JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nye tariffavtaler:

Sykepleierlederen slakter resultatet i lønnsoppgjøret, men vil ikke si hva medlemmene bør stemme

Frustrasjonen blant sykepleierne er stor etter lønnsoppgjøret. Nå sendes resultatet til uravstemning blant medlemmene, uten en klar anbefaling.
Kommuneoppgjøret skal til uravstemning blant medlemmene i Norsk Sykepleierforbund.

Kommuneoppgjøret skal til uravstemning blant medlemmene i Norsk Sykepleierforbund.

Tri Nguyen Dinh

aslak@lomedia.no

– Nå benytter vi oss av medlemsdemokratiet. Det er både viktig og riktig. Det var et elendig oppgjør, og det lå ingenting i potten – verken til sykepleierne eller andre samfunnskritiske yrker, sier Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), til FriFagbevegelse.

På spørsmål om forbundsstyret gir medlemmene en anbefaling om hva de bør stemme når resultatet nå skal avgjøres i en uravstemning, svarer forbundslederen følgende:

– Vi er opptatt av å gjøre medlemmene våre i stand til å ta en god beslutning, både med tanke på fordeler og ulemper ved å stemme ja eller nei. Vi lager dokumentet til uravstemning nå, og det skal ferdigstilles neste uke, påpeker NSF-lederen.

– Betyr det at du ikke anbefaler medlemmene å stemme ja?

– Det betyr at vi stoler på at medlemmene gjør sine vurderinger ut fra den informasjonen som foreligger, svarer hun.

Norsk Sykepleierforbund har 36.584 medlemmer som er berørt av meklingsresultatet i kommuneoppgjøret.

Frustrerte sykepleiere: På høy tid å se på frontfagsmodellen på nytt

Kritiske til oppgjøret

Resultatet i kommuneoppgjør, som Sverresdatter Larsen betrakter som «elendig», har også fått hard medfart av sykepleierne. På grunnplanet er stemningen preget av oppgitthet. Mange har gitt uttrykk for at resultatet i oppgjøret er en stor skuffelse. Ikke minst på sosiale medier.

Den samlede rammen ble på 1,7 prosent. Det er nøyaktig samme resultat som i det såkalte frontfaget, altså konkurranseutsatt industri i privat sektor. Ansatte får nå et tillegg på mellom 1.400 og 1.900 kroner.

– Vi tar medlemmenes engasjement på alvor. Vi gikk tidlig ut med en forventning om et oppgjør som anerkjente sykepleiernes kompetanse og tok sykepleiermangelen på alvor, men det var ikke noe mer å forhandle om etter at frontfaget var ferdig. Nå skal medlemsdemokratiet få lov å si sin mening, understreker hun.

Hvis årets forhandlingsresultatet blir forkastet av medlemmene, vil NSF og Kommunenes interesseorganisasjon KS bli innkalt til ny mekling. Dersom partene ikke kommer til enighet, vil det bli streik.

(Saken fortsetter under bildet)

Lill Sverresdatter Larsen er forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Lill Sverresdatter Larsen er forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Nanna Aanes Wolden

Mangler 6.000 sykepleiere

Sverresdatter Larsen vil ikke kommentere om forbundsstyrets vedtak om uravstemning var enstemmig. Årsaken er at saksbehandlingen skjedde i et lukket møte og blir betraktet som en B-sak.

I kjølvannet av at lønnsoppgjøret nå går til uravstemning med frist 15. oktober klokka 16, og at frustrasjonen både i NSF og blant sykepleierne er stor, minner forbundslederen om at Norge mangler livsnødvendig kompetanse innenfor helsesektoren. Nærmere bestemt opp mot 6.000 sykepleiere.

– Mangelen øker for hvert år, og hvis krisen skal bli tatt på alvor, må det gjøres noe for å rekruttere og beholdere sykepleiere i yrket. Lønn løser ikke alt, men det virker kjapt, sier Sverresdatter Larsen, som også har sitt å si om frontfagsmodellen. Hun tar til å orde for å tenke nytt om modellen fra 1966.

Fire streiker som forandret norsk arbeidsliv: Disse kvinnene streika for ikke å dø på jobb

Utfordrer politikerne

– Modellen for lønnsdannelse har tjent oss godt, men den tar ikke høyde for mangelen på essensiell kompetanse. Derfor må vi utfordre politikerne til å tenke nytt rundt lønnsutvikling, sier hun.

Det er ikke tradisjon i NSF for å bruke uravstemning over resultater fra lønnsoppgjør. Det har blitt gjort to ganger før – senest i 2018.

I 1994, i Oslo kommune, godtok medlemmene det framforhandlede resultatet. For to år siden sa flertallet nei, men forbundsstyret vedtok likevel å godkjenne oppgjøret fordi deltakelsen på 28 prosent var for lav til å gå i streik.

Kommentar: «Derfor bør du elske streik»

Annonse
Annonse