NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

Rundt 300 Seko-medlemmer på Öresundstoget deltok i streiken i sommer. Tony Gezelius (45) var en av dem som hadde ansvar for å organisere streiken.

Gezelius har jobbet ved jernbanen siden 2001 som togvert og ble lokfører i 2007. I perioden 2007-2010 kjørte han godstog som var en jobbdrøm han hadde hatt i mange år. I dag er han Seko-tillitsvalgt for lokførere i den private togoperatøren Veolia.

Veolia kjører Øresundtrafikken på svensk side etter at DSB First ikke klarte det økonomisk. Dette er trafikk som går mellom København i Danmark og til Malmö, Göteborg, Karlskrona og Kalmar i Sverige.

Da NJF-magasinet møter ham, har Gezelius akkurat fått beskjed fra sin arbeidsgiver Veolia (tidligere Connex) at han er en av de mange som må slutte i jobben i høst. Han har fått to måneder på seg før han havner i den offisielle arbeidsledighetsstatistikken.

Brysom tillitsvalgt

Offisielt hevder arbeidsgiverne i Veola at det er «arbetsbrist» som er bakgrunnen til at Gezelius ikke får fortsette i drømmejobben som han trives i.

– Arbeidsgiveren begrunner min oppsigelse at det er arbeitsbrist. Det vil si at de anser at vi er for mange som jobber i foretaket. Men jeg tror min oppsigelse skyldes mitt fagligpolitiske engasjement i SEKO, sier han.

Gezelius har god støtte fra andre fagforeningskollegaer, som synes det er trist at Gezelius er en av dem som må slutte i drømmejobben.
Selv angrer ikke lokføreren på at han har engasjert seg så mye for at bemanningen i avtaleområdet skal være faste ansettelser på heltid.

Han forteller at det hele startet da Veolia vant anbudsrunden om Øresundstrafikken ved å legge inn ett bud som var 53 millioner svenske kroner lavere enn nærmeste konkurrent.

– Veolia ønsket å kompensere for det lave budet ved å la de ansatte betale prisen i form av økt utrygghet. Dette kunne ikke vi i Seko akseptere og da hovedavtalen mellom SEKO og Amega ble sagt ut, gikk vi ut i streik. Det var uakseptabelt for oss at heltidsstillinger skulle omgjøres til deltid og timesansettelser, forteller Gezelius, som selv sto streikevakt flere dager i juni da streiken pågikk.

Han var også flere ganger intervjuet i pressen.

Stygg og krenkende kampanje

Årsaken til at Gezelius og Seko gikk til streik var at den private togoperatøren Veolia hadde planer om en større omstilling som innebar at mange ansatte i Øresundstoget ble oppsagt samtidig som de varslet at de tidligere heltidsstillingen skulle bli omgjort til utrygge times- og deltidsjobber.

Ifølge Gezelius var Veolias tilbud til de ansatte at bare 1/3 av arbeidsstokken skulle være fast ansatte på heltid, mens 1/3 skulle få tilbud om deltid (fra 40-95 %-stillinger) og at resten av arbeidsstokken 1/3 skulle få timesansettelser.

Protesten fra Seko bet ikke på motparten arbeidsgiverorganisasjonen Almega, så da avtalen ble sagt opp, var streiken et faktum.

Rundt 300 lokførere og togverter i Seko deltok i streiken.

Gezelius reagerte spesielt på Almegas offentlig skittkastingskampanje som var rettet mot sine arbeidskolleger.

– Kampanjen fra Almega var både stygg og krenkende mot oss lokførere. Det ble hevdet at vi var late og jobbet bare 28 timer i uka og fikk for mye betalt. Sannheten var at vi i perioder jobbet opp til 60 timer i uka og har ofte ubekvem arbeidstid som går utover både familieliv og helsa. Mange ble rett og slett syke og deprimerte av denne hetsen av en hel yrkesgruppe, forteller Gezelius.

Han er glad for at de fikk støtte fra andre lokførere og fra fagforbund, allmennheten og de reisende.

Selv var han veldig aktiv i sitt arbeidsmiljø og frontet også saken i media.

Selvtillit og yrkesstolthet

– Vi ble møtt med stor forståelse fra kollegaer andre steder og mange var beredt på å sympatistreik for oss hvis det ikke ble en løsning. Streiken gav oss stoltheten og selvtilliten tilbake, sier han.

Dessuten strømmet det flere medlemmer på til Seko, fordi folk la merke til at de tok denne fighten mens det konkurrerende forbundet ST ikke gjorde noe.

Trafikken sto i 2,5 uke mens streiken pågikk før Almega og Seko ble enige om et kompromiss.

Lokalt for Veolia/Øresundstog ble det avtalt at deltidsansettelser begrenses til fem prosentav det totale antall produksjonstimer og timesansettelser ble også begrenses til fem prosent.

– Det ble en bra avtale som gjør at det skal lønne seg for arbeidsgiverne med faste ansettelser isteden for timesansatte fordi den nye avtalen innebærer kraftig økte kostnader for timesansatte.

Framtidstro tross motgang

Selv om han har fått en skriftlig oppsigelse, har Gezelius beholdt humøret og engasjementet.

– Jeg har i denne prosessen møtt mange kolleger som har det langt tøffere enn meg etter de fikk beskjed om å gå. Jeg vet en del sliter med helsa og har psykiske problemer, noen er i skilsmisse og andre har nettopp etablert seg med små barn og kommer til å få det tøfft økonomisk framover. Det er veldig vanskelig å være arbeidsledig i dagens Sverige. Jeg håper at valget vil gi oss en ny regjeringen som vil gjøre arbeidslivet litt bedre og mer oversiktlig. For mange blir det tøft når de nå må slutte på jernbanen etter så mange år. Selv tenker jeg at jeg skal gjøre noe helt annet, men vet ikke hva ennå, sier den optimistiske småbarnspappaen fra Boden.

Han har også nylig bygd nytt hus og vet at familieøkonomien vil bli presset framover, men klager ikke.

Gjennom jobben som tillitsvalgt har han hatt mange samtaler med kolleger som har mistet jobben og som sliter både med selvtilliten og helsen.

– De personlige historiene til mine kolleger rører meg dypt. For meg har det vært viktig å være en tydelig og profilert tillitsvalgt som sier klart ifra at vi ikke kan finne oss i alt. Det handler om å sette en grense på hva vi aksepterer. Jeg er stolt over å være med i Seko, som sier klart ifra, sier han.

Imponerende innsats

Erik Sandberg i Seko er imponert over innsatsen fra de lokale tillitsvalgte i Skåne.

– I en tid med stadig mer konkurranse og oppdeling av jernbanesystemet, er det viktig å knesette prinsippet om faste ansettelser.

– For oss er det et problem at vi mister dyktige tillitsvalgte med lang fartstid. Da blir også jobben for de tillitsvalgte som blir igjen, enda vanskeligere og arbeidsgiver kan bli enda tøffere, sier han.