JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Forskning på ledighet

Studie: Folk blir syke av å være arbeidsledige – det hjelper lite at flere er i samme båt

En norsk studie av 25 europeiske land under forrige store økonomiske krise, viser at arbeidsledighet er dårlig for helsa uansett.
ARBEIDSLEDIGHET: – Selv om alle vet med seg selv at dette skyldes pandemien, selv om man er en av mange i en bedrift eller bransje som rammes, kan man spørre seg: «Hvorfor klarte ikke jeg å unngå dette?», sier forsker. (Illustrasjonsfoto).

ARBEIDSLEDIGHET: – Selv om alle vet med seg selv at dette skyldes pandemien, selv om man er en av mange i en bedrift eller bransje som rammes, kan man spørre seg: «Hvorfor klarte ikke jeg å unngå dette?», sier forsker. (Illustrasjonsfoto).

Colourbox

aurora@lomedia.no

Koronapandemien har skapt en jobbkrise i Norge. I våres hadde vi det høyeste nivået av arbeidsledighet siden 2. verdenskrig. Etter en periode med bedring, har arbeidsledigheten økt igjen den siste tiden.

En rekke studier har de senere årene pekt på at det å miste jobben og gå ledig kan gå ut over både psykisk og fysisk helse.

Men gjelder det også når det er krise og mange andre er i samme situasjon?

Det har forskere ved Nova på OsloMet, undersøkt. De så på hvordan arbeidsledighet påvirket helsa til folk i 25 land i Europa, i kjølvannet av den såkalte finanskrisa.

Konklusjon: Arbeidsledighet er en helsebelastning, uavhengig av hvor høy eller lav arbeidsledigheten er i et land.

– Siden dette er så gjennomgående i alle land, er det sannsynlig at det vil være negative helseeffekter av arbeidsledigheten vi ser i dag også, sier forsker Jon Ivar Elstad ved Nova på OsloMet til FriFagbevegelse.

– Det er en belastning økonomisk sett, men innebærer også et psykisk besvær, som kan utløse fysiske lidelser, sier forskeren.

Les også: Slik takler du det å miste jobben. Se psykologens råd

Dårligere helse selv der 1 av 5 var ledige

I studien som han har gjennomført sammen med forskerkollega Kristian Heggebø, analyserte de spørreskjemadata fra 25 europeiske land som opplevde svært ulike økonomiske tider i årene 2010-2013.

Forskerne har sett på hvordan folk opplever sin egen helse, såkalt selvrapportert helse.

Det har tidligere vært mye diskusjon rundt hvorvidt arbeidsledighet er en helserisiko, forklarer Elstad.

– Noen vil argumentere med at det er helseproblemer som gjør at folk er arbeidsledige, og ikke omvendt. Nå viser denne studien ganske konsekvent at det er begge deler, sier han og fortsetter:

– Det er både slik at det å ha helseproblemer gjør deg mer utsatt for å stå uten jobb, men når man tar bort denne effekten, ser man at det har en negativ effekt på helsa å være arbeidsledig.

I perioden som forskerne undersøkte, varierte andelen arbeidsledige fra under 3 prosent i Norge til over 20 prosent i Spania.

– En hypotese er at det er mindre ille for helsa å være arbeidsledig, hvis det er mange andre arbeidsledige rundt deg, forklarer forskeren.

Tanken bak er at når arbeidsledigheten er høy, er det mindre stigma og skam knyttet til det å stå uten jobb, og man har muligheter for bedre sosial kontakt med andre som er i samme situasjon.

– Studien viste at det er litt verre å være arbeidsledige der arbeidsledigheten er veldig lav, som i Norge og Østerrike i den tidsperioden vi undersøkte. Men selv der arbeidsledigheten var veldig høy, opp mot 20 prosent, rapporterte arbeidsledige om dårligere helse enn de som var i jobb, sier Elstad.

Koronakrisa knekker kulturbransjen: Kristian og Monika er eksperter på å være «usynlige». Nå må de kjempe for å bli sett

– Alltid en belastning

Det er altså ikke slik at den negative helseeffekten av å være arbeidsledig fjernes fordi det er mange i samme båt.

– Det viser at det å bli arbeidsledig, alltid er en belastning selv om du vet at mange andre er i samme situasjon.

Forskningen ble publisert i tidsskriftet European Sociological Review for tre år siden. Siden funnene fra studien var så gjennomgående i alle land, mener Elstad altså det er sannsynlig at den arbeidsledigheten vi ser i Norge i dag, vil virke negativt på helsa til dem som rammes.

– Selv om alle vet med seg selv at dette skyldes pandemien, selv om man er en av mange i en bedrift eller bransje som rammes, kan man spørre seg: «Hvorfor klarte ikke jeg å unngå dette?»

Denne kan du dele: Nå kan du være permittert inntil 52 uker – slik er reglene

Økonomi og sosial støtte

Hvordan disse effektene slår ut og hvor langvarige de vil være, vil variere, forklarer Elstad.

– En del tar det å miste jobben ganske godt i starten, men kan kjenne at håpløsheten begynner å bre seg når det trekker ut, og de har vært arbeidssøkere i 4-5 måneder og ikke har blitt innkalt til ett intervju, sier han.

Andre igjen vil klare å tilpasse seg en tilværelse som langtidsledig, dersom det ikke har for store konsekvenser på økonomien og de opplever sosial støtte i omgivelsene, ifølge forskeren.

– En del kan tåle å få redusert inntekt en ganske god stund, mens andre ikke tåler det i det hele tatt og får økonomiske problemer og bekymringer med en gang, sier Elstad.

– Det kan være at en del av disse effektene blir kortvarige. Nå er vi også i en situasjon, der mange blir oppmuntret til å finne et annet yrke eller en annen jobb, legger han til.

Greit å vite: Hva betyr koronapandemien for din rett til ferie og feriepenger?

Annonse

Flere saker

Annonse