Økonomiprofessorene Bertil Tungodden ved NHH (innfelt t.h.) og Jo Thori Lind ved UiO (innfelt t.v.) tror nordmenn må belage seg på høyere skatt etter koronakrisen.
skatteetaten.no/NHO/ UiO
Topp-økonomer tar til orde for koronaskatt: – Vi må ha en felles skattedugnad
Regjeringen vil pumpe milliarder inn i næringslivet for å sikre at vi har jobber å gå til også etter koronakrisen. Men hvem skal betale for alle redningspakkene? Det må fellesskapet, mener flere fremtredende økonomer, som foreslår en egen koronaskatt.
På de få ukene som er gått siden regjeringen innførte en rekke kraftige krisetiltak for å stagge koronaviruset, har 300.000 personer søkt om dagpenger fra Nav. Arbeidsledigheten i Norge har ikke vært høyere siden andre verdenskrig.
Det er dyrt ikke bare for de mange som har mistet jobben, men også for staten. Regjeringen har lagt fram krisepakker for næringslivet på flere hundre milliarder kroner og anslår at de ekstraordinære koronatiltakene kommer til å svekke balansen i årets statsbudsjett med 196 milliarder.
Mens finansminister Jan Tore Sanner (H) tidligere har åpnet opp for å bruke flere oljekroner for å håndtere koronakrisen, mener flere økonomer at kostnadene bør dekkes inn av fellesskapet.
Finansminister Jan Tore Sanner (H)
Jan-Erik Østlie
– Regjeringen har sagt at vi er klare for å gjøre det som er nødvendig for å sikre norsk økonomi og arbeidsplasser, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) under regjeringens budsjettkonferanse tidligere i mars.
Økonomiprofessor Bertil Tungodden ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen er en av dem. Han påpeker at alle frisørene og restaurantene som må holde stengt på grunn av regjeringens krisetiltak, gjør det for fellesskapets beste. Derfor må fellesskapet ta på seg kostnaden disse bedriftene nå blir påført, mener Tungodden.
– Når statsministeren sier at huseiere må vise godvilje og ta del i dugnaden, blir det en for vilkårlig tilnærming. Det vi trenger, er en felles skattedugnad, sier Tungodden.
Progressiv «koronaskatt»
Dugnaden bør komme i form av en type «koronaskatt» som går til å dekke inn underskuddet i norsk økonomi framover, foreslår Tungodden.
Økonomiprofessor Bertil Tungodden ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen.
NHH
– Det mener jeg vil være en legitim måte å fordele kostnadene på. Man kan ha ulike oppfatninger om hva som er et godt skattesystem, men utformingen av dette er underlagt grundige demokratiske prosesser, sier han.
Tungodden ser i første omgang for seg en progressiv skattemodell, altså at de med mye penger betaler mer enn de med mindre.
– Min klare holdning er at denne skatten må være progressiv, men nøyaktig hvordan den skal utformes er noe vi må diskutere. Poenget er at vi har et skattesystem for fellesskapets beste, og dette må vi også bruke i krisetider, sier han.
Ifølge økonomiprofessoren er det mye som står på spill dersom byrdene av koronakrisen må bæres av bedriftseiere og permitterte arbeidstakere alene.
– Skattemoralen vår bygger i stor grad på tillit. Vi bidrar fordi vi føler det er rettferdig. Hvis de som nå trenger det, ikke blir kompensert for tapet de lider, frykter jeg at skatteviljen blir undergravd. Da kan staten tape virkelig store summer.
– Det er selve samfunnskontrakten vår som testes nå, konkluderer Tungodden.
Ta fra de rike, gi til de fattige
Også økonomiprofessor Jo Thori Lind ved Universitetet i Oslo (UiO) tror koronakostnadene må dekkes inn over skatteseddelen. Han er kritisk til å bruke for mye av oljefondet.
– Det er det vi skal leve av når vi blir gamle og som skal sikre framtida til kommende generasjoner, så det synes jeg ikke vi har rett til. På sikt tror jeg utgiftene bør tas over skatteseddelen, at vi betaler tilbake på et vis. Men det er ikke lett å selge inn politisk, sier Lind.
Oljefondet ble opprettet i 1996, nettopp for at kommende generasjoner skulle kunne bruke det i tunge tider. Selv om fondet preges av nedgangen i verdens aksjemarkeder, har det fortsatt en verdi på rundt 10.000 milliarder kroner.
Økonomiprofessor Jo Thori Lind ved Universitetet i Oslo (UiO).
UiO
Lind tror også det kan bli aktuelt med en kraftigere omfordelingspolitikk hvor de med trygge jobber tar en større del av regningen for koronakrisen enn andre.
Blant dem som nå blir arbeidsledige, er lavtlønnede og lavt utdannede overrepresentert, viser en fersk analyse fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
– Enkelte har foreslått at alle med trygge jobber i staten bør gå ned 20 prosent i lønn for å kompensere for de frisørene som nå blir permittert. Det kan det være nyttig å smake på, sier Lind.
Tror ikke skatt er løsningen
Spørsmålet om fordelingsbyrden er etisk vanskelig, påpeker økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved UiO. Hun tror ikke en type koronaskatt vil være politisk eller praktisk gjennomførbart, selv om det kan være fornuftig ut fra et fordelingsperspektiv.
– Når vi åpner opp igjen økonomien vil en del ting skje automatisk, men mange bedrifter kommer til å gå dårlig. Vi er en del av et globalt system, og mange vil slite både med leveranser og med manglende eksportetterspørsel. En rekke bedrifter vil sannsynlig også ha gått konkurs. For å få fart på sysselsettingen vil vi derfor trenge stimulans, snarere enn en ny skatt, for å få hjulene i gang igjen, sier hun.
Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved UiO.
UiO
– Alle blir fattigere
Torfinn Harding, førsteamanuensis i økonomi ved NHH, tror konsekvensene av koronakrisen blir at alle sitter igjen med litt mindre penger enn før.
– Vi blir alle litt fattigere, sier han.
Grunnen til det er at produksjonen stopper opp, forklarer Harding. Alle varene og tjenestene vi er vant til å benytte oss av, er nå utilgjengelige, og den produksjonen vi går glipp av i år, er det ikke sikkert vi klarer å ta igjen neste år. Enkelt sagt:
– Det blir ikke dobbelt så mange på påskefjellet neste år eller dobbelt så store festivaler neste sommer. Dette er tapte verdier, sier Harding.
Torfinn Harding, førsteamanuensis i økonomi ved Norges Handelshøyskole i Bergen.
NHH
Ifølge Harding tyder mye på at disse tapte verdiene kommer til å dekkes inn av oljefondet, slik Sanner tidligere har antydet.
– De som betaler for det, er framtidas generasjoner, sier Harding og presenterer følgende regnestykke:
Handlingsregelen begrenser den årlige bruken av oljepenger til tre prosent av oljefondets verdi. La oss si at denne regelen videreføres og regjeringen bruker 100 milliarder kroner på koronakrisen. Tre prosent av 100 milliarder er tre milliarder. Altså har vi tre milliarder mindre å rutte med i hvert eneste statsbudsjett for all evig framtid.
– I Norge, som i andre land, betyr det at vi enten må betale mer skatt for å få samme velferdstjenester, eller at vi må ha færre velferdstjenester med samme skattenivå, sier Harding.
I valget mellom de to, er det mest sannsynlig at vi velger det første, tror han.
– Historien viser at det meste av det ekstra handlingsrommet oljefondet gir oss, har gått til å øke bruken over statsbudsjettet framfor å redusere skattene, sier Harding.
Er Norge forberedt på krisen?
Mens milliardene flyr ut til redningspakker under koronakrisen, er Erna Solberg (H) glad for at hun har oljefondet og slipper å låne.
– Vi er i en veldig gunstig posisjon målt mot de fleste andre land. I Europa låner nå mange land mye penger, har Solberg tidligere sagt til NTB.
Statsminister Erna Solberg (H) har tidligere uttalt at hun er glad for oljefondet fordi det betyr at Norge slipper å ta opp lån i forbindelse med koronakrisen.
Jan-Erik Østlie
Selv om Oljefondet gir Norge en trygghet som andre land kanskje mangler, betyr ikke det at vi er bedre forberedt på denne krisen enn andre, ifølge Harding.
Han viser til at den kommende eldrebølgen allerede legger et stort press på offentlige budsjetter, som forsterkes av at oljefondet trolig blir mindre. I tillegg har oljesektoren fått en skikkelig trøkk på grunn av den lavere oljeprisen, påpeker han.
– Jeg er redd vi ikke er så godt rustet som vi kanskje tror, sier han.
Ifølge Harding er det produktivitetsveksten som kommer til å avgjøre hvor rike vi er i framtida, og den er ikke like høy som vi skulle ønske oss.
– Vi ligger ikke like godt an som vi gjorde før finanskrisen. Vi har vært ekstremt heldige og rike en stund, men det vil kanskje endre seg, sier han.
Jo Thori Lind ved UiO mener på sin side at Norge er bedre rustet enn mange andre land til å møte det som ligger foran oss, men også han tror koronakrisen vil sette sitt preg på landet.
– Vi produserer mindre for eksport, og vi produserer mindre i Norge slik at vi har mindre å forbruke. Det er en ordentlig knekk for oss og de langsiktige konsekvensene kan bli store. Levestandarden vår kan gå litt ned, arbeidsledigheten kan gå kraftig opp og vi kan få et litt fattigere Norge i andre enden.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer