NTB

Det var Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som sørget for flertall i en sak om å stramme inn muligheten for å ta med arbeidsavklaringspenger til utlandet, skriver Klassekampen.

Før kunne Nav-kontorene selv bestemme om folk fikk ta med ytelsene ut av Norge. Etter vedtaket ble det innført en maksgrense på fire uker i utlandet per år. Dessuten måtte alle få godkjent reisen på forhånd av Nav.

Ifølge Klassekampen ga Stortinget «godkjentstempel» til deler av det som blir omtalt som Nav-skandalen.

Trygderetten begynte i juni samme år å praktisere at EØS-reglene sto over norsk folketrygdlov. Det var likevel Stortingets vedtak om innstramming som ble fulgt av Nav og tingrettene i tiden framover.

– Det viser jo bare hvor politisk styrt dette har vært. Det er ikke snakk om myndigheter som har opptrådt fritt, sier professor Mads Andenæs ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo.

p

Andenæs mener politikerne har sett bort fra den kunnskapen de har om EØS-forordningen.

Hans Petter Graver, jurist og ekspert på forvaltningsrett, peker imidlertid på at forvaltningen og tingrettene vanligvis følger Stortingets tolkning av en lov. EØS-reglene gjør det hele mer komplisert.

– Stortinget kan ikke diktere hvordan EØS-reglene skal være. Etter norsk lov kan Stortinget si at en lov skal gjelde uavhengig av hva som følger av EØS-avtalen, men da må de si det uttrykkelig, og det har de ikke gjort her, sier Graver.