Det har i mange år vært syriske migrantarbeidere i Libanon. Flere og flere tar nå med seg familien. Å være migrantarbeider gir andre fordeler enn å være registrert som flyktning. Her ser vi en syrisk mann med kone og barn posere nær en flyktningleir i Arsal i Bekaa-dalen i Libanon i mars i år. (Illustrasjon)
AFP PHOTO/JOSEPH EID
Syrere er strandet i Libanon
TEL AVIV: I flere tiår har i syrere tatt jobb i nabolandet Libanon, men vilkårene har endret seg radikalt med borgerkrigen
frifagbevegelse@lomedia.no
Sommeren er tid for sesongarbeid. Også i Libanon, der landbruket på denne tida av året har bruk for mange ekstra hender. Og ettersom de fleste libanesere mener det er under deres verdighet å ta den typen jobber, har det lille landet ved Middelhavet gjennom mange år vært storimportør av migrantarbeidere.
Som andre steder i den arabiske verden, kommer de vanligvis fra fattige land i Asia. I tillegg er det også et mer lokalt islett: en stor del av de libanesiske migrantarbeiderne kommer fra nabolandet Syria. Og denne gruppen står nå overfor et problem, nemlig at det i mange tilfeller er blitt direkte farlig å reise hjem til det borgerkrigsherjede landet. Derfor sitter syrerne nå med et dilemma. De kan velge å fortsette den ikke helt ukompliserte tilværelsen som migrantarbeidere, eller de kan skifte status og melde seg til myndighetene som flyktninger.
Kummerlige forhold
– I år har vi sett et skifte hos migrantarbeiderne fra Syria, forklarer Moe Ali Nayel, journalist ved dagbladet Al Akhbar i Beirut. – De pleier å komme alene, bli noen måneder og så reise hjem igjen. Men nå er de begynt å komme sammen med koner og barn. Som om de er i ferd med å innse at oppholdet her kan bli av lengre varighet.
Allikevel fastholder de fleste at de ikke er flyktninger, men migrantarbeidere, og de avviser å søke hjelp hos de libanesiske myndighetene eller FN. Å være flyktning gir noen fordeler, som myndighetenes beskyttelse, men man gir også avkall på den mobiliteten som er viktig for migrantarbeiderne.
Migrantarbeidernes forhold er kummerlige. En del av dem klumper seg sammen i små leiligheter i byenes mest nedslitte områder, og de fleste bor i leire, hvor teltene består av store stykker utspent plastikk. Tanken er naturligvis å holde de daglige utgiftene nede for at kunne spare opp og sende penger hjem til familien, og det ble før i tiden betraktet som en smart løsning.
Mange av de syriske arbeiderne har reist frem og tilbake i både 20 og 30 år, og det er mange av dem. De syriske arbeiderne har ikke bruk for noen arbeidstillatelse for å ta jobb i Libanon, så det fins ingen nøyaktige tall, men man regner med at omkring 300.000 syrere har arbeid i landet. Mesteparten – tilsvarende 75 % – er sysselsatt i produksjon, primært bygg og anlegg, men også industri og landbruk. Andre 10 %, som hovedsakelig er kvinner, er ansatt som husassistenter hos rike libanesiske familier, mens de siste 15 % arbeider i handel- og servicefag med hovedvekt på rengjøring og renovasjon.
Grått arbeidsmarked
– Jeg vil heller ansette ti syrere enn fem libanesere, forklarer en libanesisk arbeidsgiver. – En libaneser krever lønnsforhøyelse første dagen han er på arbeid. En syrer lager aldri problemer.
Bemerkningen rommer en veldig god beskrivelse av de balanseøvelsene de syriske arbeiderne inntil nå har vært en del av. Fordi syrerne ikke behøver noen libanesisk arbeidstillatelse, har lokale virksomheter utnyttet situasjonen ved å betale langt under minstelønn, og de er ikke så nøye på forsikringer og forskjellige sosiale ytelser. Dagstaksten for en syrisk migrantarbeider er normalt 25.000 pund, noe som tilsvarer knappe 100 kroner, og det er fortsatt langt mer enn man kan tjene for tilsvarende arbeid i Syria.
– Men borgerkrigen i Syria har skapt ubalanse i systemet, forklarer professor Muhammed al Masri fra The American University of Beirut. – For alle flyktningene søker også arbeid, og dermed er det oppstått en beinhard konkurranse om arbeidsplassene.
Dette har ført til at dagstaksten på Libanons grå arbeidsmarked nå er falt til 10.000 pund. Det er for lite til å leve av, og da er det helt umulig å spare noe.
Hat til syrere
I tillegg kommer gnisningene mellom syriske migrantarbeidere og libanesere. Helt siden slutten på den libanesiske borgerkrigen i 1990 og fram til 2005 hadde Syria store troppestyrker i nabolandet, som på mange måter ble betraktet som okkupert. Og kort etter at de siste soldatene var reist, sto Syria bak bombedrapet på den populære, libanesiske ministerpresidenten, Rafiq Hariri.
– Dette husker folk, fortsetter al Masri. – Folk bryr seg ikke om Syria, og hatet til syrere har i disse årene begynt igjen, fordi borgerkrigen truer med å destabilisere situasjonen i Libanon.
Det går ut over migrantarbeiderne. Det meldes om hyppige overfall på åpen gate, og de syriske arbeiderne frarådes å forlade sine leiligheter eller teltleire etter mørkets frambrudd. En del av dem har oppholdt seg i Libanon så lenge, at deres arabisk har fått en skikkelig libanesisk aksent. Det gjør det lettere på falle inn i bildet uten straks å bli identifisert som syrer. Men til syvende og sist er disse menneskene havnet i en situasjon der det er vanskelig å reise hjem og der de er tvunget til å bli i omgivelser hvor de bare blir tålt fordi det er en jobb som skal gjøres.
Oversatt fra dansk av Hanne Kullerud Nielsen
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard