JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Økonomiprofessorene Bertil Tungodden ved NHH (innfelt t.h.) og Jo Thori Lind ved UiO (innfelt t.v.) tror nordmenn må belage seg på høyere skatt etter koronakrisen.

Økonomiprofessorene Bertil Tungodden ved NHH (innfelt t.h.) og Jo Thori Lind ved UiO (innfelt t.v.) tror nordmenn må belage seg på høyere skatt etter koronakrisen.

skatteetaten.no/NHO/ UiO

Topp-økonomer tar til orde for koronaskatt: – Vi må ha en felles skattedugnad

Regjeringen vil pumpe milliarder inn i næringslivet for å sikre at vi har jobber å gå til også etter koronakrisen. Men hvem skal betale for alle redningspakkene? Det må fellesskapet, mener flere fremtredende økonomer, som foreslår en egen koronaskatt.


01.04.2020
10:17
01.04.2020 10:20

På de få ukene som er gått siden regjeringen innførte en rekke kraftige krisetiltak for å stagge koronaviruset, har 300.000 personer søkt om dagpenger fra Nav. Arbeidsledigheten i Norge har ikke vært høyere siden andre verdenskrig.

Det er dyrt ikke bare for de mange som har mistet jobben, men også for staten. Regjeringen har lagt fram krisepakker for næringslivet på flere hundre milliarder kroner og anslår at de ekstraordinære koronatiltakene kommer til å svekke balansen i årets statsbudsjett med 196 milliarder.

Mens finansminister Jan Tore Sanner (H) tidligere har åpnet opp for å bruke flere oljekroner for å håndtere koronakrisen, mener flere økonomer at kostnadene bør dekkes inn av fellesskapet.

Finansminister Jan Tore Sanner (H)

Finansminister Jan Tore Sanner (H)

Jan-Erik Østlie

– Regjeringen har sagt at vi er klare for å gjøre det som er nødvendig for å sikre norsk økonomi og arbeidsplasser, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) under regjeringens budsjettkonferanse tidligere i mars.

Økonomiprofessor Bertil Tungodden ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen er en av dem. Han påpeker at alle frisørene og restaurantene som må holde stengt på grunn av regjeringens krisetiltak, gjør det for fellesskapets beste. Derfor må fellesskapet ta på seg kostnaden disse bedriftene nå blir påført, mener Tungodden.

– Når statsministeren sier at huseiere må vise godvilje og ta del i dugnaden, blir det en for vilkårlig tilnærming. Det vi trenger, er en felles skattedugnad, sier Tungodden.

Progressiv «koronaskatt»

Dugnaden bør komme i form av en type «koronaskatt» som går til å dekke inn underskuddet i norsk økonomi framover, foreslår Tungodden.

Økonomiprofessor Bertil Tungodden ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen.

Økonomiprofessor Bertil Tungodden ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen.

NHH

– Det mener jeg vil være en legitim måte å fordele kostnadene på. Man kan ha ulike oppfatninger om hva som er et godt skattesystem, men utformingen av dette er underlagt grundige demokratiske prosesser, sier han.

Tungodden ser i første omgang for seg en progressiv skattemodell, altså at de med mye penger betaler mer enn de med mindre.

– Min klare holdning er at denne skatten må være progressiv, men nøyaktig hvordan den skal utformes er noe vi må diskutere. Poenget er at vi har et skattesystem for fellesskapets beste, og dette må vi også bruke i krisetider, sier han.

Ifølge økonomiprofessoren er det mye som står på spill dersom byrdene av koronakrisen må bæres av bedriftseiere og permitterte arbeidstakere alene.

– Skattemoralen vår bygger i stor grad på tillit. Vi bidrar fordi vi føler det er rettferdig. Hvis de som nå trenger det, ikke blir kompensert for tapet de lider, frykter jeg at skatteviljen blir undergravd. Da kan staten tape virkelig store summer.

– Det er selve samfunnskontrakten vår som testes nå, konkluderer Tungodden.

Ta fra de rike, gi til de fattige

Også økonomiprofessor Jo Thori Lind ved Universitetet i Oslo (UiO) tror koronakostnadene må dekkes inn over skatteseddelen. Han er kritisk til å bruke for mye av oljefondet.

– Det er det vi skal leve av når vi blir gamle og som skal sikre framtida til kommende generasjoner, så det synes jeg ikke vi har rett til. På sikt tror jeg utgiftene bør tas over skatteseddelen, at vi betaler tilbake på et vis. Men det er ikke lett å selge inn politisk, sier Lind.

Oljefondet ble opprettet i 1996, nettopp for at kommende generasjoner skulle kunne bruke det i tunge tider. Selv om fondet preges av nedgangen i verdens aksjemarkeder, har det fortsatt en verdi på rundt 10.000 milliarder kroner.

Økonomiprofessor Jo Thori Lind ved Universitetet i Oslo (UiO).

Økonomiprofessor Jo Thori Lind ved Universitetet i Oslo (UiO).

UiO

Lind tror også det kan bli aktuelt med en kraftigere omfordelingspolitikk hvor de med trygge jobber tar en større del av regningen for koronakrisen enn andre.

Blant dem som nå blir arbeidsledige, er lavtlønnede og lavt utdannede overrepresentert, viser en fersk analyse fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Enkelte har foreslått at alle med trygge jobber i staten bør gå ned 20 prosent i lønn for å kompensere for de frisørene som nå blir permittert. Det kan det være nyttig å smake på, sier Lind.

Tror ikke skatt er løsningen

Spørsmålet om fordelingsbyrden er etisk vanskelig, påpeker økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved UiO. Hun tror ikke en type koronaskatt vil være politisk eller praktisk gjennomførbart, selv om det kan være fornuftig ut fra et fordelingsperspektiv.

– Når vi åpner opp igjen økonomien vil en del ting skje automatisk, men mange bedrifter kommer til å gå dårlig. Vi er en del av et globalt system, og mange vil slite både med leveranser og med manglende eksportetterspørsel. En rekke bedrifter vil sannsynlig også ha gått konkurs. For å få fart på sysselsettingen vil vi derfor trenge stimulans, snarere enn en ny skatt, for å få hjulene i gang igjen, sier hun.

Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved UiO.

Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved UiO.

UiO

– Alle blir fattigere

Torfinn Harding, førsteamanuensis i økonomi ved NHH, tror konsekvensene av koronakrisen blir at alle sitter igjen med litt mindre penger enn før.

– Vi blir alle litt fattigere, sier han.

Grunnen til det er at produksjonen stopper opp, forklarer Harding. Alle varene og tjenestene vi er vant til å benytte oss av, er nå utilgjengelige, og den produksjonen vi går glipp av i år, er det ikke sikkert vi klarer å ta igjen neste år. Enkelt sagt:

– Det blir ikke dobbelt så mange på påskefjellet neste år eller dobbelt så store festivaler neste sommer. Dette er tapte verdier, sier Harding.

Torfinn Harding, førsteamanuensis i økonomi ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

Torfinn Harding, førsteamanuensis i økonomi ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

NHH

Ifølge Harding tyder mye på at disse tapte verdiene kommer til å dekkes inn av oljefondet, slik Sanner tidligere har antydet.

– De som betaler for det, er framtidas generasjoner, sier Harding og presenterer følgende regnestykke:

Handlingsregelen begrenser den årlige bruken av oljepenger til tre prosent av oljefondets verdi. La oss si at denne regelen videreføres og regjeringen bruker 100 milliarder kroner på koronakrisen. Tre prosent av 100 milliarder er tre milliarder. Altså har vi tre milliarder mindre å rutte med i hvert eneste statsbudsjett for all evig framtid.

– I Norge, som i andre land, betyr det at vi enten må betale mer skatt for å få samme velferdstjenester, eller at vi må ha færre velferdstjenester med samme skattenivå, sier Harding.

I valget mellom de to, er det mest sannsynlig at vi velger det første, tror han.

– Historien viser at det meste av det ekstra handlingsrommet oljefondet gir oss, har gått til å øke bruken over statsbudsjettet framfor å redusere skattene, sier Harding.

Er Norge forberedt på krisen?

Mens milliardene flyr ut til redningspakker under koronakrisen, er Erna Solberg (H) glad for at hun har oljefondet og slipper å låne.

– Vi er i en veldig gunstig posisjon målt mot de fleste andre land. I Europa låner nå mange land mye penger, har Solberg tidligere sagt til NTB.

Statsminister Erna Solberg (H) har tidligere uttalt at hun er glad for oljefondet fordi det betyr at Norge slipper å ta opp lån i forbindelse med koronakrisen.

Statsminister Erna Solberg (H) har tidligere uttalt at hun er glad for oljefondet fordi det betyr at Norge slipper å ta opp lån i forbindelse med koronakrisen.

Jan-Erik Østlie

Selv om Oljefondet gir Norge en trygghet som andre land kanskje mangler, betyr ikke det at vi er bedre forberedt på denne krisen enn andre, ifølge Harding.

Han viser til at den kommende eldrebølgen allerede legger et stort press på offentlige budsjetter, som forsterkes av at oljefondet trolig blir mindre. I tillegg har oljesektoren fått en skikkelig trøkk på grunn av den lavere oljeprisen, påpeker han.

– Jeg er redd vi ikke er så godt rustet som vi kanskje tror, sier han.

Ifølge Harding er det produktivitetsveksten som kommer til å avgjøre hvor rike vi er i framtida, og den er ikke like høy som vi skulle ønske oss.

– Vi ligger ikke like godt an som vi gjorde før finanskrisen. Vi har vært ekstremt heldige og rike en stund, men det vil kanskje endre seg, sier han.

Jo Thori Lind ved UiO mener på sin side at Norge er bedre rustet enn mange andre land til å møte det som ligger foran oss, men også han tror koronakrisen vil sette sitt preg på landet.

– Vi produserer mindre for eksport, og vi produserer mindre i Norge slik at vi har mindre å forbruke. Det er en ordentlig knekk for oss og de langsiktige konsekvensene kan bli store. Levestandarden vår kan gå litt ned, arbeidsledigheten kan gå kraftig opp og vi kan få et litt fattigere Norge i andre enden.

01.04.2020
10:17
01.04.2020 10:20



Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Sissel M. Rasmussen

Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

Eirik Dahl Viggen

Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje


Flere saker