklund på Goman Lindås. I bakgrunnen Alexis Valdes, rett før hun avsluttet læretida med fagprøven. Kravet til presisjon og produktivitet er større i arbeidslivet enn på skolen. Bildet er fra 2019, tatt i forbindelse med ny oppstart på fabrikken.

Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Et flertall på Stortinget med Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Fremskrittspartiet ber regjeringen legge bort forslaget om å utvide ordningen for fagbrev som elev utenfor arbeidslivet.

I forslaget til reform av den videregående opplæring, den såkalte gjennomføringsreformen har regjeringen foreslått ordningen som elev skal gis et likeverdig tilbud som læreplass.

Regjeringen har ment at det skal være mulig å ta fag- eller svenneprøven uten å ha gått læretida i en bedrift.

Mye lest: – Læretida er viktig. Regjeringen burde ikke endre på den, sier tømrerlærling Marius (20)

Strid siden 1994

Flertallet på Stortinget ber rett og slett regjeringen om å legge bort forslaget om å utvide ordningen for fagbrev som elev utenfor arbeidslivet og lærlingordningen.

Det har vært strid om det siste året i yrkesfagutdanningen siden Reform 94, som kom i 1994. Da fikk alle elever rett til treårig utdanning på videregående nivå, både innen det som da het allmennfag – og yrkesutdanning.

Problemet er at det i de aller fleste yrkesfag består veien til fag eller svennebrev av både skole og arbeid i bedrift som lærling. Når bedriftene ikke tar inn nok lærlinger, blir fylkene ansvarlige for å gi elevene tilbudet de hadde krav på. Resultatet var å opprette et tredje år, Vg3, som skulle tilsvare en fagutdanning.

Mye delt: Pelle (18) fikk ikke lærlingplass. Så kom det en gladmelding fra Nav

Vg3 som nødløsning

De rødgrønne partiene på Stortinget lukker ikke døra helt for Vg3. De mener det er «urealistisk å avvikle muligheten til å la elever som enten ikke får lærekontrakt, eller der lærekontrakten termineres underveis i læretida, å avslutte opplæringsløpet i Vg3 i skole.»

Men de mener at dette må være en nødløsning, at denne utdanningen må forbedres, slik at elevene er tilstrekkelig kvalifisert når de er ferdige med skolen.

Forsker: – Hvis inntaket av lærlinger er dødt i ett eller to år, får det drastiske konsekvenser

BNL: Vil ikke likestille

– Jeg tror regjeringens forslag er litt misforstått, de ønsker ikke å sidestille Vg3 og fagbrev, sier Jørgen Leegaard i Byggenæringens Landsforbund (BNL).

Han er helt klar på at BNL ikke vil likestille utdanning i skole og en fagutdanning med gjennomført læretid i bedrift.

I overenskomstene mellom Byggenæringens Landsforbund (BNL) og Fellesforbundet har de ikke godkjent arbeidere med utdanning utelukkende fra skole som fagarbeidere. Det første året i arbeidslivet får de bare 80 prosent av full fagarbeiderlønn.

Gladsak: Josef og Lukas droppet ut av skolen. Så ble de stjerneelever hos XXL

LO: Skolen simulerer

Benedicte Sterner i LO er glad for at det ikke blir flertall for regjeringas forslag. Dette har LO jobbet for å få stoppet.

– Det er mange flinke lærere, men en skolesituasjon vil bare være å simulere det ekte arbeidslivet. I en skolesituasjon er det én lærer på 15 elever, mens en lærling får oppfølging av én fagarbeider. De vil bli sosialisert inn i arbeidslivet på en annen måte, og mye lettere kunne komme ut i arbeid, sier Sterner.

Denne skaper debatt: Få bruker suksess-ordningen mot frafall: Elevene er ikke interessert, ifølge fylkeskommuner

Ikke et kolossalt problem

Hun peker også på at fylkeskommunene vil heller ikke ha mulighet til å investere så mye i moderne verksteder at det vil kunne være på høyde med det en har i arbeidslivet, sier Sterner.

Det er mangel på læreplasser i Norge. Sterner anslår at det mangler 7000 læreplasser. Det er 28 000 godkjente lærebedrifter.

– Dette viser at det er ikke et kolossalt problem å skaffe læreplasser til alle. Hvis alle tok inn én lærling ville problemet bli løst, sier Sterner.

Fått med deg denne? Lærling Elin ble permittert to ganger og kunne mistet fagbrevet. Så kom redningen

Dårlig med B-fagbrev

– Vi har fått flertall for et av de viktigste kravene til fagbevegelsen: regjeringens «fagbrev i skole» blir skrota. Tusenvis av unge står hvert år uten læreplass, men det var en dårlig ide å gi dem et B-fagbrev som er lite verdt ute i arbeidslivet, sier Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Torstein T. Solberg. Han sier at Arbeiderpartiet heller vil gi alle som velger yrkesfag en læreplassgaranti, slik at alle som har krav på det får fullført utdanningen sin.

Annonse
Annonse