Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Fra å jobbe 60–65 prosent deltid som hjelpepleier ved Romsås sykehjem og bydel Stovner i Oslo, til å være 80 prosent ansatt som sykepleier ved Stovnerskogen sykehjem, har Berit Jægtvik endelig fått en fulltidsjobb med trygge økonomiske rammer. Dermed er 48-åringen én av 2.100 arbeidstakere som de siste fem årene har gått fra deltid til heltid i Oslo kommune. Jægtvik er nå fagsykepleier og jobber på Stovnerskogens avdeling for eldre pleietrengende med rusproblemer.

ph

– Jeg har vært heldig med valgene mine og blitt sett og hørt. Forskjellen fra å jobbe deltid er tryggheten med en stabil lønn, forutsigbarhet og bedre pensjon. Nå slipper jeg å frykte for at regningene ikke blir betalt, sier fagsykepleier Berit Jægtvik til FriFagbevegelse.

Permisjon med full lønn

Berit er ansatt i en kommune som har gått fra et deltidsproblem til en kultur for heltid. Det skyldes, ifølge Tone Tellevik Dahl (Ap), som er byråd for eldre og helse i Oslo, tydelig politisk styring. De strenge anbudsreglene i Oslo-modellen er også en medvirkende årsak. Det samme er ledernes ansvar for å slå sammen stillingsbrøker og se etter åpninger som kan gi ansatte en høyere stillingsprosent.

I 2015 ble Berit ansatt i en 80 prosent stilling som sykepleier ved Stovnerskogen sykehjem. Det var hun ikke fornøyd med. Hun hadde kapasitet til mer og ba om å få en fulltidsjobb. Noen måneder senere ble hun møtt på halvveien av ledelsen. Fra nå av skulle Berit jobbe 90 prosent.

– Jeg trengte faglig påfyll og hadde lyst til å fordype meg i noe mer. Det var da spesialisering i rus og avhengighet kom inn i bildet. Det betalte seg, og i 2017 fikk jeg tilbud om en heltidsstilling med permisjon og full lønn for å ta utdannelsen over to år, forklarer Jægtvik.

Tette bånd til beboerne

Det er ikke bare lønn og pensjon som er fordelene med å jobbe heltid. For Berit handler det også om at beboerne kan forholde seg til faste, kjente fjes. Det er en undervurdert trygghetsgevinst. Hun føler seg også mer delaktig og holder seg bedre oppdatert om det som skjer ved sykehjemmet.

ph

– Jeg får fulgt opp beboerne i mye større grad nå enn i en deltidsstilling. De får sett meg daglig, og det er viktig på en rusavdeling. Beboerne har ofte vært til avrusning før de kommer hit og er veldig slitne. Mange har ingen pårørende i det hele tatt. Det nærmeste de har er oss. Vi jobber med en sårbar gruppe som ikke blir sett. Det er mange som har hatt et tøft liv, forklarer fagsykepleieren.

– Når jeg er mer til stede og får vært på avdelingen uten for store opphold, ser jeg også at tryggheten sprer seg blant beboerne. De får verken panikk eller angst for at det dukker opp noen ukjente som plutselig kommer inn i samme rolle som meg eller noen av kollegene mine, føyer hun til.

Deltid til frustrasjon

Oppfølgingen med bydelene etter at beboerne er skrevet ut og skal tilbake i hverdagen er også ressurskrevende. Det skal avholdes tverrfaglige møter. Da er det betryggende å være fulltidsansatt.

– På avdelingen vår er det få utskiftninger. Hvis det forekommer, kan beboerne bli veldig rastløse. Vi er en fin gjeng som samarbeider godt og trekker i samme retning. Da er det også veldig givende å se at beboerne responderer på behandlingen de får, forteller fagsykepleieren.

Oppgaven hennes er todelt og fordeler seg på 60 prosent i miljøet og 40 prosent i administrasjonen. Berit steller beboerne, er samtalepartner og sørger for at de får riktig medisinering. Det kan gå tøft for seg. Sykepleierne må tåle trusler, vold og et stygt språk.

Ufrivillig deltid er også opphav til frustrasjon ved sykehjemmet. Mange har høye stillingsbrøker, men får ikke innfridd ønsket om en fulltidsjobb. Det er særlig utbredt blant hjelpepleierne.

– Jeg er glad for valgene mine og takknemlig over å ha blitt hørt, smiler Berit Jægtvik.

Får ros som ressurs

Da Sigrun Peymann overtok ansvaret for rusavdelingen ved Stovnerskogen sykehjem for ett år siden, var Berit Jægtvik allerede ansatt som fagsykepleier. Peymann kjenner derfor ikke hele forhistorien til Berit.

ph

– Det at ledelsen ved sykehjemmet har møtt henne, inngår i en heltidskultur. Men det har også noe å gjøre med at ledige sykepleierhjemler må være på plass for å kunne tilby en hel og full stilling. I motsatt fall går det ad undas med budsjettene, forklarer Peymann.

Hun roser Jægtvik for å ha fordypet seg og tatt en videreutdanning som fagsykepleier. De aller fleste ved Peymanns avdeling er ansatt i fulle stillinger.

– Berit er en kjemperessurs, og parallelt med studiene ble hun også tildelt rollen som fagsykepleier. Videreutdanning hører med til kriteriene for å få denne stillingen, sier avdelingssykepleieren.