JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Barnevern:

Tillitsvalgt mener det foregår en storstilt privatisering av barnevernet: – Stoler ikke staten på egne fagfolk?

– Det virker som statens barnevern løser ethvert problem med å kjøpe tiltak fra private. Vi burde heller bygge opp flere tilbud selv, sier Jan Aarskog, FO-tillitsvalgt i Bufetat.
– Stoler ikke staten på sine egne fagfolk, spør Jan Aarskog, tillitsvalgt for FO i Bufetat.

– Stoler ikke staten på sine egne fagfolk, spør Jan Aarskog, tillitsvalgt for FO i Bufetat.

Eirik Dahl Viggen

solfrid.rod@lomedia.no

Antall barn og unge som ble plassert på barnevernsinstitusjon holdt seg stabilt fra 2016 til 2019. Likevel økte kostnadene fra 2,5 milliarder kroner til 3,3 milliarder. Utgifter til kjøp av enkeltplasser i private institusjoner økte med 130 prosent i perioden. Det framgår av en rapport Riksrevisjonen la fram onsdag.

«Gjennomføring av enkeltkjøp av institusjonsplasser utan at det ligg føre ei grunngiving, kan gje større risiko for at det ikkje blir tatt nok omsyn til behova til barn. Vi meiner dette er sterkt kritikkverdig», skriver Riksrevisjonen.

– Det har tatt helt av

Jan Aarskog, virksomhetstillitsvalgt for Fellesorganisasjonen (FO) i Bufetat, er svært kritisk til økningen i kjøp av enkeltplasser.

– I det siste har det tatt helt av med enkeltkjøp. Vi har sagt tydelig ifra til ledelsen om at dette er tilbud vi kan bygge opp selv. Men det virker som om staten løser ethvert problem med å kjøpe fra private. Jeg spør: Har de ikke tillit til sine egne fagfolk?

Han er svært kritisk til det han kaller en storstilt privatisering av barnevernet de siste 10–15 årene.

– Statlige institusjoner stenges ned. Tidligere drev staten cirka 60 prosent av institusjonsbarnevernet. Nå er vi ned på rundt 40. Det er grunn til å spørre hvilken kontroll staten har med barnevernet, mener Aarskog.

Les mer: Riksrevisjonen kritiserer behandlingen av barnehjemsbarn: – Alvorlig

Bufdir: – Vi stoler på våre fagfolk

– Bufdir stoler på sine fagfolk, svarer Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

– Bufdir stoler på sine fagfolk, fastslår Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

– Bufdir stoler på sine fagfolk, fastslår Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Werner Juvik

Hun forteller at flere kommuner melder om barn som har mange og mer komplekse behov enn tidligere. Det har resultert i flere dyre enkeltkjøp.

– Dette handler blant annet om at det har vært behov for høyere bemanningsfaktor hos de private leverandørene enn det som har ligget i rammeavtalene. Dette er vurderinger som våre egne ansatte på inntaksenhetene har gjort, og det må vi ta på alvor, sier Trommald.

Riksrevisjonen slakter det statlige barnevernet: – Det er alvorlig og svekker barnas rettssikkerhet

Hun understreker at ledelsen er enig med FO i at det er viktig å ha gode tjenester i statlig regi også. Bufdir jobber nå med å utvikle en ny strategi for hvilke tjenester som skal leveres i det statlige tjenesteapparatet og hvilke som skal kjøpes fra eksterne.

– I dette arbeidet er det et mål at robustheten og fleksibiliteten i tilbudene styrkes, slik at vi kan gi et riktig tilbud til barn og ungdom som har komplekse behov. Dette vet vi vil kreve styrket bemanning noen steder, det vil kreve større fleksibilitet og fortsatt høye krav til kompetanse, sier Trommald.

Nedgang i enetiltak

Stortinget har gjort et såkalt anmodningsvedtak om at 40 prosent av institusjonsbarnevernet skal være på ideelle hender innen 2025. Men enkeltkjøpene skjer i hovedsak av kommersielle aktører, og trekker dermed i motsatt retning. De såkalte enetiltakene, der en ungdom bor aleine, kjøpes nesten utelukkende av private kommersielle. De kritiseres både for kostnadene og for at ungdom isoleres.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad sier til Fontene at målet om 40 prosent ideelle er viktig for ham.

– Vi har lyktes med å snu trenden med kjøp av enetiltak, sier Ropstad.

Dette bekrefter Bufdir, som opplyser at enetiltak har gått ned med 56 prosent fra 2018.

– Velkjent kritikk

Selv om Riksrevisjonen er kritisk til pengebruken, er det andre sider ved institusjonsbarnevernet som bekymrer mer: Det enkelte barns behov blir ikke skikkelig utredet. Det kan føre til feilplassering og mange flyttinger, påpeker Riksrevisjonen. 61 prosent av barna flytter minst en gang etter at de hentes ut av hjemmet. 12 prosent flytter fire ganger eller mer, fastslår Riksrevisjonen.

– Dette er velkjent kritikk, både fra Helsetilsynet og våre egne interne rapporter. Dette jobber vi med, og jeg mener det har blitt bedre, sier Aarskog.

Han viser til at prosessen rundt inntak av barn har blitt tydeligere, slik at det nå stilles like krav til informasjon om det enkelte barnet over hele landet.

Barneombudet: – Det er krise i barnevernet fordi det mangler statlig styring

– Blir fort tre flyttinger

Aarskog er imidlertid ikke uten videre med på Riksrevisjonens måte å telle flyttinger på.

– Noen av institusjonene er jo nettopp utredningsinstitusjoner. Ungdommene bor der mens vi finner ut hva de trenger videre. Det må bli noe flytting, forklarer Aarskog, og tar et eksempel:

Et barn har det så ille hjemme at det må hentes ut akutt. Da blir barnet plassert enten i beredskapshjem eller akuttinstitusjon, altså steder de ikke skal være lenge. Så blir det kanskje valgt et institusjonsopphold som kan forberede barnet på å bo i fosterfamilie. Deretter flytter barnet til fosterfamilien, kan hende mens det jobbes for at barnet på sikt skal tilbake til sin biologiske familie.

– Hvis barn må flytte fordi vi har plassert det på feil type institusjon, har vi gjort en for dårlig jobb. Det skjer. Men det er viktig å være klar over at det fort blir tre flyttinger, fra akutt til utredning til institusjon eller fosterhjem, understreker Aarskog.

Barneombudet bekymret for unge på institusjon: – De flytter og flytter, noen får det verre under offentlig omsorg

Nytt ekspertutvalg

Regjeringen skal nedsette et offentlig utvalg som skal se på «innhold i og innretning av institusjonstilbudet, samt behovet for et mer differensiert andrelinjetilbud til kommunene».

Aarskog mener det statlige barnevernet i dag jobber godt med å utbedre svakheter, og er usikker på om det trengs et nytt offentlig utvalg. Men han er tydelig at et slikt utvalg må settes sammen av partene i arbeidslivet hvis det skal ha noe for seg.

– Vi trenger ikke flere ekspertutvalg med ansatte på universitetene. KS, departementet, Bufetat og fagforeningene må være med. Og utvalget må se på hvordan vi bedre kan finne rett plass til det enkelte barnet. Utvalget bør også se på om det er greit at 60 prosent av institusjonsbarnevernet er på kommersielle og ideelle hender. Har staten god nok kontroll?

FO-leder Mimmi Kvisvik er svært kritisk til et nytt ekspertutvalg.

Barnevernet tåler ikke flere rapporter, sier hun.

Annonse
Annonse