TRI NGUYEN DINH

tri@lomedia.no

– Turer på 2-300 meter gjorde at jeg ble utslitt i flere dager. Jeg ble sliten av ting jeg egentlig synes er gøy. Jeg ble sliten av alt.

Det forteller Berit Nesseth Otterlei som ble sykmeldt fra jobben sin i Sykkylven kommune i februar 2011.

– Det langvarige stresset på jobb og privat gjorde at immunforsvaret sakte, men sikkert ble nedbrutt. Det var forkjølelser, bihulebetennelser og infeksjoner hele tiden. Jeg ville så gjerne jobbe, men tålte ingenting før jeg ble syk igjen. Jeg trodde jeg bare trengte medisin og hvile, jeg tenkte ikke at det hadde noe med stress å gjøre. Men det var det, og det var veldig alvorlig, forteller Otterlei til LO-Aktuelt.

Nye tider

Utvikling i samfunn og teknologi har endret innholdet i arbeidslivet. Det har blitt en framvekst av «kunnskapsarbeideren», som skiller seg vesentlig fra den tradisjonelle industriarbeideren. Større fleksibilitet, løsere strukturer, skiftende arbeidsoppgaver og mer individuelt ansvar og identitet. For eksempel er fysisk tilstedeværelse ikke lenger nødvendig, og kravene for den nye arbeideren er ofte flytene.

Egne karriereambisjoner, interesse for fagfelt og ønsket om å prestere skaper risiko for at den enkelte ansatte velger å jobbe for hardt og for mye. Endringer i arbeidslivet utsetter de ansatte for mer stress, skriver Thorbjørn Berg Skjetne i en avhandling i Tverrfaglige Kulturstudier ved NTNU.

«Det er utvilsomt slik at det nye arbeidslivet både har styrker og svakheter. På den ene siden kan kunnskapsarbeiderne ofte oppleve jobbene sine som givende og lærerike, og den økte fleksibiliteten muliggjør et arbeidsliv som i større grad er tilpasset livene til den enkelte arbeidstaker. Men friheten og fleksibiliteten koster» står det i oppgaven.

Vanlig helseproblem

Stress har blitt det vanligste helseproblemet på jobb, nest etter muskel- og skjelettplager, viser undersøkelse gjort av Det europeiske arbeidsmiljøorganet (EU-OSHA). 51 prosent av arbeidstakerne på norske og europeiske arbeidsplasser anser at arbeidsrelatert stress er utbredt på jobben. De som opplever stress i lange perioder, utvikler alvorlige fysiske og psykiske helseproblemer. Hvordan arbeidet er organisert, og sosiale og psykologiske forhold på arbeidsplassen har stor betydning for arbeidstakernes helse og velferd, men økt sykefravær og dårlig helse går ikke bare utover de ansatte.

Ifølge Arbeidstilsynet medfører arbeidsrelatert stress betydelige kostnader for virksomhetene og samfunnet, parallelt med at kvaliteten på tjenester blir dårligere. Rapporter og undersøkelser som Arbeidstilsynet refererer til, er tydelige: «Håndtering av arbeidsrelatert stress leder til en sunnere og mer produktiv arbeidsstyrke, lavere sykefravær og reduserte skade- og ulykkestall, og bidrar til at arbeidstakerne kan stå lenger i arbeid. Resultatet er en forbedring av forretningsresultater og kvalitet.»

Store kostnader

EU-OSHA har beregnet at den samlede kostnaden forbundet med psykiske lidelser i Europa ligger på 240 milliarder euro i året. Mindre enn halvparten av dette beløpet er knyttet til direkte kostnader som medisinsk behandling, mens 136 milliarder euro er knyttet til tapt produktivitet, herunder sykefravær.

60 prosent av legemeldt sykefravær og 62 prosent av uførhet har psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser som diagnose. Årsakene til plagene og fraværet er ofte psykiske og sosiale belastninger i arbeidet. Tidspress, dårlige samarbeidsforhold, frykt for vold, frykt for ikke å mestre jobben eller å miste den, manglende respekt og lignende kan sette seg fast både i psyken og i kroppen.

Stress forandrer kroppen

Professor ved institutt for nevromedisin på NTNU, Are Holen, slår fast at stress gir over 300 forandringer i kroppen vår, og blir det langvarig, risikerer man å utvikle en rekke helseplager og sykdommer.

Ifølge Holen utløses stress gjennom en akse i kroppen. Aksen går fra hodet og vertikalt nedover, og berører vitale kroppsdeler som hode, nakke, hjerte, lunger og innvoller.

– Hypofysen skiller ut signalhormoner som transporteres med blodet. Både via nervesystemet og blodet påvirkes dermed binyrene til å starte produksjon av stresshormonene adrenalin, noradrenalin og etter hvert kortisol, sier Holen.

Han anslår at rundt 10–15 prosent av oss har symptomer på alvorlig stress hver dag.

– De mest alvorlige fysiske endringene er svekket immunforsvar og økt belastning på hjerte-kar systemet. Man ser også at noen kreftceller trenger et svekket immunforsvar for å begynne å formere seg og gi opphav til kreftsykdom, sier Holen, som mener mange undervurderer stressets negative påvirkning.

En rekke psykologiske effekter settes også i sammenheng med stress, ifølge NTNU-professoren.

– Vi kan bli trettere, vi gjør flere feil, konsentrerer oss dårligere og har lettere for å glemme. Vår empati reduseres og evnen til intimitet svekkes. Konsekvensene kan spores på mange områder: innen helse, på jobb og i evne til sosiale omgang, skriver Holen i en epost til LO-Aktuelt.

Mistet kontroll

For helsesøsteren i Sykkylven ble stresset så alvorlig at hun fire år etter den første sykmeldingen fremdeles ikke er tilbake hundre prosent. Siden februar 2012 har Berit Nesseth Otterlei jobbet 50 prosent.

– Det var stresset som gjorde meg syk. Men jeg må si at det var en god blanding av jobbstress med ansvar, møter og dårlig samvittighet og omsorg for en syk datter hjemme som til slutt veltet meg. Det var stadig nye krav og oppdateringer, og stadig flere oppgaver. Dette klarte jeg ikke å kombinere med privatlivet. Jeg følte avmakt og mistet kontroll. Jeg ville klare alt, og ingenting ble bra nok. Jeg malte meg selv inn i et hjørne, sier Otterlei som skriver bloggen unikmamma.no, hvor hun deler kunnskap og erfaring om det å ha en datter med funksjonshemming. Kanskje kan andre unngå å havne i samme fella som hun selv gjorde.

Hvile, medisiner og sykmeldinger. Ingenting hjalp. Til slutt ble Otterlei oppmerksom på et stressmestringskurs. Der skulle hun lære hvordan man tar bedre vare på seg selv. Det har også blitt veien hennes tilbake til et normalt liv.

– Jeg lærte å håndtere og styre følelser. Fra å være offer tok jeg selv styring og kunne fokusere på de bra tingene. Det var rett og slett enkle teknikker som gjorde at jeg så hva som er viktig for meg. Ved å tenke riktig skjedde det også biokjemiske ting i kroppen som gjorde meg sterkere, forteller Otterlei.

Indre dialog

Det var mentaltrener og foredragsholder Live Landmark som fikk Otterlei tilbake i jobb. Otterlei lærte blant annet å legge merke til tanker hun før overså.

– De fleste som går disse kursene har allerede kjørt seg selv i grøfta og er enten på vei ut i sykemelding, i sykemelding eller på arbeidsavklaringspenger. Min oppgave er å hjelpe kursdeltakerne å oppdage hva de tenker og vise dem at de har et valg. Det er lurt å være bevisst på valget fordi tankene påvirker livskvalitet og fysiologi, sier Landmark som har veiledet omtrent tusen personer som har slitt med stressrelaterte plager, både fysisk og mentalt.

– Kursene er basert på positiv psykologi, og vi jobber med positiv forsterkning. Altså hjelpe dem med å bli bedre på det de ønsker å bli gode på, slik som ro, glede eller selvtillit. Vi har også et stort fokus på stressfysiologi, slik at de skal få en større forståelse for hvordan de kan spille på lag med seg selv og kroppen sin, slik at den blir mer forutsigbar og stabil. Dette kan bidra til mer energi og glede og forebygger symptomer eller plager, sier Landmark.

I kursene bruker Landmark kognitiv terapi, en metode utviklet av den amerikanske psykiateren Aron Beck. Metoden handler om problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser. «Et viktig mål er å bryte selvforsterkende onde sirkler som opprettholder psykiske helseproblemer», skriver Norsk forening for kognitiv terapi.

– Kognitiv terapi er i dag en godt dokumentert tilnærming for både angst, depresjon og utbrenthet og utmattelse og flere fastleger fordyper seg i dette emnet, sier Landmark.

Inviterte alle ansatte

Tidligere stortingspolitiker for KrF, May Helen Molvær Grimstad, er blant dem som har gått på kurs hos Landmark. I dag er hun rådmann i Sykkylven kommune. Hun mener bestemt at arbeidsmiljø og produktivitet økes betraktelig når de ansatte er bevisst på hvordan man møter stress i hverdagen. Derfor inviterte hun like godt alle ansatte i kommunen til stressmestringskurs. 35 prosent av de ansatte, rundt 250 mennesker, takket ja.

– De ansatte føler at de har fått stort utbytte av å lære å håndtere stress på nye måter. Selv vaktmesterne ble begeistra, forteller Grimstad.

– Vi håper at et slikt kurs kan gi de ansatte bedre helse både privat og i jobbsammenheng, så jeg ser på dette som en god investering.

På kurset fikk deltakerne blant annet en smakebit på teknikker for å håndtere stress.

– Kurset gjorde oss mer bevisst på hva slags type stress man kan gjøre noe med. Vi lærer å leve med stress på en konstruktiv måte ved å styre en del av tankemønstrene. Negative tanker går på autopilot, man må selv ta styringen.

Positivitet er ingen trylleformel

Kurset var frivillig for ansatte, som måtte betale 100 kroner i egenandel. Men mange av deltakerne var fagorganiserte og fikk andelen sponset gjennom sine fagforeninger, opplyser Grimstad.

Hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Sykkylven kommune, Hans Jakob Overå, synes kurset var nyttig og inspirerende. Tilbakemeldingene fra ansatte har også vært positive, ifølge Overå.

– Det stemmer at Fagforbundet hjalp sine medlemmer med egenandelen. Vi har en oppfatning av at det var viktig for medlemmene å få med seg dette kurset, fordi det kan være lettere å takle de tunge stundene med en positiv holdning. Samtidig er vi veldig forsiktige med å se på dette som en enkel løsning, en trylleformel, der det er opp til de ansatte å bli friske bare de tenker positivt nok. Sykdom, utbrenthet, stress og mistrivsel hviler ikke bare på den enkelte ansattes holdning, sier Overå.

Nærvær er nøkkelen

Også Arbeiderbevegelsens bedriftshelsetjeneste, A-Med, har blitt svært bevisst på å forebygge arbeidsrelatert stress.

Fysioterapeut, Anne Bolstad, har tatt videreutdannelse innen blant annet mindfullnes og meditasjon og selvledelse. Også hun holder kurs for ansatte og bedrifter.

– Arbeidsmiljøundersøkelser avslører ofte at ansatte plages av stress. Det kan være så enkelt som at ansatte trenger bedre struktur og grensesetting, sier Bolstad.

Hun gir både tips og hjemmelekse når hun veileder ansatte som er tilknyttet bedriftshelsetjenesten.

– Enkelte glemmer rett og slett å ta seg nok pauser i løpet av en arbeidsdag. Å gå en tur rundt huset, eller finne et stille sted er mer helsefrembringende enn man skulle tro. Jeg hjelper dem til tankeregulering og nærvær. Tankesurr og bekymringer over noe man ikke kan gjøre noe med skaper stress i kroppen som igjen bryter ned immunforsvar og kan også resultere i dårlig ergonomi i forhold til arbeidsstillinger. Nærvær, konsentrasjon og fokus er stressreduserende, sier Bolstad.

Hun synes det er hensiktsmessig at bedrifter arrangerer stressmestringskurs hvor flere kommer. Det er lettere å endre fastkjørte mønstre hvis flere på jobben er bevisst samtidig, understreker Bolstad.

Stresskampanje

Det foregår nå en europeisk kampanje om forebygging av arbeidsrelatert stress. Kampanjen ut 2015 og har som formål å hjelpe arbeidsgivere, ledere, arbeidstakere, verneombud, tillitsvalgte og bedriftshelsetjenester med å gjenkjenne og forebygge stress på arbeidsplassen. I Norge ledes kampanjen av Arbeidstilsynet, i samarbeid med partene i arbeidslivet, deriblant LO og YS.

– Stress på arbeidsplassen er fullt mulig å forebygge. Dette vil lønne seg for både bedriften og de som jobber der, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet.

– Arbeidsrelatert stress forårsakes sjelden av enkeltpersoner, men skyldes først og fremst utfordringer på organisasjonsnivå, sier Finboe Svendsen.

– Ofte er det enkle grep som kan gjøres for å unngå stress. God organisering av arbeidet, god ledelse, tydelige oppgaver og å gi riktige arbeidsoppgaver til rett person bidrar til å forebygge stress på arbeidsplassen.

Når man skal forebygge arbeidsrelatert stress, kan man ta i bruk den samme systematiske metoden som benyttes for andre helse-, miljø- og sikkerhetsrisikoer på arbeidsplassen. Nøkkelen ligger i å involvere alle: Arbeidsgivere, ledere, arbeidstakere og verneapparatet. Dersom arbeidsplassen har bedriftshelsetjeneste, kan de bistå i dette arbeidet.

– Det er først og fremst arbeidsgivers ansvar å forebygge stress. Men også arbeidstakerne må bidra. Si fra til lederen din dersom det er noe i arbeidsmiljøet som ikke er bra. Ta initiativ og foreslå forbedringer dersom du synes det er behov for det. En god kultur der ledere og kolleger snakker sammen om utfordringer i arbeidsmiljøet er viktig for å unngå stress. Når arbeidstakerne involveres får de eierskap til løsningen, noe som øker sannsynligheten for at den vil gi god effekt, sier Finboe Svendsen.